Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026

Sittende regjering la onsdag 14. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. De forskjellige departementenes budsjettforslag blir nå fordelt til Stortingets forskjellige fagkomiteer. Der er det nå anledning til å melde seg på til komitehøring, og til å sende inn skriftlige innspill.

Vi i Creo kommer til å både sende inn til, og møte i, flere komiteer, flere av oss er også med andre organisasjoner i deres møter med de forskjellige komiteene.

Komiteene vil så diskutere og forhandle om regjeringens forslag. Siden vi nå har en mindretallsregjeringen er regjeringen avhengig av å få med flere partier for å sikre ett flertall, og i dagens politiske situasjon er det representanter fra AP, SP, Rødt, MDG og SV som må komme fram til en budsjettenighet før midten av desember en gang. De forskjellige komiteene avgir sine innstillinger på forskjellige datoer, og så skal alle de igjen diskuteres i plenum (med alle representantene i Stortingssalen) etter det igjen.

Som beskrevet ovenfor er regjeringen avhengig av flertall på Stortinget, og mulighetene for å endre på budsjettforslaget er så absolutt til stede. Hadde sittende regjering vært en flertallsregjeringen hadde derimot sjangsene for endring vært betydelig mindre. Vi i Creo har derfor prioritert noen saker som både er viktige for våre medlemmer, og på områder der vi anser sannsynligheten for gjennomslag for å være til stede.

Det er alltid krevende å prioritere hva vi ønsker å ta med inn i slike komitehøringer, og det er begrenset med tid man får med komiteen. Det vanlige er tre minutter på hver organisasjon. Komiteene får også svært mange innspill, på et meget bredt saksfelt, og de må gjøre mange og vanskelige avveininger. Noen innspill er også av en slik art at komiteen ikke kan – eller ønsker – å ta stilling til den. Andre forslag fra organisasjonene kan også bli gjort om til et anmodningsvedtak eller til en komitemerknad.

Noen av våre innspill er også innspill som kan være krevende å få gjennomslag for dette året, men som vi mener er av en slik art at komiteen må både minnes på, og oppfordres til, å jobbe videre med, gjerne sammen med oss.

Creos innspill til Stortingets familie- og kulturkomite

Kulturens andel av statsbudsjettet

Siden 2005 har de rød-grønne partiene hatt et mål om å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til en prosent. Og senest nå i vår vedtok LOs kongress at «minst en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur». Vi i Creo har regnet på denne prosenten siden 2006, etter samme modell. Den var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter våre beregninger var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %.

I saldert budsjett for 2025 var den på 0,829%. I årets forslag er den på 0,818 %, altså en nedgang på 0,011 prosentpoeng.

Musikerallianse

I 2021 fikk vi i Creo tildelt 1 million kroner til å utrede en Musikerallianse. Denne utredningen ble overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet 20. mai 2022. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 bevilget Stortinget så 3 millioner kroner til oppstart av en slik allianse.

12. september i 2022 fikk vi i Creo brev fra Kultur- og likestillingsdepartementet med beskjed om at vi får tildelt et engangstilskudd på 3 millioner kroner til formålet for 2023. Derfor har vi nå etablert organisasjonen Musikeralliansen AS. Alliansen har ansatt daglig leder, styret er i full gang, og de er nå klare til å utlyse de første stillingene.

En slik allianse er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Stortingets flertall anerkjenner Musikeralliansen og alliansemodellen. Musikeralliansen bidrar til å styrke frilanskunstnere på musikkfeltet og imøtekommer kunst- og kulturfeltets behov for fleksibilitet. Hele musikkfeltet drar nytte av kompetansetilbudet. Den vil også være en sikring av fremtiden for mange norske fremtredende og sentrale musikere. Vi merker godt at interessen og forventningene til Musikeralliansen øker dag for dag.

Stor er derfor både overraskelsen og skuffelsen da det i departementets forslag til budsjett for 2025 ikke er satt av midler til videreføring av Musikeralliansen. Vi finner det merkelig at et flertallsvedtak på Stortinget våren 2023 – om en oppstart av en musikerallianse – ikke blir fulgt opp av angjeldende departement. Vi setter derfor vår lit til Stortinget og:

• Vi ber om at det avsettes minst 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til dette tiltaket.

Vi er også overrasket og skuffet over at Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA) har fått kutt i sin bevilgning, og ber om at Stortinget reverserer dette kuttet. Skuda har vist seg å være en svært vellykket satsing i sitt felt, og har gjennom alle år hatt bred støtte på Stortinget.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

Mange institusjoner står i en krevende økonomisk situasjon, blant annet som følge av Solberg-regjeringens “ABE-kutt”, og av at inntektene ikke holder tritt med konstnadsveksten. For å motvirke konsekvensene for arbeidsplasser og publikumstilbud er det både nødvendig og viktig å øke bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene utover generell prisstigning. Overordnet er vi derfor svært fornøyd med årets budsjettforslag, som ser ut til å holde tritt med lønns- og prisvekst. Men vi er bekymret for kuttet på 8,1% i bevilgningene til Arktisk Filharmoni. Her må Stortinget finne midler slik at aktiviteten ved vårt nordligste (og verdens nordligste) profesjonelle orkester kan opprettholdes på dagens nivå.

Norsk kulturfond

Det foreslås en liten økning i bevilgningen til Norsk kulturfond på 1,73%. Dette er langt under pris- og lønnsvekst, og i motstrid til økningen i søkertall vi har sett over tid. Dette ligger klart under pris- og lønnsvekst, og står i kontrast til den betydelige veksten i antall søknader de siste årene.

• Creo ber regjeringens budsjettpartnere sørge for en substansiell økning i bevilgningen til Norsk kulturfond. Kulturfondet er avgjørende for det frie feltet, og et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv i det hele landet.

Opphavsrett

Kunstnernes – både utøvernes og skapernes – rettigheter til egne åndsverk og utøverprestasjoner er under stadig press. Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett. Spesielt må utviklngen av KI og de konsekvensene dette kan ha for de skapende og utøvende kunstnerne, og for publikum, sees på spesielt.

• Retten til rimelig vederlag må sikres, blant annet ved å støtte opp om de kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo. Fond for utøvende kunstneres rolle i norsk kulturliv må sikres.

Regionale kulturfond

Regjeringen skriver i statsbudsjettet under Kultur- og likestillingsdepartementet: «Regjeringen etablerte i 2025 en ny ordning for regionale kulturfond. Ordningen foreslås videreført med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2026.»

Da ordningen ble innført i 2025, var bevilgningen på 75 millioner kroner.

• Creo er derfor skuffet over at regjeringen nå foreslår en så tydelig reduksjon i midlene til de regionale kulturfondene – et tiltak som nettopp skulle styrke kulturlivet i hele landet. Fondene var ment å gi økt handlingsrom og bedre forutsetninger for lokale og regionale kulturaktører, og kuttet står i skarp kontrast til målet om et sterkt og mangfoldig kulturliv i hele Norge.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet under Kultur- og likestillingsdepartementet: «Regjeringen foreslår en satsing på 10 mill. kroner til dans.» Creo ser svært positivt på at regjeringen foreslår en satsing på dans. Det er et viktig signal om at dansefeltet blir tatt på alvor, og at man ønsker å legge til rette for utvikling, produksjon og formidling av dans i hele landet.

Samtidig er 10 millioner kroner en beskjeden satsing sett i lys av behovene i feltet. Skal dans som kunstform bevares og videreutvikles, må regjeringen være mer fremtidsrettet og sikre sterkere og mer stabile rammer. En robust satsing på dans handler ikke bare om kunstnerisk virksomhet, men også om å ivareta et mangfold av uttrykk, tradisjoner og kulturarv som er en viktig del av Norges felles kulturliv.

Creos innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite

Styrket sosialt sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende

Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Vi er derfor svært glade for at det 1. januar i fjor kom endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som bidrar til å sikre riktig klassifisering av kunstnere og kulturarbeidere, og få bukt på den ulovlige oppdragsvirksomheten. Når flere fremover blir riktig klassifisert som arbeidstakere vil dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Men; det hjelper lite å ha et lovverk hvis det ikke etterleves. Som del av Regjeringens arbeid med å styrke arbeidsmiljølovgivningen, mener Creo det er avgjørende at myndighetene også sikrer en etterlevelse av lovendringene.

Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil måtte ansettes fast eller midlertidig i ulike virksomheter. Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett.

Vi er derfor svært skuffet over at regjeringen i budsjettframlegget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver at «Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar».

Dette er – etter vårt syn – ett brudd på løftene fra den forrige regjeringsplattformen, der Arbeiderpartiet lovet å «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Selvstendig næringsdrivende og frilansere er også arbeidsfolk, og vi i Creo er veldig overrasket over at spesielt Arbeiderpartiet ikke anerkjenner denne delen av norsk arbeidsliv.

