Nye anbefalinger for arbeidstidsavtaler i kulturskolen

Creo har revidert sine anbefalinger for arbeidstidsavtaler i kulturskolen i KS. Målet er å gi tydeligere og mer praktiske verktøy for lokale parter, og bidra til mer lik praksis og bedre grunnlag for heltidsstillinger.

Presentasjon av arbeidsgruppa

Anna Elisabeth Roos, Bjørn Gisle Seter, Franziska Wika, Guttorm Strande Syrrist, Hilde Chapman, Marte Lovise Elnan Aune, Wenche Høidal Husom og Yasmin Gabrielle Rozario.

Anna Elisabeth Roos – Pedagog i Stavanger kulturskole 
Fag: Visuell kunst

Hva var din motivasjon for å delta i arbeidsgruppen? 

Jeg synes det var viktig at visuelle kunstfag var representert i gruppen.

Hva opplever du er den/de største utfordringene når det gjelder arbeidstid i kulturskolen? 

Å ha nok tid til for og etterarbeid slik at vi kan svare på rammeplanens og våre styringsdokumenters ambisjoner. Kveldsarbeid er utfordrende over tid og i full tid.

Hva er for deg det viktigste/mest relevante temaet som er behandlet i de nye anbefalingene? 

Helheten. Se arbeidstiden i perspektivet å kunne stå i jobben fulltid i et helt arbeidsliv og levere på mandatet vårt. Forløse potensialet i skolen, elevene, ansatte og faget

Hvilke tanker har du om hvordan anbefalingene kan brukes av tillitsvalgte, medlemmer og arbeidsgivere? 

Jeg håper det gjør det enklere for folk ute i felten å forstå egen arbeidstid og få gode forhold. Jeg håper det setter ord på de utfordringer på en måte som gjør det forståelig for tillitsvalgte, medlemmer og arbeidsgivere.

Franziska Wika – Tillitsvalgt Vefsn kulturskole
Fag: distriktsmusiker/musikk

Hva var din motivasjon for å delta i arbeidsgruppen?

Motivasjonen min for å delta i arbeidsgruppen har vært å være en stemme fra Nord. Jeg har arbeidet som distriktsmusiker i snart 30 år og vært tillitsvalgt i Vefsn kulturskole i mange år. Det har gitt meg meg verdifull erfaring.

Hva opplever du er den/de største utfordringene når det gjelder arbeidstid i kulturskolen?

Å være lærer i kulturskolen er ingen åtte til fire jobb. Du arbeider når elever og andre brukere av kulturskolen har fritid og barn er ferdige på skolen. Du opplever at hele dagen kan være fullt med en time her og en time der, det kan oppstå «hull» i timeplanen, noen timer på formiddagen og noen timer sent på kveld. Det kan være vanskelig å kombinere arbeidsliv med eget familieliv. Du skal være tilgjengelig for arbeidsgiver, foreldre og elever hele dagen ved siden av din egen undervisning. Du skal være en god utøver av ditt fag og et forbilde for dine elever. Det krever stor innsats i egentrening/øving som går langt ut over tilmålt arbeidstid.

Hva er for deg det viktigste/mest relevante temaet som er behandlet i de nye anbefalingene?

Alle temaer som er behandlet i arbeidsgruppen er i høyeste grad relevant og viktig for alle kollegaer i kulturskolen.

Hvilke tanker har du om hvordan anbefalingene kan brukes av tillitsvalgte, medlemmer og arbeidsgivere?
Jeg håper at arbeidsgivere ser verdien i våre anbefalinger for å ta vare på helsen til sine ansatte. For tillitsvalgte kan Creos anbefalinger være et godt verktøy i forhandlinger med arbeidsgiverne og for å bistå medlemmene. 

Guttorm Strande Syrrist – Tillitsvalgt Knuden, Kristiansand kulturskole 
Fag: kulturkarusell

Hva var din motivasjon for å delta i arbeidsgruppen? 

