Når læreren blir en budsjettpost, taper barna
Forslaget fra Kommunekommisjonen om å avvikle lærernormen møter sterk kritikk og beskrives som et tiltak som kan få alvorlige konsekvenser for norsk skole. Creo mener at fjerningen ikke vil løse lærermangelen, men snarere legitimere underbemanning og legge ansvaret over på kommuner med allerede presset økonomi. Konsekvensen kan bli større elevgrupper, mindre oppfølging og økende forskjeller mellom kommuner.
Mange kommuner har allerede innført eller planlagt skolekutt, noe som fører til ubesatte stillinger, mindre bruk av vikarer og nedbygging av støttetjenester. Dette rammer både kjernefagene og praktiske og estetiske fag som musikk.
Lærernormen ble innført for å beskytte skolen mot kutt i perioder med stram kommuneøkonomi og sikre et minimum av kvalitet og likeverdighet. Uten denne normen risikerer man flere vakante stillinger, redusert vikarbruk og nedbygging av støttetjenester, særlig i økonomisk svake kommuner. Dette rammer også praktiske og estetiske fag som musikk, der undervisningen ofte svekkes når lærertettheten reduseres.
I tillegg vil avvikling av grunnskoletilskuddet og innlemming av øremerkede midler i rammetilskuddet forsterke ulikhetene i skoletilbudet. Samlet sett advares det mot at skolen beveger seg bort fra sin rolle som sosial utjevner og i stedet bidrar til større forskjeller i barns opplæringstilbud.
