Hopp til innhold
LO Stat går inn i årets hovedoppgjør med to sentrale krav: likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene.

LO Stat mener at konkurrerende tariffavtaler og splittet lønnsmasse i staten fører til ulik lønnsutvikling for ellers like enkeltansatte og grupper av ansatte. I realiteten er det i dag to sett like avtaler i staten: Akademikerne og Unio på den ene siden og LO Stat og YS Stat på den andre.

– Slik kan det ikke fortsette. Det vil føre til fortsatt manglende oversikt over lønnsutviklingen, voksende forskjeller basert på hvor du er organisert og at selve frontfagsmodellen trues, sier Elisabeth Steen Onshus, leder i LO Stat.

– En av våre viktigste målsettinger som fagforening er å sikre lønnsutvikling for alle. Vi må hele tiden tenke på hvordan vi oppnår det. Hvis det er som nå, at systemet i seg selv er et hinder, må vi gjøre noe med det, legger LO Stat-lederen til.

Onshus mener at resultatet i frontfagsforhandlingene, som danner “normen” for andre tariffområder, gir økonomisk handlingsrom til å gi statsansatte et løft i årets oppgjør.

– Som alle andre kjenner også våre medlemmer at det kniper i dyrtida vi befinner oss i. Samtidig er framtidsutsiktene usikre, det er ingen gitt å si hvordan ting som prisvekst og boligrenter vil se ut det neste året. Derfor der det helt avgjørende at vi sikrer hele laget i dette lønnsoppgjøret, mener hun.

LO Stat krever at disponible midler i årets lønnsoppgjør i hovedsak gis som et sentralt generelt tillegg. De mener det gir den beste muligheten til å sørge for økt kjøpekraft, samt en utjevnende effekt som også reduserer forskjellen mellom kvinners og menns lønn.

For Creo er forbundsleder Hans Ole Rian forhandlingsleder.