Samlet oversikt over alle krisetiltak, per 27. mars

Prop = Regjeringens forslag til krisetiltak 13. mars. Prop. 52 S (2019 – 2020) og Prop. 53 LS (2019–2020)

Forlik = Politisk enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt  (heretter omtalt som partiene) om første fase av økonomiske tiltak for å håndtere korona-pandemiens konsekvenser for Norge  Pr. 16.03.2020 kl. 08.45  

Finanskom = finanskomiteens innstilling 19. mars om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Prop 27. mars = Regjeringens forslag til krisetiltak 27. mars. Prop. 67 S (2019 – 2020)

 

24. mars  Pressemelding Statsministerens kontor, Helse- og omsorgsdepartementet

• Tiltakene mot koronavirus videreføres: Regjeringen viderefører alle tiltakene som er iverksatt for å bekjempe utbruddet av koronavirus i Norge frem til over påske, til og med 13. april.

 

27. mars: Prop 67 S: foreløpige beregninger av hva krisen koster

• Anslåtte endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd for 2020 som følge av økonomiske tiltak og endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner. NB! Svært usikre anslag.

 

 

Tilstrekkelige midler til krisehåndtering i første linje

Finanskom

• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at samfunnskritiske funksjoner og andre offentlige instanser som skal håndtere de praktiske konsekvensene av korona-pandemien, som kommuner, helsevesen og Nav, sikres nødvendige ressurser for å kunne håndtere oppgaven.»

 

Permittering

Prop

• Redusert arbeidsgiverperiode fra 15 til to dager ved permittering, samt fjerning av ventedagene.
• Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger for permitterte reduseres fra 50 pst. til 40 pst.

Forlik

• Full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag tre til 20.

 

21. mars – mindretallsinnstilling (Prop. 57 S (2019–2020) og Prop. 58 LS (2019–2020), S-delen)

• Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rødt For å unngå usikkerhet og unødvendig tap av verdifull kompetanse, mener disse medlemmer at regjeringen bør vurdere å benytte lovhjemmel om å utvide maksimal permitteringslengde fra 26 til 52 uker i forskrift.
• Videre viser disse medlemmer til gode erfaringer fra oljekrisa med å styrke ordningen med bedriftsintern opplæring og andre kompetansehevende tiltak i permitteringstiden.

Dagpenger for permitterte pga koronakrisen:

Forlik

• Inntektsgrensen reduseres fra 1,5G til 0,75G.
• Kompensasjonsgraden øker til 80 pst. for inntekt opp til 3G og 62,4 pst. av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden

20. mars pressemelding ASD

• Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Ikrafttredelse er 20. mars.

23. mars pressemelding Arbeids- og sosialdepartementet

• Regjeringen framskynder oppheving av særregler slik at permitterte får dagpenger i påsken. Forskriften er nå endret slik at dagpenger under permittering blir utbetalt som vanlig også ved høytider. Dagpengene utbetales for fem dager per uke, selv om stønadsdagene faller på en helligdag.

Lærlinger:

Forlik

• Lærlinger som mister lærlingplassen forbindelse med virusutbruddet skal gis en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen.

Finanskom

• Stortinget viser til vedtak nr. 389, mandag 16. mars 2020, om å gi lærlinger inntektssikring, og presiserer at dette også skal ha virkning for lærlinger som blir permittert.

Prop 27. mars

• Regjeringen arbeider med å opprette en midlertidig inntektssikringsordning for lærlinger som blir permittert eller mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet.

 

Dagpenger

27. mars pressemelding Arbeids- og sosialdepartementet

• Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned.
• Med nye regler forlenges dagpengeperioden for dem som var i ordningen før 1. mars 2020 midlertidig til og med 30. juni 2020. For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden.
• Personer på AAP kan i dag fortsette å motta arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder i perioden som arbeidssøker. I denne ekstraordinære situasjonen, kan det bli utfordrende for denne gruppen å skaffe arbeid innenfor stønadsperioden på seks måneder. For å ta hensyn til dette, får mottakere av arbeidsavklaringspenger som per 29. februar 2020 hadde mindre enn fire måneder igjen av stønadsperioden etter folketrygdloven § 11-17, forlenget stønadsperioden fram til og med 30. juni 2020.

 

Omsorgspenger

Forlik

• Doble ordningen med omsorgspenger. Doblingen gjelder alle, også enslige forsørgere og de med omsorg for barn med særskilte behov.
• Redusere arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til tre dager.
• Ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag fire, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Finanskom

• innføre rett til å overføre omsorgspenger til den andre foresatte for foresatte i familier der personer på regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner og nøkkelpersonell, og som må jobbe som følge av pandemien

 

Sykepenger

Forlik

• Redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til tre dager.
• Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis sykepenger fra dag tre av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler.

 

Selvstendige og frilansere

Forlik

• Midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 pst. av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med dag 17 etter at inntektsbortfallet inntraff.
• Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis sykepenger fra dag tre av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler.
• Ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag fire, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

 

Pensjon

Prop

• Endring i pensjonsreglene slik at løpende alderspensjon ikke faller bort eller reduseres ved frivillig eller beordret tjeneste for helsepersonell i forbindelse med virusutbruddet.

 

Kompetanse

Prop

• Forsterket støtte til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring i bedrifter som rammes av virusutbruddet, gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene.

Finanskom

• Fylkeskommunene må kunne nyttiggjøre seg av BIO-midlene (bedriftsintern opplæring) og sørge for at de raskest mulig kommer arbeidstakerne til gode.
• I tillegg ber Stortinget regjeringen ta initiativ til et trepartssamarbeid som inkluderer fylkeskommunene og utdanningsinstitusjonene, samt arbeidslivets parter, om å gi mennesker som står i fare for å bli permittert eller er permittert, tilgang på relevant utdanning og opplæring. Arbeidsløse og andre som står utenfor arbeid bør også vurderes som målgruppe. Fylkeskommune er tett på det lokale arbeidslivet og kan spille en viktig rolle i dette. Tiltak som pekes på er:
  • Tilgjengeliggjøring av nettundervisning fra voksenopplæring/VGO, Universiteter. Høgskoler og fagskoler
  • Ekstraordinær finansiering av både tilbydere av utdanning og opplæring, samt bedrifter, kanalisert via fylkeskommunene, og universitets- og høyskolesektoren, for eksempel gjennom Diku.
  • Utvikling og styrking av bransjeprogrammene for flere bransjer
  • Lempelser på krav og regelverk som kan avlaste NAV og åpne for kombinasjon av dagpenger og utdanning
  • Lempelser på krav og regelverk for å gi fylkeskommunene større muligheter for å støtte opplæringstiltak i bedriftene.

26. mars pressemelding Kommunaldepartementet

• Virksomheter som må foreta større omstillinger, kan søke om bedriftsintern opplæring av egne ansatte (BIO-midler) for å unngå oppsigelser. I 2020 var det opprinnelig satt av 55 millioner kroner til bedriftsintern opplæring. Tilskuddet er nå økt til 105 millioner kroner.

 

Kommuner

Prop

• Økt bevilgning av skjønnsmidler med 250 mill. kroner i 2020 til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet.

Finanskom

• Kommunene og fylkeskommunene må kompenseres for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.
• Kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, avlastningstiltak for familier med stor omsorgsbelastning, barnevernet og krisesentrene skal sikres forsvarlig drift.

Prop 27. mars

• De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet, vil bli betydelige. På nåværende tidspunkt lar det seg ikke gjøre å tallfeste konsekvensene. Det er ikke et akutt likviditetsbehov i kommunesektoren nå. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommune-sektoren av virusutbruddet, og regjeringen vil da komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere tiltak for kommunene.
• Redusert aktivitet i økonomien vil påvirke skatteinngangen i 2020 negativt, med betydelige konsekvenser for kommunesektoren. Kommunene og fylkeskommunene vil få et direkte inntektstap som følge av bortfall av brukerinntekter i flere sektorer. Dette gjelder i særlig grad barnehage og SFO i kommunene, og kollektivtrafikk i fylkeskommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil ha behov for økt kapasitet som følge av virusutbruddet og flere kommuner opplever nå merutgifter særlig til smittevernutstyr og bruk av helsepersonell. Dette vil inngå i den helhetlige vurderingen av kompensasjonen av kommunene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020

 

Helse

Prop

• For å sikre at helsemyndighetene har tilstrekkelige virkemidler til å håndtere situasjonen har regjeringen utløst fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven.
• Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil få økte kostnader knyttet til bl.a. økt beredskap, analyse av prøver og pasientbehandling. Det gis fullmakt til at det kan pådras uforutsette og nødvendige utgifter for å bidra til at befolkningen får tilgang til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr, samt trygge nødvendig kapasitet av laboratorieanalyser uten bevilgningsmessig dekning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger på et senere tidspunkt, for å sikre at aktiviteten kan opprettholdes ut året.

Finanskom

• Sykehusene må sikres tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsette og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.
• Det må sikres tilstrekkelige midler for Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

 

Bedrifter og bransjer

Skatt og avgift

Prop

• Endring i skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.
• Endring i skattereglene slik at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt.

Forlik:

• Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020.
• Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020.
• Redusere lav momssats til 8 pst. Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.
  • Prop 57 S 20. mars: Lav sats for merverdiavgift reduseres fra 12 til 8 prosent i perioden fra og med 20. mars 2020 til 31. oktober 2020. Lav sats for merverdiavgift omfatter persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer.

