EU-regler kan påvirke inntekter for norske utøvere
Hvorvidt utenlandsk musikk er beskyttet i Norge avhenger av gjensidighet gjennom internasjonale avtaler. Siden USA aldri sluttet seg til Roma-konvensjonen, er amerikanske innspillinger ikke beskyttet i Norge. Dette er hovedkilden til Fond for utøvende kunstneres inntekter (40–50 millioner kroner årlig).
Den såkalte RAAP-avgjørelsen fra 2020 har undergravd prinsippet om materiell gjensidighet ved å gi utøvere rett til vederlag i Europa, uavhengig av forbehold om gjensidighet. Norge mener at forholdet til tredjeland faller utenfor EØS-avtalen, og har foreslått presiseringer i åndsverkloven for å bevare fondet.
Dersom en slik lovendring blir angrepet rettslig og Norge taper, eller Norge av en eller annen grunn blir nødt til å følge EU-retten på dette området, vil det nåværende grunnlaget for fondets avgift falle bort. Det er vanskelig å se hvordan fondet skal kunne overleve dette, eller finne andre grunnlag for videreføring uten nye bevilgninger over statsbudsjettet.
Heldigvis er det mange organisasjoner i Europa som mener som oss – at dette er urettferdig og må endres. Vi har derfor arbeidet opp mot EU-kommisjonen og bedt dem gjøre endringer, slik at det kan bli opp til det enkelte EU/EØS-land å selv avgjøre hvordan dette skal håndteres.
Dessverre går dette arbeidet sakte, og forsinkelsene kan få konsekvenser for artister og rettighetshavere i Europa.
Vi ber derfor nå Europakommisjonen om å få fart på arbeidet, slik at europeiske utøvere og selskaper ikke taper inntekter til land med svakere rettighetsvern.
