Kunst og kultur er mer enn underholdning

LOs kongress hadde i dag besøk av statsminister Jonas Gahr Støre, som innledet med en gjennomgang av den aktuelle politiske situasjonen.

I den påfølgende debatten benyttet Creos forbundsleder, Hans Ole Rian, anledningen til å rette blikket mot kulturens rolle i totalberedskapen. Han minnet statsministeren om kunstens og kulturens avgjørende betydning for ytringsfriheten, demokratiet – og for vår samlede forsvarsevne og motstandskraft:

Ja Jonas, vi lever i en urolig tid. Mange av verdiene vi har kjempet for – og trodd var urokkelige – blir nå utfordret. Ikke bare i fjerne land, men også her hjemme. For første gang på flere generasjoner er krigsfare et reelt tema i vår del av verden. Forsvaret ruster opp, og ordet beredskap er ikke lenger bare et begrep i ordboka – det er blitt en del av virkeligheten, både militært og sivilt.

Dere som styrer her i landet oppfordrer oss til å lagre vann, hermetikk og knekkebrød. Bra! Men hva med den ikke-materielle beredskapen? Hva med beredskapen for samhold, demokrati og ytringsfrihet?

Forsvarssjefen sa det selv under Arendalsuka i fjor: Vi bygger motstandskraft gjennom kulturen. Kultur binder oss sammen. Kultur gir oss fellesskap, identitet og forsvarsvilje. Nettopp derfor er kultur nå en del av Totalberedskapsrapporten.

Kunst og kultur er ikke bare underholdning – det er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, demokratiet og ytringsfriheten. Kunstnere utfordrer makt, setter ord på det usagte og skaper rom for refleksjon.

Vi ser nå stadig flere angrep på ytringsfriheten, både i media og i kulturlivet. Det skremmende er at dette ikke bare skjer i autoritære regimer – det skjer også i land vi tidligere anså som solide demokratier.

Vi ser det i Ungarn og Polen. Vi ser det i Tyskland. Og nå – senest i USA, hvor president Trump innsatte seg selv som styreleder for Kennedy Arts Center. Resultatet? Noe av det første som skjedde var at en konsert med et skeivt kor ble avlyst.

Det er å sammenligne som om du Jonas skulle avsatt styrelederen på Nasjonalteateret, oppnevnt deg selv som styreleder og tatt av plakaten stykker du ikke syntes passet med din politikk og ideologi. Absurd? Ja, med dette skjedde i USA, landet som dannet det første moderne demokratiet.

Og dette er dessverre ikke isolerte hendelser. Det er en trend – en politisk utvikling der kunst, kultur og frie ytringer blir målskiver. Og vi vet hva som skjer når ytringsfriheten svekkes. Når kunsten knebles, er demokratiet i fare.

Og Norge er ikke immun. Vi kan ikke være naive. Hvis vi skal sikre et sterkt, uavhengig kulturliv, må vi stå sammen. Vi må heve stemmen. Vi må kreve respekt for kunstnerisk frihet. Vi må forsvare ytringsfriheten – hver eneste dag.

Og til det trenger vi en regjering og en statsminister som skjønner alvoret, som slår ring rundt ytringsfriheten, og som er villig til å investere i beredskap, og da også de delene av beredskapen som favner bredere enn de rent materielle.