Prop 27. mars:

• I denne proposisjonen foreslår regjeringen at den lave satsen i merverdiavgiften settes ned med enda én prosentenhet, til 7 pst. Endringen foreslås å tre i kraft 1. april 2020 og vare til og med 31. oktober

Finanskom

• Vil ha en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon for virkningene av korona-pandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgift.
• For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner.

Prop 57 S 20. mars

• Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august 2020. Utsettelsen omfatter også lønnsdelen av finansskatten.

Kredit og garantier:

Prop

• Låne- og garantiordningene i Innovasjon Norge kan avhjelpe situasjonen for bedrifter som får likviditetsproblemer. Innovasjon Norges lavrisikolåneordning, innovasjonslåneordning og garantiordninger vurderes å være de mest aktuelle i en situasjon der bedriftene skulle få midlertidige utfordringer med likviditet.
• Midlene til låneordningene er i liten grad bundet opp, og tilgjengelige rammer vil være store. Lavrisikolåneordningen har en ramme på 2,5 mrd. kroner, mens innovasjonslåneordningen har en ramme på 1,4 mrd. kroner. Vekstgarantiordningen vil, gjennom samarbeid med private banker, kunne gi utlån på opp til om lag 1 mrd. kroner i 2020.

15. mars: pressemelding fra Finansdepartementet om Regjeringens forslag til garantier og lån

• 100 milliarder i garantier og lån for å hjelpe kriserammede bedrifter.
• Statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter.
• Gjenoppretter Statens obligasjonsfond.

 

Prop 57 S 20. mars:

• Den statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter får en garantiramme på 50 mrd. kroner. Det gis 90 prosent statsgaranti på hvert lån. Samlet lån til hver bedrift er maksimalt 50 mill. kroner.
• Statens obligasjonsfond gjenopprettes for å styrke tilgangen til kreditt for norske selskaper og bidra til et velfungerende marked for kredittobligasjoner. Folketrygdfondet vil stå for den operative gjennomføringen. Ordningen får en ramme på 50 mrd. kroner.

Forlik:

Stortinget vil utover dette be regjeringen:

• Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

Finanskom

• Mindretallet (hele opposisjonen) foreslo å utvide vekstgarantiordningen, gjennom at staten dekker en tilstrekkelig stor andel av bankenes risiko for likviditetslån til små og mellomstore bedrifter.
• Videre foreslo mindretallet å sikre garantiordninger for utvidet kreditt for bedriftene i reiselivet.
• Mindretallet ville også legge til rette for at alle lån i Innovasjon Norge fryses midlertidig. Det vil si at bedriftene skal kunne få avdragsfrihet for sine lån uten at det påløper renter og omkostninger for dette.
• Mindretallet ba også regjeringen sikre at utlåns- og tilskuddsrammene i Innovasjon Norge styrkes og at de gjennom risikolån og forsterka tilskuddsordninger i større grad kan bidra til å sikre bedriftenes behov for bedret likviditet ut ifra den situasjonen som nå er. Dette bør i størst mulig grad skje sammen med banker/finansinstitusjoner.

23. mars pressemelding Nærings- og fiskeridepartementet

• Innovasjon Norge setter ned rentene med 1 prosentpoeng på lavrisikolån og 1,25 prosentpoeng for risikolån. Renteendringen gjennomføres for nye lån fra 23. mars og for løpende lån fra 15. april. De vil tilby avdragsutsettelse, og en rekke prosesser er forenklet for at det skal bli enklere å utnytte Innovasjon Norges låne- og tilskuddsrammer. I tillegg økes oppstartlån fra maksimalt 1,5 millioner kroner, til 2 millioner, uten at det stilles økte krav til kausjon eller egenkapital.

Prop 27. mars

• Statens obligasjonsfond, er også gitt en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Ordningen er rettet mot større norske selskap. Mange bedrifter i Norge er større enn de som omfattes av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter, uten at de har tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet. Regjeringen jobber nå med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En utvidelse fastsettes i forskrift, og må godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av neste uke.
• Gründere og unge vekstbedrifter Det foreslås i denne proposisjonen en rekke tiltak som har til hensikt å nå ut til bredden av selskap som rammes av virusutbruddet, herunder selskap i oppstartsfasen. Det er viktig for norsk økonomi at gründere og unge vekstbedrifter, ikke faller mellom ordningene som opprettes. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen økte tilskudd på 3,1 mrd. kroner under Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Samtidig foreslås det 1 mrd. kroner i økt investeringskapital i Investinor Videre foreslås rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning økt med 1,6 mrd. kroner og tilhørende tapsavsetning på 720 mill. kroner.
• Kommunalbanken Koronavirusutbruddet har skapt stor uro i kapitalmarkedene, der behov for økt likviditet har ført til salg av lett omsettelige verdipapirer. Norske kommuner finansierer seg i betydelig grad i verdipapirmarkedene. Denne gjelden må refinansieres når verdipapirene forfaller. Enkelte kommuner har slitt med å få refinansiert sine lån, og dette bidrar til ytterligere stress i markedet. Frem til og med juni 2020 forfaller verdipapirer utstedt av kommunene på om lag 37 mrd. kroner. For å legge til rette for at markedene fungerer best mulig, og for å unngå at kommunenes refinansiering av verdipapirer med kort løpetid bidrar til å forsterke stresset i markedene, foreslås det å øke egenkapitalen i Kommunalbanken med 750 mill. kroner

Eierskap

Finanskom

• Flertallet: AP, SP, SV, FrP, Rødt: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.
• I tillegg foreslo et mindretall (hele opposisjonen): Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sikre nasjonalt og spredt eierskap gjennom låne- og støtteordninger.

Utbytter og lønn i selskaper som omfattes av statlige krisetiltak

• Hele komiteen: Understreker at staten nå legger til rette for å bruke betydelige ressurser for å hjelpe norske bedrifter gjennom krisen i forbindelse med korona pandemien. Legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak, som for eksempel statlig garanti for lån, statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser under lånets løpetid ikke henter ut utbytter fra selskapene til privat forbruk. Legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser til ansatte. Når staten stiller opp for selskapene legges det til grunn at det vises lønnsmoderasjon.
• Mindretallet: (hele opposisjonen) ønsker at selskaper som mottar statlig garanti for lån, tilbud om statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser på statlige låneordninger om å forplikte seg til å sette en maksimumsgrense for godtgjørelse til ansatte i konsernledelsen og andre ledende ansatte i 2020 og 2021, eksempelvis gjennom et krav om nullvekst.
• Mindretallet: (hele opposisjonen) vil at det skal settes en grense for utbetaling av utbytte for selskaper som mottar statlig garanti for lån, tilbud om statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser på statlige låneordninger under lånets løpetid.

Dekking av faste kostnader

27. mars pressekonferanse Finansdepartementet + Næringsdepartementet

• Regjeringen foreslår å opprette en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Ordningen skal være enkel både å benytte og administrere, og utformes slik at det tar kort tid fra søknad er sendt til pengene er på konto. Ordningen vil ha et omfang på 10-20 milliarder kroner per måned, avhengig av hvor mange bedrifter som kommer til å benytte seg av den.

Forskning

Prop 27. mars

• Forskningsrådet har tatt flere initiativer for å hjelpe næringslivet, blant annet redusert saksbehandlingstid for Skattefunn-søknader.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling med 250 mill. kroner for å opprettholde forskningsbasert omstilling og innovasjon. Engangs-bevilgningen skal bidra til å opprettholde FoU-aktiviteter i hele bredden av næringslivet. For å redusere risikoen for at pågående prosjekter avsluttes som følge av virusutbruddet, vil Forskningsrådet blant annet kunne øke den statlige støtteandelen innenfor rammen av statsstøtteregelverket.

 

Luftfart

Prop

• Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften for flygninger som finner sted i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020.
• Midlertidig oppheving av samtlige lufthavnavgifter til og med 30. juni 2020.

Forlik

Stortinget vil utover dette be regjeringen:

• Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.
• Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter.

18. mars: pressemelding fra Næringsdepartementet:

• Regjeringen gir transportbransjen midlertidig unntak fra konkurranselovens forbud mot å samarbeide, som følge av korona-epidemien. Det betyr blant annet at SAS og Norwegian nå kan samarbeide om rute-tilbudet.

Finanskom

• Flertallet: (AP, SP, SV, FrP) «Stortinget ber regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter for differansen mellom bortfall av inntekter og bortfall av kostnader på FOT-rutene som følge av korona-pandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene forskuddsbetales hver måned inntil videre.»
  • Prop 57 S 20. mars: Kjøp av innenlandske flyruter hvor det ikke er grunnlag for kommersiell drift, 1 000 mill. kroner.
• Et mindretall (AP, SP, SV og Rødt) foreslo også å midlertidig frita flyselskapene for alle lufthavnavgifter i perioden fra 1. januar 2020 og inntil videre, og at regjeringen fremmer forslag om nødvendig kompensasjon av Avinor i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

19. mars: pressemelding Nærings- og fiskeridepartementet

• Ap, Høyre, FrP, Sp, Venstre og KrF er blitt enige om å foreslå en statlig lånegaranti på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. Tiltakene skal bidra til at selskapene kan få tilgang til finansiering i markedet. Partiene er også enige om å sikre et minimumsnivå i flytilbudet i Norge.
• Det foreslås å etablere en statlig lånegaranti på til sammen 6 milliarder kroner. Av disse er 3 milliarder rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder mot SAS og resterende 1,5 milliarder mot Widerøe og øvrige flyselskaper.
• Garantiordningen vil bli organisert gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Staten bidrar med 90 prosent av garantien forutsatt at eksterne banker, kredittinstitusjoner eller andre kommersielle motparter stiller med resterende 10 prosent.
• Det stilles krav til selskapenes soliditet for å kunne benytte seg av lånegarantien. For selskaper som ikke hadde en egenkapitalandel på minst 8 prosent ved slutten av siste kvartalsrapportering før koronakrisen, må de finansielle kreditorene frafalle renter og utsette avdrag i 3 måneder for å få tilgang til garantiene. Disse selskapene må i løpet av perioden også gjennomføre tiltak for å forbedre balansen ytterligere.
• SAS og Widerøe tilfredsstiller egenkapitalkravet. For Norwegian blir det stilt til rådighet en umiddelbar fasilitet på 300 millioner kroner. Når og hvis selskapet oppnår lettelser i renter og avdrag fra kreditorene, vil det stilles til rådighet ytterligere 1,2 milliarder kroner. De siste 1,5 milliarder kronene vil stilles til rådighet når selskapet har forbedret soliditeten til et tilfredsstillende nivå.
• Garantiordningen er avhengig av godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA.

20. mars prop 57 S

• Regjeringen ønsker å bidra til at nordmenn på reise i utlandet kommer seg trygt hjem til Norge. Staten vil dekke dokumenterbare merkostnader ved å opprettholde enkelte avganger flyselskapene ellers ville innstilt, for å fly nordmenn på reise hjem inntil 31. mars 2020.
• Det kan oppstå behov for at norske myndigheter må dekke et uforutsett transportbehov knyttet til frakt av medisinsk utstyr og smittevern mv. Det foreslås derfor at staten anskaffer flyberedskap fra flyselskapene om å stille slik kapasitet til disposisjon for innenlands og utenlands behov.

 

Vei og tog

Finanskom

• Vil ha forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferjer for en avgrenset periode.

Prop 27. mars

• Regjeringen foreslår å redusere takstene på riksveiferjer med 20 pst. i perioden 1. april – 30. juni. Det anslås at forslaget vil redusere billettinntektene med om lag 50 mill. kroner, gitt siste trafikkanslag fra Statens vegvesen. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner
• Kjøp av persontransport med tog Regjeringen har iverksatt strakstiltak for å opprettholde togtilbudet inntil videre. For å bidra til togselskapenes likviditet er det iverksatt umiddelbare tiltak. Jernbane-direktoratet utbetaler fullt vederlag på rutene basert på ordinær ruteplan, mens togselskapene kan tilpasse kapasiteten til transportbehovet, i samråd med direktoratet. Dette bidrar til å dekke opp for deler av inntektsbortfallet hos selskapene. Bane NOR utsetter også innbetaling av kjøreveisavgift for å gi togoperatørene bedre likviditet.

 

Sosiale ytelser

Forlik

• Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.
• Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.

Finanskom

• Bostøtte: forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene skal ikke gå til fradrag i bostøtten.
• Sosialhjelp: komiteen viser til at regjeringen vil legge frem forslag om å innføre en hjemmel i sosialtjenesteloven som pålegger kommunene å yte inntektssikring for selvstendig næringsdrivende der de får hjemmel til å se bort fra de vanlige kravene om å først bruke oppsparte midler mv.

Prop 27. mars

• Bostøtte: Det vil trolig bli noe økt forbruk av bostøtte som følge av at en del husstander midlertidig vil ha lavere inntekt enn vanlig. Regjeringen har foreløpig ingen forutsetninger for å anslå hvor stor en ev. merutgift kan bli. Bostøtten er en regelstyrt overslagsbevilgning. Det er i denne omgang ikke foreslått å endre reglene, og merutgiftene vil være en ren anslagsendring

 

Norges Bank

Beslutninger tatt 13. mars:

• Styringsrenten reduseres med 0,5 prosentenheter til 1 pst.
• Ekstraordinære F-lån til bankene.
• De siste ukene har det vært betydelig uro i finansmarkedene. Risikopåslagene i det norske pengemarkedet har steget markert. For å sikre at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrentene, tilbyr Norges Bank ekstraordinære tremåneders F-lån så lenge det er nødvendig. Det gis full tildeling i F-lånene, til en rente som tilsvarer den gjeldende styringsrenten.
• (F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til flytende rente og gitt løpetid.)

19. mars

• Styringsrenten reduseres med 0,75 prosentenheter til 0,25 prosent
• Etablering av midlertidige dollar-likviditetsordninger mellom sentrale sentralbanker.
• Pressemelding: De siste dagene har det vært ekstraordinære forhold i markedet for norske kroner, og endringene i kronekursen har vært historisk store. På bakgrunn av dette vurderer Norges Bank løpende om det er behov for at Norges Bank skal intervenere i markedet ved kjøp av norske kroner.
• Grunnet markedssituasjonen de siste dagene vil Norges Bank fra 19. mars 2020 legge ut ytterligere ekstraordinære F-lån i norske kroner.

 

Finanssektoren

Kapitalbuffer:

• Norges Bank ga 13. mars råd om at motsyklisk kapitalbuffer reduseres til 1 pst.
• Finansdepartementet besluttet samme dag å følge Norges Banks råd om å sette ned det motsykliske kapitalbufferkravet for banker fra 2,5 til 1 pst med umiddelbar virkning.

Overskuddsdisponering i finanssektoren

15. mars: brev fra Finanstilsynet til banker og forsikringsselskap

• Finanstilsynet forventer at styrene i foretakene revurderer overskuddsdisponeringen som følge av krisen og den økonomiske usikkerheten framover. Tilsynet skriver at det er viktig at bankene er i stand til å bære betydelige utlånstap som kan oppstå i tiden framover, og samtidig har god evne til å yte ny kreditt til kredittverdige kunder og til å gi betalingsutsettelser til kredittverdige kunder som får likviditetsproblemer.

25. mars pressemelding fra Finanstilsynet

• Finanstilsynet foreslår at Finansdepartementet fastsetter en forskrift om at overskudd for 2019 i banker og forsikringsforetak inntil videre holdes tilbake. Etter Finanstilsynets vurdering er det nå viktig at norske banker og forsikringsforetak ikke gjennomfører disposisjoner som svekker soliditeten. Foretakene bør derfor inntil videre ikke betale ut utbytte eller foreta andre utdelinger av overskudd.

26. mars brev fra Finansdepartementet

• Finansdepartementet har i dag sendt brev til Finanstilsynet om finansforetakenes disponering av overskudd for 2019, som svar på et brev fra Finanstilsynet om samme tema. Departementet vil ikke nå fastsette forskrift om begrensning i de norske finansforetakenes adgang til å dele ut overskuddsmidler, men uttrykker i svarbrevet en klar forventning om at finansforetak venter med utdeling av utbytte mv. til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen er redusert.

Boliglån

23. mars: pressemelding Finansdepartementet

• Midlertidig økt fleksibilitet i boliglånsforskriften.
• Fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften er økt til 20 prosent. Endringen gjelder for 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget. Boliglånsforskriften stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Bankene har mulighet for å avvike fra disse kravene for inntil 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal (8 prosent i Oslo). Disse andelene økes nå til 20 prosent både i Oslo og resten av landet.

 

Barnehage og SFO

17. mars: pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

• Foreldre slipper å betale for barnehage og SFO så lenge tilbudet er stengt på grunn av koronautbruddet. Barnehagene får kompensert dette tapet fullt ut av staten.

Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

17. mars: brev fra finansdepartementet til Stortingets finanskomite

• Regjeringen anbefaler at det opprettes midlertidige ordninger for kompensasjon av tapte billettinntekter/deltakeravgifter og eventuelle merutgifter som følge av pålegg om å avlyse eller stille arrangementer i bero. Ordningen vil utgjøre cirka 300 millioner kroner for kulturlivet, og cirka 600 millioner kroner for idretten og frivilligheten for øvrig.

Finanskom

• Et mindretall bestående av AP,SV og SP foreslår i tillegg at kompensasjonsordningen skal omfatte alle virksomheter, også underleverandører, som grunnet myndighetenes pålegg taper inntekter, og ber regjeringen på egnet måte sørge for at reelle tap blir dekket for kulturaktører dersom den ekstraordinære situasjonen knyttet til koronaviruset vedvarer.
• I tillegg foreslår mindretallet at det skal legges til rette for en kompensasjon for kulturinstitusjoner med mer enn 50 pst. offentlig støtte, som er rammet av avlysninger på grunn av koronaviruset og helsemyndighetens råd.

 

Ny koronalov – midlertidig fullmaktslov

18. mars: proposisjon fra Regjeringen Prop. 56 L

Regjeringen har fremmet forslag om «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)».

Forskriftshjemmelen er vidt utformet, men vil bare kunne benyttes til å fastsette tiltak som en følge av utbruddet av Covid-19. Det foreslås også at loven gjøres midlertidig, og at den vil opphøre å gjelde seks måneder etter ikrafttredelsen. Forskrifter skal snarest mulig etter kunngjøring meddeles Stortinget. Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene.

Loven vil kunne bli aktuell på en lang rekker områder. Under er det trukket fram noen av de mange eksemplene som proposisjonen beskriver som kan bli aktuelt å bli behandlet på bakgrunn av denne loven.

• Regler om bruk av arbeidskraft mv..
  • Det kan være behov for midlertidige unntak fra arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, eventuelt særlover som eksempelvis skipssikkerhetsloven og petroleumsloven med tilhørende forskrifter innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet.
  • Mulighet til å omdisponere arbeidskraft til der behovet er størst fra en statlig virksomhet til en annen.
  • Det vil kunne være behov for en utvidet tjenesteplikt eller beordringsadgang for andre grupper enn helsepersonell.
  • Regler om rammene for overtid, arbeidstid per døgn og per uke og krav til hviletid og fri på søn- og helgedager vil i den foreliggende krisesituasjonen kunne bli for snevre for noen yrkesgrupper. Dersom arbeidslivets organisasjoner sammen ikke finner løsninger, vil det kunne være aktuelt å forskriftsfeste unntak med hjemmel i lovforslaget her.
• Helseområdet
  • Det kan behov for å fravike fristbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven dersom sykehusene må prioritere pasienter som krever øyeblikkelig og intensiv behandling av Covid-19.
  • Det kan være aktuelt å endre reglene for prioritering i spesialisthelsetjenesten.

19. mars: NTB-melding gjengitt i VG.no

• Saksordfører Jonas Gahr Støre (Ap) vil be ledende juridiske eksperter vurdere regjeringens forslag til krisefullmaktslov. – Jeg ønsker å få dette forslaget belyst av ledende juridisk ekspertise for å ta med de motforestillingene eller innspillene som måtte komme, særlig på virkemåten, sier Støre til NTB.

20. mars: Stortingets nettsider:

Lovforslaget blir behandlet første gang av Stortinget lørdag 21. mars. Etter planen finner andregangsbehandlingen sted tirsdag 24. mars.

21. mars: Vedtak om kriseloven på Stortinget med vesentlige endringer

• Regjeringen ba om seks måneders varighet for loven. Stortinget sier én måned.
• Regjeringen ba om en generell fullmakt. Stortinget har begrenset fullmakten til å gjelde lovene det haster mest å endre.
• Regjeringen la opp til at manglende støtte hos en tredel av Stortinget var nok til å stoppe en forskrift. Stortinget har sørget for at denne sikkerhetsventilen vil fungere i praksis, også dersom Stortinget ikke kan samles på vanlig måte.

 

Svalbard

Finanskom

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil får for bosetningen på Svalbard.

Prop 27. mars

• Det etableres en midlertidig stønadsordning basert på sosialhjelpssatser for personer utenfor EU/EØS-området som oppholder seg på Svalbard. Tredjelandsborgere som oppholder seg på Svalbard, omfattes i utgangspunktet ikke av dagpengeordningene eller økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester.

 

Studenter

Finanskom

• Flertallet: ber om en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien så raskt som mulig.

26. mars pressemelding Kunnskapsdepartementet

• Studenter vil få utbetalt stipend og lån for resten av semesteret sammen med utbetalingen for april. Det utgjør for de fleste 27 550 kroner. I tillegg får de som har mistet arbeidsinntekt på grunn av korona-krisen mulighet til å ta opp et ekstra lån på 26 000 kroner.

Eksamen

25. mars pressemelding Kunnskapsdepartementet
    • Koronautbruddet gjør at regjeringen velger å avlyse skriftlig eksamen for elevene i videregående skole og alle eksamener i grunnskolen denne våren. Kunnskapsdepartementet jobber videre med løsninger for privatister og lærlinger. Muntlig eksamen i videregående skole er det ennå ikke tatt en beslutning om.

 

Vaksinestøtte

Prop 27. mars

• Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) er et partnerskap av offentlige, private og humanitære organisasjoner som skal stimulere, koordinere og finansiere utvikling av vaksiner mot utvalgte sykdommer, særlig der denne utviklingen ikke skjer gjennom markedsinsentiver. CEPI startet tidlig arbeidet med å utvikle en vaksine mot koronaviruset. Det foreslås nå en ytterligere støtte til CEPI på 200 mill. kroner til finansiering av forskning og utvikling, samt forberedelse og gjennomføring av kliniske utprøvinger for en vaksine mot koronaviruset. For å bidra til at CEPI kan få et solid og langsiktig finansielt grunnlag for virksomheten, foreslår regjeringen ytterligere bidrag til CEPI på 2 mrd. kroner i perioden 2021–2030

 

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Prop 27. mars

• Helsemyndighetenes pålegg og råd i forbindelse med virusutbruddet har fått betydelige konsekvenser for aktiviteten i de frivillige organisasjonene. Mange planlagte prosjekter og tiltak står i fare for å bli avlyst, utsatt eller nedskalert. For å unngå økonomisk usikkerhet om videre drift i de frivillige organisasjonene, legger regjeringen opp til enkelte endringer i gjeldende tilskuddsregelverk som innebærer at organisasjonene beholder statlige tilskudd innenfor rammen av tildelte midler.

