Kunst og kultur må være en del av framtidens velferdskommune
I sitt høringssvar til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen etterlyser Creo en tydeligere anerkjennelse av kunst og kultur som en del av kommunenes velferdsinfrastruktur.
Utredningen legger stor vekt på forebygging, tidlig innsats, innovasjon og mobilisering av samfunnets samlede ressurser. Creo mener imidlertid at den overser mye av den infrastrukturen kommunene allerede har gjennom blant annet kulturskoler, Den kulturelle skolesekken, bibliotek, kulturhus, fritidsklubber og det profesjonelle kunst- og kulturlivet.
– Kunst og kultur er ikke et tillegg til velferdssamfunnet. Kulturarenaene bidrar hver dag til mestring, fellesskap, tilhørighet og livskvalitet, og er en viktig del av kommunenes forebyggende arbeid, sier Geir Grønnestad, nestleder i Creo.
Forebygging, folkehelse og beredskap
I høringssvaret viser Creo til forskning som dokumenterer kunstens betydning for helse og livskvalitet. Kulturdeltakelse kan bidra til mestring, sosial tilhørighet og bedre livskvalitet gjennom hele livet.
Kunst og kultur spiller også en rolle i samfunnets beredskap. Kulturarenaene skaper møteplasser, bygger tillit og fellesskap og bidrar til demokratisk motstandskraft og sterke lokalsamfunn.
Barn og unge trenger kunstfagene
Creo framhever betydningen av praktiske og estetiske fag i skolen, kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. Disse tilbudene gir barn og unge tilgang til kunstfaglig læring og opplevelser, og kan styrke motivasjon, mestring og tilhørighet.
Musikk, dans og drama i videregående opplæring er samtidig en viktig del av rekrutteringskjeden til kulturskoler, skoler, kulturhus, DKS og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Når slike tilbud reduseres eller legges ned, svekkes også kommunenes framtidige tilgang på kunstfaglig kompetanse.
Profesjonell kompetanse og frivillighet
Frivilligheten er en viktig ressurs i lokalsamfunnene, men kan ikke erstatte profesjonell kunstfaglig kompetanse. Kor trenger dirigenter, korps trenger instruktører, og kulturhus, kulturskoler og DKS er avhengige av profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere.
Kirken er også en sentral kulturarena i mange lokalsamfunn, med blant annet kirkemusikere, kor og konserter, og burde derfor hatt en tydeligere plass i utredningen.
– Skal kommunene lykkes med å forebygge utenforskap og bygge sterke og motstandsdyktige lokalsamfunn, må kunst og kultur regnes som en del av løsningen. Det krever at vi tar vare på både kulturarenaene, utdanningsløpene og menneskene som arbeider profesjonelt i sektoren, sier Grønnestad.
Dette anbefaler Creo
Creo ber regjeringen om å:
- anerkjenne kunst og kultur som en del av kommunenes velferdsinfrastruktur
- innarbeide kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, kulturhus, bibliotek og offentlige fritidsklubber som sentrale forebyggende arenaer
- styrke de praktiske og estetiske fagenes plass i grunnopplæringen
- sikre musikk, dans og drama som en strategisk del av rekrutteringen til kommunenes framtidige kulturkompetanse
- anerkjenne kunst og kultur som en del av samfunnets totalberedskap og sivile motstandskraft
- styrke rammevilkårene for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere
- inkludere kunst og kultur i framtidige forsknings-, innovasjons- og utviklingsprogrammer
- legge til rette for tettere samarbeid mellom kultursektoren og kommunale tjenester innen oppvekst, utdanning, folkehelse, helse og omsorg
Les hele Creos høringssvar til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen
