Skolen trenger flere veier til læring

De nye PISA-resultatene er svært alvorlige. Stadig flere elever strever med lesing og matematikk. Samtidig har norsk og matematikk fått mer enn halvparten av alle de nye undervisningstimene som kom inn i grunnskolen fra 1990 til 2008. Creo mener tiden er inne for å diskutere om skolen har satset for ensidig.

Resultatene fra PISA 2025 viser en kraftig tilbakegang for norske elever. Siden 2015 har gjennomsnittsresultatet falt med 60 poeng i lesing, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet på alle de tre områdene.

Utviklingen blant de svakest presterende elevene er særlig alvorlig. Andelen elever under nivå 2 har siden 2015 økt fra 15 til 34 prosent i lesing, fra 17 til 38 prosent i matematikk og fra 19 til 29 prosent i naturfag. I lesing presterer hele 41 prosent av guttene under nivå 2.

Den norske PISA-rapporten har et metodisk forbehold fordi flere norske elever enn vanlig ble utelatt fra undersøkelsen. I alt ble 10,4 prosent av elevene ekskludert. Dette er over grensen på fem prosent i PISAs tekniske standarder. Forskerne vurderer samtidig at resultatene trolig ville vært noe svakere dersom disse elevene hadde deltatt.

Mer av det samme er ikke nok

Når resultatene i lesing og matematikk faller, er den politiske ryggmargsrefleksen ofte å kreve enda mer norsk og matematikk. Men skolen har allerede fått langt flere undervisningstimer.

Skoleforsker Elise Farstad Djupedal har i doktorgradsarbeidet sitt ved NTNU kartlagt endringer i grunnskolens fag- og timefordeling. Forskningen hennes viser at undervisningstiden økte med 1 359 timer fra 1990 til 2008. Målt i timer tilsvarer det to skoleår. Av de nye timene gikk 751 til norsk og matematikk.

Djupedal mener denne utviklingen har bidratt til en smalere og mer ensrettet kunnskapspolitikk, der målbare ferdigheter i lesing, skriving og regning har fått en dominerende plass, mens praktisk, estetisk og yrkesfaglig kunnskap har fått en mer uklar posisjon.

Forskningen hennes dokumenterer ikke at timetallsøkningen har forårsaket nedgangen i PISA-resultatene. Den viser derimot tydelig hvordan skolens innhold og prioriteringer har endret seg.

Dette betyr ikke at norsk og matematikk er mindre viktige fag. Gode ferdigheter i lesing og regning er helt avgjørende. Men utviklingen viser at flere timer alene ikke er noen garanti for at elevene lærer mer. Da må vi også våge å diskutere innholdet i skolen, undervisningsformene og hvordan elevene faktisk har det.

Riksrevisjonen konkluderte i juni 2026 med at Kunnskapsdepartementet mangler tilstrekkelig informasjon om hvorvidt økningene i timetall og endringene gjennom Fagfornyelsen har styrket opplæringen i grunnleggende ferdigheter.

Det er oppsiktsvekkende. Skolen er blitt utvidet betydelig, men vi vet for lite om effekten av de omfattende endringene som er gjennomført.

Elevenes liv kan ikke skilles fra læringen

Tilmann von Soest, professor ved Universitetet i Oslo, peker i NRKs omtale av PISA-resultatene på at vi må se resultatene i et større perspektiv. Skal vi forstå hvorfor skoleprestasjonene faller, må vi også se på hvordan ungdom har det sosialt og psykisk.

Dette er et viktig perspektiv. Elever er ikke bare mottakere av undervisning. De er hele mennesker. Trivsel, tilhørighet, motivasjon og muligheten til å oppleve mestring er en del av forutsetningene for læring.

Da blir det for enkelt å svare på dårlige resultater med mer av det samme.

De praktiske og estetiske fagene må styrkes

Creo mener skolen trenger et bredere kunnskapssyn og flere veier til læring. Elever lærer på ulike måter. Noen trenger å skape, bygge, spille, bevege seg, samarbeide og løse konkrete oppgaver for å finne motivasjon og oppleve mestring.

De praktiske og estetiske fagene er ikke et avbrekk fra den egentlige læringen. De er en essensiell del av skolens kunnskapsgrunnlag og samfunnsoppdrag. Musikk, kunst og håndverk og praktiske fag må styrkes både i timeantall, med å sikre kompetente lærere og via kompetanseheving, og at skolene har riktig utstyr og tilpassede lokaler.

Samtidig har disse fagene fått en mindre relativ plass i skolen. NOU 2025:7 viser blant annet at musikkfagets andel av grunnskolens samlede timetall har falt fra 5,5 til 4,7 prosent siden 1974. Det er en relativ nedgang på nær 15 prosent. Dette skyldes først og fremst at det samlede timetallet har økt, uten at musikkfaget har fått en tilsvarende vekst.

Kommunene kan i dag omdisponere inntil ti prosent av timene i hvert fag til andre fag eller særskilte tverrfaglige aktiviteter. Elevene skal fortsatt få minst 90 prosent av det nasjonalt fastsatte timetallet i hvert fag, og omdisponeringen må vedtas som lokal forskrift.

Erfaringene med den tidligere femprosentregelen viste at omdisponeringen særlig gikk ut over de praktiske og estetiske fagene, mens norsk, matematikk og engelsk fikk tilført flest timer. Det framgår av forarbeidene til den nye opplæringsloven. Vi har foreløpig ikke tilsvarende dokumentasjon om hvordan dagens tiprosentregel blir brukt.

Creo mener derfor at de praktiske og estetiske fagene må styrkes og beskyttes mot å bli salderingsposter i skolen.

PISA-resultatene beviser ikke at flere praktiske og estetiske fag alene vil snu utviklingen. Men de viser tydelig at dagens retning ikke har gitt de resultatene vi trenger. Derfor må vi være åpne for andre undervisningsformer, et bredere kunnskapssyn og en skole der flere elever får mulighet til å lykkes.

Skolen trenger flere veier til læring.