Lønns- og arbeidsvilkår
Aktuelle fagartikler
Annethvert år forhandles både lønn og avtaler, årene imellom er det kun lønnen som er oppe til forhandling. I år forhandler vi bare lønn, og da har vi et såkalt mellomoppgjør.
Uansett forhandler vi innenfor det som kalles frontfagsmodellen, en modell som er unik for oss her i Norge. Denne måten å tenke helhetlig lønnsvekst og lønnsutvikling på ble etablert allerede på 70-tallet, basert på den såkalte Aukrust-modellen. Det er da ikke tegner og forfatter Kjell Aukrust den er oppkalt etter, men broren til Kjell; Odd Aukrust. Målet med modellen er et konkurransedyktig næringsliv og lav inflasjon. Et av de mest sentrale elementene i denne teorien er skillet mellom konkurranseutsatte næringer og skjermede næringer..
Ansettelser i statlige virksomheter følger det såkalte kvalifikasjonsprinsippet. «Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes.» Dette følger av § 3 i lov om statens ansatte.
Sivilombudet mottar årlig mange klager på ansettelser i offentlig sektor.
Ombudet har samlet de viktigste trinnene i ansettelsesprosessen i et veiledningshefte. Det grunnleggende prinsippet i stat og kommune er kvalifikasjonsprinsippet, hvilket innebærer at søkeren som er best kvalifisert for stillingen, skal få tilbud om den.
Hva skal til for at arbeidsgiver kan gå til oppsigelse? Oppsigelse kan være begrunnet av forhold ved virksomheten eller på grunn av forhold ved den statsansatte.
Arbeidsgivers styringsrett er et begrep mange har hørt om eller vært i befatning med i arbeidslivet. Både som ansatt og tillitsvalgt kan man møtes med påstander om at en beslutning ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett og at man derfor ikke har rett til å påvirke og medbestemme. Men hva er egentlig styringsretten, og hvor langt strekker den seg?
Arbeidsmiljøloven har flere bestemmelser som regulerer spørsmål om fortrinnsrett. En av disse er arbeidsmiljølovens § 14-3, som regulerer fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling.
Dersom du får innkalling til drøftelsesmøte jf aml § 15-1, må du ta situasjonen på største alvor. Er du kalt inn til møte med arbeidsgiver etter denne paragrafen, er det stor fare for at du er i ferd med å miste hele eller deler av jobben.
Tvisteløsningsnemda er et uavhengig forvaltingsorgan som avgjør tvister etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. I den enkelte sak settes nemda med en leder/nestleder og to faste medlemmer som er oppnevnt etter forslag fra arbeidslivets hovedorganisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Kulturskolelærere jobber til svært ulike tidspunkt, og mange har mye av sin undervisning på ettermiddager, kvelder, helger og høytidsdager. I denne artikkelen har vi samlet det som er relevant av lover og sentralt avtaleverk i KS i forhold til arbeidstid og arbeidsplan.
Er du permittert som følge av koronaviruset, kan du ha rett til dagpenger på lik linje med andre permitterte.
LO Stat arrangerer fortløpende kurs for medlemmer i Stat og Spekter området:
Arbeidstid og arbeidsfri – definisjoner
Arbeidsmiljølovens (Aml.) definisjon av
- Arbeidstid: Den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren.
- Arbeidsfri: Den tid arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren (Aml. § 10-1 (1 og 2)). Dette er særlig viktig å merke seg dersom man har deltidsstilling i kirken og annet arbeid i tillegg.
Daglig og ukentlig arbeidstid
Aml. § 10-8 bestemmer at
- Arbeidstida skal ikke overstige 9 timer per dag.
Hovedtariffavtalens (Hta.) kapittel 1 § 4.2.2 bestemmer at
- Den ukentlige arbeidstida skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer når man arbeider minst hver 3. søndag.
- Går du med ønsker eller planer om å utvide din formelle kompetanse?
- Har du bachelor i kirkemusikk og ønsker master?
- Har du annen musikkutdanning og ønsker å påbygge denne med tilleggsutdanning som gir deg grunnlag for å fungere som kirkemusiker?
I denne artikkelen drøftes hva som skal til for at kompetanseutvikling fører til lønnsøkning
Flere av våre medlemmer har behov for å få veiledning og rådgivning fra NAV. Dette kan være fordi man har opplevd avlysninger, har blitt permittert, har spørsmål rundt omsorgspermisjon eller lignende. En ting som er viktig å vite i kontakt med NAV er at man i folketrygdloven skiller mellom begrepene «frilanser» og «selvstendig næringsdrivende».
Hvordan er egentlig reglene når det kommer til bruk av andres musikk? Hva gjelder på en konsert, eller under en innspilling? Er det lov å gjøre endringer i andres låter? Hva gjelder når du bruker deler av en annens verk i din egen låt?
Selvstendig næringsdrivende kan ha krav på dagpenger så lenge de har hatt et ansettelsesforhold de siste 36 månedene, og kan dokumentere at det ikke er reell drift i sitt selskap.
Hva skjer hvis du blir syk? Eller får trillinger? Kanskje mister jobben?
I dette videoforedraget gir Espen Eldøy en innføring i sykepenger, foreldrepenger og dagpenger, med særlig fokus på selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Avtale, faktura, purring, inkassovarsel og utleggsbegjæring..
I en arbeidshverdag som musiker er det en del av jobben å stå i forhandlinger med flere forskjellige oppdragsgivere gjennom et arbeidsår.
Hvilke spilleregler gjelder egentlig i en forhandlingssituasjon? Hvordan går du frem for å oppnå det du ønsker, og hvilke praktiske ferdigheter kreves av deg som forhandler?
I denne guiden går advokatfullmektig i Creo, Espen A. Eldøy, gjennom grunnleggende forhandlingsteknikker og strategier..
Du har kanskje hørt om arbeidsrettssaker som føres i ulike rettsinstanser, som tingretten, lagmannsretten, Høyesterett og til og med Arbeidsretten. Noen ganger virker det som om de samme sakene følger flere ulike rettsspor. Men hvordan henger dette egentlig sammen?
Det hele dreier seg om noe som kalles det «tosporede system», som innebærer at noen arbeidsrettslige tvister kan bringes inn både for de alminnelige domstolene og Arbeidsretten.
Etter det såkalte «ufravikelighetsprinsipp» skal arbeidsgiver behandle uorganiserte arbeidstakere (tilnærmet) likt med organiserte arbeidstakere når det gjelder lønnsvilkår. Bakgrunnen for ufravikelighetsprinsippet er, sett fra arbeidstakersiden, særlig at arbeidsgiver ikke skal kunne lønne uorganiserte arbeidstakere høyere enn de som er organisert. Men også at arbeidsgiver ikke skal velge å ansette uorganiserte ved å kunne lønne disse lavere enn organiserte arbeidere.
Men en viktig begrensning for «ufravikelighetsprinsippet» er at dette kun er et avtalebrudd mellom tariffpartene. Det er ikke et brudd på den uorganiserte sine juridiske rettigheter som kan forfølges av den enkelte. Dette er sikker jus, og det har også Diskrimineringsnemnda nylig fastslått i to avgjørelser, se mer lengre ned i nemdas uttalelse:
Diskrimineringsnemda har presisert diskrimineringsvernet for uorganiserte arbeidstakere
Vern mot diskriminering er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 13.