– Å ta musikkinstitusjonene ut av statsbudsjettet er et feilgrep

Denne uken har Creo levert høringssvar til NOU 2025: 7 Musikklandet.

Vi støtter ambisjonen om en helhetlig musikkpolitikk som reduserer skjevheter og styrker mangfoldet, og vi ber regjeringen sikre forutsigbare rammer som løfter hele økosystemet, fra kulturskole og frivillighet til høyere utdanning, frilansere og institusjoner.

Creo mener at ambisjonen om én prosent av statsbudsjettet til kunst og kultur må ligge fast. Forutsigbar finansiering gir arbeidsplasser, kvalitet og et landsdekkende tilbud. Dette er også vedtatt politikk i LO, og må følges opp politisk for å sikre et robust musikkliv i hele landet.

Store institusjoner trenger stabile rammer

Vi advarer tydelig mot forslaget om å ta musikkinstitusjoner ut av statsbudsjettet og gjøre dem avhengige av søkbare ordninger i Kulturdirektoratet. Store institusjoner bærer høy kunstnerisk og økonomisk risiko, de trenger stabile rammer og demokratisk forankring. Å flytte dem ut av budsjettet svekker forutsigbarheten, og kan presse innholdet i retning av målbare kriterier som ikke ivaretar kunstnerisk frihet.

– Å ta musikkinstitusjonene ut av statsbudsjettet er et feilgrep. Det vil svekke forutsigbarheten og den langsiktige planleggingen som profesjonell kunst krever. Disse institusjonene er en del av vår demokratiske infrastruktur, ikke prosjekter som skal søke om å få eksistere fra år til år, sier Geir Grønnestad, nestleder i Creo.

Feil tall gir feil politikk

Kunst som en naturlig del av læringen

Creo støtter utvalgets forslag om å styrke musikkfaget i hele utdanningsløpet, fra barnehage til lærerutdanning. Vi mener musikk – eller ett av de andre praktiske og estetiske fagene – bør være obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen for barnetrinnet, slik at alle elever møter lærere med kompetanse til å bruke kunst og musikk som en naturlig del av læringen og utviklingen. For lærerutdanningen rettet mot ungdomstrinnet bør faget være valgfritt, men med tydelig satsing på rekruttering av lærere med sterk faglig bakgrunn og interesse for de estetiske fagene.

Bedre vilkår for de DKS-utøverne

Den kulturelle skolesekken skal være møtepunktet mellom barn og profesjonell kunst. Som Norges største forbund for det profesjonelle kunst- og kulturlivet støtter Creo tiltak som styrker Den kulturelle skolesekken, men vi mener innholdet må forbeholdes profesjonelle utøvere, ikke frivillige aktører. DKS skal formidle profesjonell kunst og sikre barn og unge møter med kunstnere og utøvere på høyt faglig nivå. Samtidig ber vi om bedre vilkår for de profesjonelle utøverne, blant annet honorering for innreisedager, tillegg ved soloturneer, tydeligere regler ved sykdom og kansellering, og muligheten for midlertidige stillinger. Dette er nødvendig for å ivareta kvalitet, kontinuitet og et anstendig arbeidsliv i en av Norges mest vellykkede kulturpolitiske ordninger.

Sterkere nasjonal forankring

Kulturskolen er en grunnpilar. Vi ber om sterkere nasjonal forankring av rammeplanen, forankret som forskrift til opplæringsloven paragraf 26, tydelige deltakelsesmål og et nasjonalt kompetanseløft for lærere. Samtidig må koblingen mellom kulturskolen, grunnskolen og det profesjonelle feltet styrkes, slik at flere barn får et reelt og likeverdig tilbud.

Musikk, dans og drama i videregående opplæring må sikres som et landsdekkende tilbud. Linjene har stor betydning for rekruttering, lokalt kulturliv og ungdoms mulighet til fordypning. Fylkeskommunene må planlegge langsiktig, tåle svingninger i søkertall og unngå nedbygging av fagmiljøer som er krevende å gjenreise når de først er borte.

Fagmiljø for scenekunstmedisin

Musikk og helse må høyere på dagsorden. Vi støtter tilskuddsordninger, sosial resept og deling av beste praksis, og advarer mot avvikling av Musikkbasert miljøbehandling uten videreføring av kompetanse og struktur. Vi ber samtidig om oppbygging av et nasjonalt fagmiljø for scenekunstmedisin, og bedre forebygging gjennom hele utdanningsløpet.

Musikkterapi har solid forskning i ryggen og stor samfunnsverdi. For å sikre kvalitet og pasientsikkerhet ber vi om autorisasjon av musikkterapeuter som helsepersonell. Det vil gi tydeligere ansvarslinjer, likeverdige tjenester og bedre rekruttering til faste stillinger i kommuner og helseforetak.

Styrket kompetanse på kombinasjonsinntekter

Arbeidslivsperspektivet må inn i politikken. Feilklassifisering av utøvere som oppdragstakere der de bør være arbeidstakere svekker rettigheter og trygghet. NAV må få styrket kompetanse på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter, slik at frilansere og selvstendig næringsdrivende møtes med forståelse for sektorens særegenheter.

Et sterkt frivillig felt og gode kulturbygg er avgjørende for deltakelse og mangfold. Tilskuddsordninger bør forenkles og samordnes, akustisk egnede rom må planlegges i nye skolebygg, og det trengs en nasjonal veileder for kulturlokaler. Spillemiddelordningen for kulturbygg og Kulturrom må styrkes for å møte dagens behov.

Den digitale utviklingen krever tydelig politikk. Vi støtter en utredning av uoverdragelige vederlagsretter i strømming og ved trening av kunstig intelligens, og etterlyser tiltak som sikrer rettferdig vederlag og reell kontroll for rettighetshavere. En bred utredning av merverdiavgift på kulturområdet er også nødvendig, med særlig oppmerksomhet på konsekvenser for små aktører.

En musikerallianse vil gi frilansere større forutsigbarhet, styrke kompetanse og bidra til kontinuitet i hele feltet. Vi ber om at dette tiltaket prioriteres.