Creos kommentarer til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019

Regjeringens forslag til kulturbudsjett er på omtrent 19,9 milliarder kroner. Den store økningen skyldes i hovedsak at NRK heretter skal finansieres over statsbudsjettet med en foreslått bevilgning på om lag 6,4 milliarder kroner. Unntar en denne posten er økningen på Kulturdepartementets budsjett på 850 millioner kroner. Det innebærer ifølge Regjeringen en økning på omtrent 6,7 % opp fra saldert budsjett for 2019. Trekker en fra beregnet lønnsvekst på 3,6% blir den reelle økningen på 3,1%.

Etter våre beregninger utgjør utgiftene til kulturformål i forslaget til statsbudsjett nå 0,904 prosent av totalbudsjettet. For inneværende år er tallet 0,899 prosent. Om mediepolitikken unntas blir tallene 0,859% for 2020 og 0,844% for inneværende år.

– Det er i så fall en gledelig nyhet, sier forbundsleder Hans Ole Rian, etter flere år med en reell nedgang i kulturbudsjettene ser det ut som Kulturminister Trine Skei Grande har bedre gjennomslag i Regjeringen nå i år enn i fjor.

Liten nedgang i Norsk kulturfond
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på litt over en milliard kroner til Norsk kulturfond i 2020. Det er en økning på 26 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 2,6 %. Men justert for lønns- og prisvekst utgjør det en realnedgang på omtrent en prosent.

– Det er trist at fjorårets lille økning her ikke blir fulgt opp i år, men at vi nå ser en realnedgang, sier Rian. – Vi i Creo hadde håpet at denne viktige posten kunne blitt justert opp, det ser det ikke ut til at den er.

Det har den siste tiden også vært diskutert hva som skjer når de etablerte scenekunstkompaniene faller ut av dagens støtteordninger. Det ble ikke bevilget friske midler til fondet for å løse denne situasjonen. – Den kommende scenekunststrategien må finne løsninger for denne problemstillingen, sier Rian. – Vi får bare håpe at det ikke er for sent.

Nye stipendhjemler
Regjeringen foreslår å etablere 32 nye arbeidsstipendhjemler og fem nye langvarige stipend for kunstnere, i tillegg til en økning på stipendstørrelsen med 3,2% – Flere stipender er svært positivt, men det må sikres at hjemlene fordeles slik at ikke enkelte kunstnergrupper kommer uforholdsmessig dårlig ut. Dette er ikke kunstnerstøtte, dette er kulturutvikling og investering i det framtidige kulturlivet i Norge.

Mer til Balansekunst og LDO
Balansekunst får 2,3 millioner kroner til arbeidet for et mer likestilt og mangfoldig kunst- og kulturliv. – Det er viktig, og et tydelig signal fra Trine Skei Grande at metoo-kampanjene i kulturlivet har blitt lagt merke til, sier Rian.

LDO har fått et utvidet ansvar, og myndighet til å behandle saker som omhandler seksuell trakassering. Veilednings- og hjelpetilbud til personer som utsettes for seksuell trakassering skal også styrkes og utvikles.

Institusjoner på stedet hvil, men nytt opera- og museumsbygg i Kristiansund
Bevilgningene til både nasjonale institusjoner og regionale/landsdelsinstitusjoner har økt med henholdsvis 2,9% og 2,55%. For de fleste orkestrene og teatrene er den reelle økningen likevel negativ, dette hovedsakelig på grunn av ABE-reformen. Dette på tross av at institusjonenes antall forestillinger, konserter, formidlingsaktivitet og publikumsbesøk har økt, både hjemme og på turné.

For eksempel får Operaen en reell nedgang på 0,6%, mens Trondheim symfoniorkester må tåle en reell nedgang på omtrent en prosent. «Ostehøvelkuttene» vil nå også ramme flere ettersom Kulturdepartementet for 2020 legger til grunn de samme innsparingskravene for tilskuddsmottakere som for statlige virksomheter.

– Det er svært gledelig at Operaen i Kristiansund omsider gis midler til nytt hjem i egnede lokaler. Dette har vært et stort behov i en årrekke.

Dette prosjektet vil sikre nye, samlokaliserte lokaler for både Operaen i Kristiansund AS og Stiftelsen Nordmøre museum. Begge er institusjoner som mottar årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet, og begge har uttrykt betydelige behov for nye, moderne lokaler. Det nye bygget ligger i Kristiansund sentrum og vil i tillegg inneholde arealer for kulturskole og bibliotek. Hele byggeprosjektet har en kostnadsramme på 690 mill. kroner, men den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskuddet har en kostnadsramme på 450 mill. kroner. Prosjektet forventes å gi både operaen og museet økt kapasitet og kvalitet, bredere og mer variert tilbud, samt økt produksjon og styrket publikumskontakt.

Regionreformen
Det ser heldigvis ut til at en helhetlig plan for mulige endringer av forvaltningsnivå for kulturinstitusjonene vil bli lagt fram for Stortinget. Endelig beslutning om konkrete oppgaveoverføringer og budsjettkonsekvenser vil legges frem for behandling i budsjettproposisjonene for 2021. – At Stortinget både får, og tar, ansvar for dette mener vi er avgjørende for en god og forsvarlig nasjonal kulturpolitikk, sier Rian.

