Krystallnatten – en påminnelse om fagbevegelsens ansvar

Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et mørkt kapittel i Europas historie. Over tusen synagoger ble brent, butikker ødelagt, mennesker slått, drept og sendt til konsentrasjonsleirer. Krystallnatten ble begynnelsen på Holocaust, og et varsel om hvor langt et samfunn kan synke når rasisme, hat og likegyldighet får feste.

Også i Norge ble jøder forfulgt, deportert og drept. Få sto opp for dem. Fagbevegelsen, som selv var under press, gjorde ikke nok. Det må vi erkjenne. Historien forplikter oss derfor til å være tydelige i dag.

Fagbevegelsen er – og skal være – en grunnleggende antirasistisk, antifascistisk og antinazistisk bevegelse. Den er bygd på troen på solidaritet, menneskeverd og fellesskap – verdier som står i direkte motsetning til hatets ideologier. I dag må vi si tydelig fra – der altfor mange tiet den gangen.

Samtidig ser vi den ufattelige lidelsen i Gaza, der tusenvis av sivile mister livet. Å vise solidaritet med det palestinske folket handler om å stå opp mot undertrykkelse og brudd på folkeretten – ikke om å rette hat mot jøder. Fagbevegelsen må være en tydelig stemme for rettferdighet og fred, og like tydelig i sin fordømmelse av alle former for antisemittisme.

Støtten til jøder og andre minoriteter er ikke betinget av politikk eller konflikt. Den er en del av vårt ansvar for å verne om alle som rammes av diskriminering og hat. Å kjempe mot antisemittisme, islamofobi, rasisme og ekstremisme er én og samme kamp – for menneskeverd og demokrati.

Krystallnatten står som en sterk påminnelse om hva som kan skje når frykten får gro og stillheten får råde. Derfor skal vi aldri være tause.

Bilde: Et jødisk-eid butikklokale med knuste ruter og ødelagt inventar i Berlin, dagen etter Krystallnatten. November 1938. Foto: NARA (Public Domain).