Arbeidstid hadde over noe tid vært en kilde til utfordringer hos oss lokalt, og de erfaringene jeg hadde fra arbeid med dette virket naturlig å ta med seg inn i en arbeidsgruppe. Da kommunen ble tvangssammenslått skulle ny særavtale om arbeidstid i en ny organisasjon bygges opp fra bunnen av, og siden det ligger veldig lite faste rammer til grunn for fordeling av arbeidstiden synes jeg det var viktig at Creo fikk tydeligere anbefalinger og ressurser for tillitsvalgte på dette området.

Hva opplever du er den/de største utfordringene når det gjelder arbeidstid i kulturskolen? 

Den største utfordringen er å få satt av tid til for- og etterarbeid knyttet til det som er lærernes kjernevirksomhet. Fordelingen mellom undervisning, planfestet og selvstendig tid er i likhet med skolen satt opp med tanke på kulturskolen som undervisningsinstitusjon, der den planfestede tiden skal brukes på en måte som sikrer kvalitet i undervisningen. Men i 2025 vil kulturskolen gjerne være mye mer, som samfunnsaktør, produksjonshus o.l. Hvis dette fører til at kulturskolelærere får flere og andre oppgaver inn i planfestet tid, uten at det skjer noe med årsrammen for undervisning, fører det enten til at kvaliteten i undervisningen går ned eller at samvittighetsfulle lærere bruker sin egen tid på å sikre et godt tilbud til elevene sine.

Hva er for deg det viktigste/mest relevante temaet som er behandlet i de nye anbefalingene? 

Definisjonen av undervisning er viktig å være bevisst på. Undervisningstilbudet en elev får i løpet av et år er ikke bare ukentlig undervisning i et fag, men også konserter, utstillinger og produksjoner, som eleven har viktig læringsutbytte av. Det er lærere som organiserer og veileder elevene gjennom dette, så noe av undervisningstiden må også settes av til det formålet.

Hvilke tanker har du om hvordan anbefalingene kan brukes av tillitsvalgte, medlemmer og arbeidsgivere? 

Når man skal diskutere dette lokalt, er det veldig nyttig å ha et malverk å ta utgangspunkt i. Det er også nyttig å minne seg på alt som faktisk tar tid i en kulturskolelærers hverdag, som det også må settes av tid til. Kulturskolelærere brenner for både faget sitt og elevene sine, og det legges nok ned mange timer gratisinnsats i kulturskolenorge på ting man ikke har tatt høyde for i arbeidstidsavtaler, enten det er rigging og rydding av undervisningsrom, reiser mellom ulike undervisningssteder, eller andre ting.

Hilde Chapman – Tillitsvalgt Bærum kulturskole 
Fag: musikk

Hva var din motivasjon for å delta i arbeidsgruppen? 

Jeg opplever at det er ekstremt mange ulike forventninger til hva en kulturskolelærer skal gjøre, fra elever, foresatte og ledelse, og at det kan være vanskelig å få tiden til å strekke til når man samtidig skal holde et profesjonelt nivå som musiker på sitt instrument. Det virket derfor interessant å kunne dykke ned i spørsmålene rundt hvordan en kulturskolelærer skal kunne disponere tiden sin. Det er ofte fristende å si ja til prosjekter som går ut over timetallet man egentlig har til rådighet, for å lage gode tilbud til elevene: Kulturskolelæreren har et helt annet press enn grunnskolelæreren når det gjelder å motivere og «holde på» elevene, siden undervisningen er frivillig, og man derfor i stor grad rekrutterer grunnlaget for sin egen stilling gjennom egen undervisning (om mange elever slutter og ventelisten forsvinner, er det lett for kommunene å kutte i stillingsprosenter).

 Hva opplever du er den/de største utfordringene når det gjelder arbeidstid i kulturskolen? 