Tilfredsstillende budsjett for kirken.
Den statlige delen og den kommunale delen av budsjettet er tilfredsstillende. For våre medlemmer er overføringene til kommunene viktigst. En god kommuneøkonomi er avgjørende for finansieringen av stillinger i fellesrådene og midler til kirkemusikk. Samlet tilsvarer bevilgningene til stat og kommune en økning noe over kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst kommende år. Reformene i Den norske kirke krever økonomiske ressurser og vi hadde sett at det var tatt mer høyde for dette. For våre medlemmer som har kirken som arbeidsplass var den såkalte rentekompensasjonsordningen viktig.  Her betaler staten rentene for lån til vedlikehold og investeringer, og gir med dette en verdifull håndsrekning til kommuner som ville ta i et tak for å sette kirkene i stand. Resultatet av ordningen ble at det økende forfallet bremset opp, og fra 2005 til 2009 ble den gjennomsnittlige tilstanden for alle kirkene noe bedre. Det er bra at denne ordningen er videreført, men dette henger samtidig nøye sammen med kommuneøkonomien. Dessverre ser vi ikke noe til kulturministerens varslede satsing på middelalderkirken i årets budsjett.

Ingen styrking av praktisk-estetiske fag eller kulturskoler
Tidlig i høst kom regjeringens nye strategi for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen, barnehagen og lærerutdanningen. Det var i utgangspunktet positiv lesing – gode mål, både styrking av fag, innhold, kompetanse og rekruttering. Dessverre følges ikke dette opp i forslaget til neste års statsbudsjett. Om regjeringen ønsker å styrke kompetansen hos lærerne, og bruke kulturskolelærere i mer utstrakt grad – hvorfor foreslår de da ikke at man kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet»? Og om regjeringen ønsker høyere kvalitet på lærerne som underviser praktiske og estetiske fag, hvorfor foreslår de ikke de samme kompetansekravene i disse fagene som i de andre grunnskolefagene? Det ville ha vært en naturlig konsekvens når målet er høyere kompetanse hos lærerne, og en bedre skole for alle elevene, og en naturlig konsekvens av det de selv sier om at «Regjeringa har som mål at alle lærarar skal ha fordjuping i faga dei underviser i, og vil halde fram med satsinga på vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar». Vi i Creo foreslår derfor at det snarest settes i gang et Kunstfaglærerløft, der lærerne som underviser i praktiske og estetiske fag, og elevene som skal undervises i disse fagene, får det fokus de fortjener.

Norsk kulturskoleråd blir tilgodesett med 26,2 millioner kroner til kulturskoleutvikling via statsbudsjettet i 2020 – om regjeringas budsjettforslag blir realisert. Dette er samme beløp som kulturskolerådet mottar fra staten i inneværende år, noe som innebærer en nedgang i støtten, juster for lønns- og prisvekst.

Ingen reversering av kutt i Forsvarets musikk
Det ble til at alle fem musikkorpsene i Forsvarets musikk videreføres og finansieres. I budsjettforslaget for 2020 finansieres 48,7 mill. kroner av utgiftene til Forsvarets musikk over Kulturdepartementets budsjett.

– Det er positivt at det foreslås at alle våre fem forsvarskorps videreført, sier Rian, men siden det ikke legges opp til en økning i bevilgningene vil det nok ikke være rom for å reversere tidligere kutt i antall musikere.

– Det er også positivt at regjeringen nå varsler at de ikke kommer til å pålegge kommuner og fylkeskommuner å bidra med driftsstøtte til Forsvarets musikk. Det ville i så fall etter vårt syn kunne føre til kutt i korpsenes budsjetter, eller en vanskelig situasjon for andre på kommunenes/fylkeskommunenes allerede trange kulturbudsjetter.

Øker støtten til Talent Norge
Talent Norge tildeles 39 millioner kroner fra årets statsbudsjett. Dette tilsvarer en økning på om lag 2.5 millioner kroner. – Midlene går til talentutvikling innenfor forskjellige kunstarter, og er et viktig bidrag til vårt framtidige kunst- og kulturliv, sier Rian.

Nok engang betydelige kutt i UDs kulturmidler
I budsjettforslaget kutter Utenriksdepartementet nok en gang i sin post 70 til kultur med 10,2 millioner kroner, en reduksjon på nærmere 27%. Denne posten er nå på 48,5 millioner, mens vi i budsjettet for 2011 var langt over 100 millioner. Mer enn en halvering, og det uten å regne inn lønns- og prisvekst på disse åtte årene. – Dette var – og er – en viktig satsing, sier Rian. – Ikke bare for de kunstnerne som fikk midler til turneer utenlands, men også til fremme av norsk kultur og norske interesser verden over. Dette er ikke greit og henger også dårlig sammen med det som var varslet som en felles strategi mellom KUD og UD for internasjonal kultursatsning.

For lav kompensasjon for privatkopiering
Etter at ny åndsverklov ble vedtatt i fjor, ble to nye rettighetshavergrupper inkludert i privatkopieringsordningen. Selv om det er lagt opp til en svak økning av denne posten, er det heller ikke i år tatt høyde for at det nå er flere rettighetshavergrupper som midlene skal fordeles mellom. Konsekvensene av dette er at hver enkelt rettighetshaver får lavere vederlag enn tidligere – Creo mener at dette ikke tilfredsstiller åndsverklovens krav om rimelig vederlag.