Brudd i statsoppgjøret

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

– Dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for. Vi mener vi viste vilje til å finne fram til en løsning i forhandlinger, men at motparten ikke gjorde det samme. De ville åpenbart til Riksmekleren også i år. Og da får vi ta turen dit, sier Steen.

Det er ikke størrelsen på ramma det strides om. Frontfaget danner malen, og LO Stat er tilhenger av denne modellen fordi de mener at den tjener både medlemmer og landet. Utfordringene dukker opp når totalrammen skal fordeles. Og da er det først og fremst spørsmålet om sentrale generelle tillegg kontra lokal fordeling det strides om.

– Jeg sa da disse forhandlingene ble innledet at det er helt avgjørende at årets mellomoppgjør gir reallønnsvekst for medlemmene og en tilsvarende lønnsutvikling som i arbeidslivet ellers. LO Stat mener at dette best oppnås ved at disponible midler gis som et sentralt generelt kronetillegg. Det kravet vendte staten tommelen ned for, sier hun.

– Statens primære ønske er at det meste av disponible midler skal forhandles lokalt. All erfaring viser at dette gir større ulikhet. Noen grupper får solid uttelling på bekostning av de som allerede tjener minst. Også arbeidet for likelønn blir vanskeligere. Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier hun.

Meklingen innledes 6. mai, og har utløp 27. mai ved midnatt.