Noteark
Som medlem i Creo får du gratis juridisk bistand i saker om opphavsrett, enten du er involvert som utøver, tilvirker eller komponist/låtskriver/tekstforfatter.

Opphavsretten, slik den i Norge er nedfelt i åndsverkloven – opprinnelig vedtatt av Stortinget 12. mai 1961, er det rettslige og økonomiske fundamentet for de fleste skapende og utøvende kunstnere innenfor musikkfeltet. Opphavsretten er også av stor betydning for andre aktører i bransjen, som tilvirkere (plateselskap), musikkforlag og kringkastere.

Som utøver nyter du først og fremst vern etter åndsverklovens kapittel 2, som gir deg enerett til å råde over din framføring, både når det gjelder opptak, kringkasting og annen utnyttelse. I klartekst betyr dette at den som ønsker å spre dine prestasjoner til andre enn den krets du direkte opptrer for, må innhente ditt eksplisitte samtykke. Et slikt samtykke, en såkalt overdragelse av utøverens enerett, bør selvsagt ha sin pris.

Som til tilvirker (eier av mastertape) har du en lovfestet enerett til å utnytte innspillingen.
Utøvere og tilvirkere opprettet i 1989 et felles selskap, Gramo, som innkrever, forvalter og utbetaler vederlag for kringkasting og annen offentlig framføring av fonogrammer.

Som komponist/låtskriver/tekstforfatter nyter du vern etter flere bestemmelser i åndsverkloven, og igjen er det eneretten til å råde over egne verker som er sentral. Denne eneretten kan eventuelt overdras til et musikkforlag.
Komponister og tekstforfattere har sitt forvaltningsselskap TONO, hvor også musikkforleggerne er representert.

Krenkelse av opphavsretten
Ditt rettsvern som utøver, tilvirker eller opphavsperson kan krenkes på ulike måter. Som utøver kan du for eksempel oppleve å bli utgitt på plate uten å ha gitt samtykke til det. Som tilvirker risikerer du at innspillingen din spres av noen som ikke lovlig har ervervet retten til det, og som opphavsperson kan du oppleve at andre kopierer ditt verk (plagiat). Både utøvere, tilvirkere og opphavspersoner kan bli utsatt for at rettighetsbelagt materiale brukes i uønskede sammenhenger. Som medlem i Creo får du gratis juridisk bistand i denne type saker, enten du er involvert som utøver, tilvirker eller komponist/låtskriver/tekstforfatter.

Les deg opp
Introduksjon til opphavsretten, skrevet av professor dr. juris Olav Torvund, kan trygt anbefales. Den finnes også som podcast!

Forvaltningsorganisasjonen Norwaco har en oversiktlig side om opphavsrett.

Verk i det fri
Åndsverk («verk» i kortform) – som en låt, en bok eller en film – er beskyttet av åndsverkloven mot bruk i offentligheten for en viss periode (åvl. § 2 gis en liste over åndsverk). Beskyttelsen gis for å sikre opphaver (den som har laget låta, filmen eller boka) et salgsfortrinn i hele kunstnerens levetid og i 70 år etter at vedkommende er død (åvl. § 11).Det betyr at arvingene til opphaver arver rettighetene til verket. Hvis noen vil bruke verket i vernetiden må de få tillatelse fra opphaver eller arvingene (åvl. § 3). Etter at verket er i det fri derimot, kan alle bruke det offentlig. Du kan også sette sammen deler av verket inn i ditt eget, uten å spørre noen (bearbeidelse eller sammensatt verk). Det er riktignok noen grenser mot å vansmekte verket (åvl. § 108), men vanlig respektfull bruk av det kan alle gjøre. I denne interessante bloggen skriver professor Olav Torvund, som også har dyp innsikt i musikk, om noen musikkverk som er i det fri fra i år, og som alle da kan bruke inn i sine egne komposisjoner eller spille offentlig uten å betale for det. Les fra den innsiktsfulle bloggen her: Fri fra 2022 | Olav Torvunds blogg