Det er en kjensgjerning at undervisningen stort sett foregår på ettermiddags- og kveldstid, noe som vanskeliggjør et normalt familieliv. Dette er jo noe jeg alltid har visst, men det er en slags aha-opplevelse å innse at dette er ett av få yrker (kanskje det eneste?) i Norge der vi bare godtar at man ikke kan stå i 100 % stilling gjennom et helt arbeidsliv – dersom man har barn. Slik er det bare: I perioden der barna er i barneskolealder vil man rett og slett omtrent aldri se egne barn i ukedagene dersom man har 100 % jobb som kulturskolelærer, noe alle stilltiende aksepterer (andre yrker har diverse skiftordninger som skal hjelpe med dette, mens vi må jobbe deltid og frilans for å komme oss gjennom disse årene)…

Hva er for deg det viktigste/mest relevante temaet som er behandlet i de nye anbefalingene? 

Jeg synes det er viktig å belyse alle rollene en kulturskolelærer forventes å ha, og hvor viktig kulturskolen som skoleslag er for den enkelte kommune. Vi er en del av «totalberedskapen» for barn og unge, og absolutt en del av laget rundt eleven. Dersom man, i tillegg til den ukentlige undervisningen, faktisk skal kunne fungere som en inspirator, kulturbærer og alle de andre rollene som nevnes i kulturskolens nye rammeplan, er det viktig å ha tid til dette, noe jeg håper vi har vist i de ulike tekstene i anbefalingene.

 Hvilke tanker har du om hvordan anbefalingene kan brukes av tillitsvalgte, medlemmer og arbeidsgivere? 

Forhåpentligvis vil anbefalingene bli et nyttig verktøy for tillitsvalgte som skal i dialog med arbeidsgiver om disponering av arbeidstid. Det ligger ganske mye tekst der som kan brukes for å synliggjøre alt arbeidet som gjøres, som kanskje ikke alltid er så synlig for ledelse/elever/foresatte. For medlemmer kan anbefalingene kanskje være nyttige for å orientere seg i timetall og hva man kan forvente. For arbeidsgivere håper jeg at anbefalingene vil oppfattes som et ryddig dokument, komplett med «mal» og ulike timetall-forslag, slik at prosessen med å få en god arbeidstidsavtale med de tillitsvalgte vil føles enklere enn i dag?

Marte Lovise Elnan Aune – Tillitsvalgt Frosta kulturskole 
Fag: Drama, skapende skriving, musikk

Hva var din motivasjon for å delta i arbeidsgruppen? 

Jeg har vært både rektor og lærer i kulturskole og har erfart at arbeidstidsordningene kan være avgjørende for hvor godt kulturskolen fungerer.

Hva opplever du er den/de største utfordringene når det gjelder arbeidstid i kulturskolen? 

Kulturskolen kan være et kraftsenter i samfunnet, og har ofte ansatte med spesiell og bred kompetanse som kan benyttes på alle områder og nivå i en kommune. Utfordringene er å lage arbeidstidsplaner som gjør at kompetansen utnyttes godt på alle nivå, og å ta hensyn til kunstfagenes egenartede arbeidsmetoder. Som gjør at kunsten gror i hele samfunnet.

Hva er for deg det viktigste/mest relevante temaet som er behandlet i de nye anbefalingene?  

Roller som en kulturskolelærer kan ha er godt beskrevet, og de mange hensynene som er nødvendig å ta for å holde en god oversikt over arbeidstid og ressursbruk samtidig som vi fremmer arbeidslyst og kreativitet.

Hvilke tanker har du om hvordan anbefalingene kan brukes av tillitsvalgte, medlemmer og arbeidsgivere?  

Jeg tenker de kan brukes både som ramme og mal og som inspirasjon.

Yasmin Gabrielle Rozario – Tillitsvalgt Stavanger kulturskole 
Fag: dans

I foreldrepermisjon