 

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

• Over hele landet bistår nå frivillige organisasjoner i redningstjenesten den statlige helsetjenesten og kommunene med oppdrag knyttet til håndteringen av koronapandemien For å understøtte arbeidet til de frivillige organisasjonene og det økte utstyrsbehovet organisasjonene har som følge av pandemien, foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

 

Politiet

Prop 27.mars

• For at politiet skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag, er det ønskelig at Politidirektoratet kan ansette inntil 400 politiutdannede i midlertidige stillinger i seks måneder. Tiltaket er også nødvendig av hensyn til kontinuitetsplanlegging i politiet, ettersom etaten er rammet av virusrelatert karantene- og sykefravær. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 232 mill. kroner

 

Forbrukerpolitiske tiltak

• Tilskudd til Reisegarantifondet Utbruddet av koronavirus og smitteverntiltakene som er satt i verk innebærer en markert nedgang i reiseaktivitet. Det er derfor grunn til å vente flere konkurser blant pakkereisearrangører. Etter pakkereiseloven har de reisende særlige rettigheter (reisegaranti) ved konkurs hos arrangør, herunder krav på tilbake-betaling for reisetjenester som ikke blir levert. Reisegarantifondets egenkapital på 15 mill. kroner, som kan trekkes på om garantiene ikke er tilstrekkelige, antas å være utilstrekkelig til å dekke forventede krav. Regjeringen foreslår derfor å tilføre Reisegarantifondet midler over statsbudsjettet. Merbehovet er usikkert og avhengig av den videre utviklingen av pandemien.

 

Støtte til distrikts-butikker

• De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet rammer mange dagligvarebutikker som er med i Merkur-programmet. Totalt er om lag 600 butikker med i programmet. Mange Merkur-butikker er avhengige av omsetning fra hytteeiere og andre tilreisende for å kunne opprettholde sin drift. Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til et ekstra tilskudd for å dekke tap.

 

Mer om kostnadsanslaget for koronakrisen

Prop 27. mars

• Finansdepartementet anslår at aktiviteten i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning vil falle med 15–20 pst. den nærmeste tiden, mens virussituasjonen fortsatt er akutt og de strenge smitteverntiltakene vedvarer i Norge og andre land. Fastlands-BNP anslås å falle med 2 pst. fra 2019 til 2020, men anslaget er usikkert, og fallet kan bli større. Til sammenligning ble nedgangen anslått til 1 pst. for en uke siden.
• De norske økonomiske tiltakene så langt summerer seg til i over 75 mrd. kroner, inkludert en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet med nærmere 60 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som følge av en kraftig økning i antall registrerte ledige og utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 mrd. kroner. Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet, og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.
• Forskyving av skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med i alt om lag 125 mrd. kroner.
• Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 260 mrd. kroner forholdsvis raskt. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen minst 100 mrd. kroner.
• Videre kommer effekten av redusert styringsrente. Dersom vi legger til grunn et gjennomslag til utlåns- og innskuddsrentene på 1 prosentenhet, tilsier enkle beregninger at netto effekter i 2020 vil utgjøre lettelser på om lag 19 mrd. kroner for husholdningene og om lag 14 mrd. kroner for bedriftene.
• Det direkte produksjonstapet i norsk økonomi kan anslås til over 110 mrd. kroner dersom dagens situasjon varer i to måneder, etterfulgt av en gradvis tilbakevending til det normale. Produksjonstapet øker med 30–40 mrd. kroner per måned så lenge den akutte situasjonen vedvarer.
• For å kunne lage kostnadsanslag har departementet måttet gjøre en forutsetning om hvor lenge dagens situasjon med omfattende nedstenging av virksomheter vil fortsette. Dette er en rent teknisk forutsetning, og ikke en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig for å begrense virusutbredelsen. Rent teknisk er kostnadsanslagene basert på at den akutte situasjonen opprettholdes i to måneder, for deretter gradvis å vende tilbake til det normale. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene.

 

 

 

• Hvor lenge de enkelte land vil trenge å opprettholde de strenge tiltakene, vil ha stor betydning for hvor stort fallet i BNP vil bli. Det nederlandske planbyrået har beregnet at mens tre måneder med strenge tiltak kan gi et fall i landets BNP på 1,2 pst., kan seks måneder gi et fall i BNP på mellom 5 pst. og 7,7 pst.
• Mulige forløp for fastlands-BNP med ulik varighet på den akutte situasjonen i Norge og utlandet kan tilsi et fall på mellom 1½–7 pst. Det er satt inn omfattende tiltak i den økonomiske politikken for å dempe de langsiktige effektene på økonomien

 

Foreldede beregninger av hva krisen koster (oppdatert tabell på side 1)

20. mars: Prop 57 S: foreløpige beregninger av hva krisen koster

• Anslåtte endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd for 2020 som følge av økonomiske tiltak og endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner. NB! Svært usikre anslag.

 

 

Kilde: Finansdepartementet, Prop 57 S 20. mars 2020.