• Creo mener at de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere må bedres, og at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2026 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Creo ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. FAFO-rapporten “Rettssikkerhet for personer med kombinasjonsinntekter” viser tydelig hvilke utfordringer denne gruppen står overfor i møte med NAV.

• Et eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.

Styrking av arbeidstilsynet

Regjeringa øker budsjettet til Arbeidstilsynet i kampen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Creo ser positivt på at Arbeidstilsynet styrkes, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører.

• Som en del av regjeringens «storrengjøring» mener Creo derfor at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

Innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite

Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole. I dette arbeidet er Norsk kulturskoleråd den mest sentrale aktøren, og deres arbeid må styrkes ytterligere.

Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Regjeringen har i Stortingsmelding 34 (2023-2024) varslet et større fokus på en mer praktisk og variert skole, det er vi i Creo glade for. Men dette må følges opp av praktisk politikk. Det blir for oss derfor noe spesielt når det nå sies fra regjeringen av “Lærarar med god kompetanse er det aller viktigaste for motivasjonen og læringa til elevane”, mens det samtidig er både lovlig og vanlig at lærere i de praktiske og estetiske fagene på trinn 1 til 7 ikke har utdanning i disse fagene.

• Det må derfor innføres kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.

Fra 2025 ble det innført vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler, blant annet ved å gå ned fra seks til tre ulike finansierings-kategorier for høyere utdanning i Norge. Det sies at endringene ikke i seg selv skulle øke eller redusere bevilgningen til hver institusjon. Men alle nye studieplasser framover vil heretter bli finansiert med et langt lavere beløp. For eksempel så vil en plass ved Norges musikkhøgskole (NMH) bli grunnfinansiert med ca. 93 000, i stedet for dagens sats på ca. 206 000. Dette innskrenker drastisk NMHs handlingsrom til å utvikle nye studier – med for eksempel større sjangermangfold, integrering av ny teknologi og styrket satsing på musikk og helse, i møte med arbeidslivets behov. Det vil også gjøre det svært vanskelig – om ikke umulig – å utvide antall studieplasser innenfor musikkterapi, ett fagfelt det er stor etterspørsel etter i både utdanningssystemet og – ikke minst – i helsevesenet.

Denne endringen er også den direkte foranledningen til at Akademiet for Scenekunst ved Høyskolen i Østfold ble lagt ned, og at kirkemusikerutdanningen ved NTNU ble lagt på is.

• Creo er svært bekymret for fremtiden til de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene, og ber komiteen ta et særlig hensyn den helt avgjørende rollen disse institusjonene spiller i norsk kultur- og samfunnsliv. Vi ber derfor komiteen vedta midler til å gjenopprette studier som er blitt lagt ned som følge av denne endringen.

Innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite

Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. I budsjettet for 2025 ble bevilgningene til FMUS økt med 10 millioner kroner. Det var vi i Creo svært glade for, og vi håpet at dette var et uttrykk for en videre styrking av Forsvarets musikk. En styrking som vil oppfylle ambisjonene om å opprettholde kvaliteten, samt gjøre FMUS til en attraktiv arbeidsplass for musikere, i tråd med Forsvarets langtidsplan, vedtatt av et enstemmig Storting.

Forsvarets musikk har levd under uvisshet og ustabile forhold i mange år. Det gjør økningen i de økonomiske rammene ekstra gledelig. Samtidig vil vi minne om at det er strukturelle utfordringer i FMUS sin organisering som bidrar til usikkerhet og dårlig forutsigbarhet for korpsene.

Regjeringen foreslår en bevilgning til Forsvarets Musikk over kulturbudsjettet på kr. 36.660.000. Dette er en økning på 9%.

• Creo er glade for at regjeringen følger opp styrkingen av Forsvarets Musikk i tråd med intensjonene i Forsvarets langtidsplan.

I Utenriksdepartementets budsjett er det en egen post for støtte til tiltak for å fremme norsk kultur i utlandet, fremme norske perspektiv og strategiske interesser og øke interessen for og kunnskapen om Norge og norske forhold. Denne er dessverre kuttet fra 42 millioner i fjor til 32 millioner i år. I en tid med stor internasjonal uro behøves mer, og ikke mindre, satsing på kulturutveksling og samarbeid.

• Creo ber komiteen om å minst justere kap 115, post 70 til 42 millioner kroner.