Akutt behov for bedre sosiale rettigheter

Bakgrunn

Som oppfølging av Meld. St. 22 (2022–2023) «Kunstnarkår», har Arbeids- og inkluderingsdepartementet bedt om ytterligere innspill om utfordringer knyttet til sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Mangelfull kunstnermelding

Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.
Vi ser derfor svært positivt på at det 1. januar 2024 trer i kraft endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som vil bidra til at flere vil ansettes som arbeidstakere, og med dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett.

Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt. Det er derfor avgjørende å sikre denne gruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett.

Creo er derfor skuffet over at «Kunstnarkår» ikke har kommet lenger i å foreslå konkrete løsninger. Arbeids- og inkluderingsdepartementets skal i tiden fremover arbeide videre med disse utfordringene, og Creo vil fortsette med å være aktiv pådriver for at våre medlemmer skal få bedre rettigheter enn mange har i dag.

Akutt behov for bedre sosiale rettigheter

Creo har i vårt innspill vært svært konkret på våre medlemmers behov. Creo mener at:

• Sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) må økes til 100 prosent fra 17. sykedag.
• Det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning.
• Det må utredes en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende tilsvarende dagpenger som tar hensyn til kunstnerøkonomien.
• For å finansiere utvidede sosiale rettigheter bør det utredes, og vurderes å innføre, en oppdragsgiveravgift
• Det må arbeides videre med å løse kunstnere og kulturarbeideres pensjonsutfordringer og manglende tjenestepensjonsrettigheter. En god start vil være å innføre tjenestepensjonsrettigheter på alle arbeidsstipend, jf. prinsippet om pensjon fra 1 dag og 1 kr.
• Det bør innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt. Dette for å motvirke den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser.
• Det bør opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter
• NAV bør i større grad kunne tilby kurs og foredrag i de nevnte gruppenes sosiale rettigheter, også i anledning relevante bransje- og fagforumer (konferanser, seminarer osv).
• Informasjonen på NAVs hjemmesider bør tilpasses grupper som ikke faller inn under en «A4 kategori», men har en kombinasjon av inntektsformer.

Erfaringene fra pandemien, beskrivelsene av realitetene for kunstnere i «Kunstnarkår», samt ulike forskningsrapporter og undersøkelser, bekrefter alle det samme; det er et akutt behov for å sikre selvstendige kunstnere og kulturarbeidere et bedre sosialt sikkerhetsnett enn de har i dag.

Uten kunstnere og kulturarbeidere som kan leve av kunsten har vi ikke et kulturliv. Å satse på kunstnerøkonomien er derfor et av de viktigste grepene regjeringen kan gjøre for å nå sine kulturpolitiske ambisjoner.

Les Creos innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet