Godt nytt kulturår!

Den norske kulturpolitikken har over tid vært preget av bred politisk enighet om betydningen av offentlig støtte til kunst og kultur. Dette har bidratt til å bygge et mangfoldig og sterkt kulturliv, og er noe det er grunn til å være stolt av.

Samtidig er det viktig å minne om at denne politikken ikke har oppstått av seg selv. Den er et resultat av langsiktig arbeid fra kunstnere, kulturarbeidere og deres organisasjoner, som gjennom organisering og dialog har vært med på å utvikle ordninger som Kulturrådet, Statens kunstnerstipend, Fond for utøvende kunstnere, Gramo, TONO og Norwaco.

Kultur er mer enn underholdning

For Creo er det avgjørende at kunst og kultur forstås som arbeid. Et levende kulturliv forutsetter at de som skaper, formidler og tilrettelegger kunst har forutsigbare og anstendige arbeidsvilkår. Når disse vilkårene svekkes, svekkes også grunnlaget for kunstnerisk kvalitet, mangfold og tilgjengelighet. Kunst og kultur er ikke bare underholdning. Det er en del av demokratiet. Det er ytringsfrihet i praksis. Hver tone, hvert ord og hver bevegelse er en stemme i samfunnsdebatten – og et rom for menneskelig erfaring, trøst og motstand.

Viktig for samfunnet som helhet

Utviklingen i offentligheten gir grunn til bekymring. Formidlingen av kunst er blitt mindre synlig, og både kulturjournalistikken og den kunstfaglige kritikken har tapt terreng over tid. Dette påvirker ikke bare publikums møte med kunst, men også kunstneres arbeidsvilkår og kunstens plass i samfunnsdebatten. Et åpent og kunnskapsbasert ordskifte om kunst og kultur er viktig for å bygge forståelse, engasjement og tillit – og for å motvirke polarisering og forenkling.

Samtidig viser befolkningsundersøkelser at det fortsatt er bred støtte til et sterkt offentlig finansiert kulturliv. Et flertall ønsker å videreføre eller styrke støtten til kultur. Dette understreker at kunst og kultur oppleves som relevante og viktige for samfunnet som helhet.

Institusjoner som Kulturrådet spiller en sentral rolle i dette landskapet. Armlengdes avstand-prinsippet og fagfellevurdering er grunnleggende for å sikre kunstnerisk frihet og faglig kvalitet, og det er positivt at disse prinsippene nå er tydelig forankret i kulturloven. For Creo er dette viktige rammer for en kulturpolitikk som både ivaretar kunstens egenart og sikrer legitimitet i forvaltningen av offentlige midler.

Tydelig arbeidslivspolitikk

Vedtaket av en kulturpolitisk uttalelse på LO-kongressen markerer et viktig skritt i retning av å forankre kultur tydeligere i arbeidslivspolitikken. Det bekrefter at kunst og kultur er en del av arbeidslivet, og at kulturarbeideres interesser hører hjemme i den brede fagbevegelsen.

For Creo handler arbeidet framover om å videreutvikle en kulturpolitikk som kombinerer kunstnerisk frihet med trygge arbeidsvilkår, sosial sikkerhet og et organisert arbeidsliv. Dette krever samarbeid, dialog og solidaritet – både innenfor kulturfeltet og på tvers av sektorer.

Et sterkt kulturliv forutsetter at vi står sammen om å verne om ordningene som er bygget opp, samtidig som vi arbeider for forbedringer der det er behov. Solidaritet er ikke bare et ideal, men en praktisk forutsetning for å sikre et bærekraftig og inkluderende kulturliv i årene som kommer.

Vi i Creo vil fortsette å kjempe for et sterkt, uavhengig og mangfoldig kulturliv. Vi vil forsvare ytringsfriheten, bedre arbeidsvilkårene og sikre at kulturarbeidere får den anerkjennelsen og tryggheten de fortjener – i et samfunn som trenger kunsten mer enn noen gang.

Med ønske om et nytt år fylt med skaperglede, håp og solidaritet.