Det finnes en gylden middelvei: Den heter hybridpensjon!

I lønnsoppgjøret 2015 ønsket Spekter å endre pensjonsordning på grunn av anstrengt økonomi ved kulturinstitusjonene. Våre medlemmer og Creo ønsket å bidra til å sikre institusjonene en bærekraftig og forutsigbar økonomi, og i 2016 inngikk vi derfor en midlertidig avtale om innskuddspensjon. Avtalen innebar et felles mål for arbeidsgiverne og arbeidstakerne om at en varig pensjonsordning skal ha livsvarige og kjønnsnøytrale pensjonsytelser. Dette var viktige prinsipper i den ytelsesordningen vi da gikk bort fra.

Så langt har ikke arbeidsgiver hverken vist ønske om, eller vilje til, å finne en løsning som oppfyller disse målsettingene. For Creo er dette uforståelig, fordi det faktisk finnes en gylden middelvei som på en balansert måte ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. Løsningen heter hybridpensjon.

Feil utgangspunkt

Norge har aldri hatt et helt rettferdig pensjonssystem. Man skal ikke langt tilbake før mange arbeidstakere ikke hadde noen tjenestepensjon. For disse gruppene har de fleste endringene i de senere årene vært en forbedring. Det gjelder også innskuddspensjonsordningen. Andre yrkesgrupper har vært heldigere og hatt gode, kollektive, forutsigbare ytelsesordninger. Når arbeidsgivere nå ønsker endringer, må disse ikke straffes for det.

30.06. skriver administrerende direktør Anne-Kari Bratten om Spekters syn i saken. Bratten skriver tydeligvis med den midlertidige innskuddspensjonsordningen som utgangspunkt. Det blir feil. Vi kom fra en ordning med kjønnsnøytrale og livsvarige pensjonsytelser, men hvor arbeidsgiver hadde betydelig usikkerhet og risiko i sine pensjonsforpliktelser. Det er disse ytelsene og forpliktelsene som må gjelde som felles utgangspunkt og «benchmark» når vi nå forhandler.

Grunnet en akutt økonomisk situasjon i flere av institusjonene, gikk Creo med på en midlertidig ordning som brøt med disse grunnleggende prinsippene, og derfor ikke ivaretok arbeidstakernes interesser på en tilfredsstillende måte. Dette gjorde vi ene og alene fordi arbeidsgiver lovte at dette skulle sikres i en varig ordning. Vi valgte å stole på arbeidsgiver.

«Det er urimelig av LO å påstå at kvinner rammes, og at det er arroganse å ha den aller beste pensjonsordningen Stortinget har vedtatt at det er mulig å tilby», sier Bratten.

Creo har aldri sagt at den midlertidige innskuddsordningen vi i dag har er dårlig. Det er en god innskuddsordning. Problemet er at den ikke ivaretar det vi har avtalt. Da er det ikke en god ordning for oss. Og – kvinner rammes. Spekter viser stadig til at innskuddsordningen er kjønnnsnøytral fordi man betaler inn det samme for kvinner og menn. Men det er pensjonsytelsene, det man får ut, som er det avgjørende. I all den tid kvinner fortsatt er så heldige (eller uheldige når det kommer til pensjon) at de lever lenger enn menn, vil de med en innskuddspensjon ende opp med flere år uten pensjon. At også en innskuddspensjon kan gjøres livsvarig, er bare er en teoretisk øvelse, og det vet Spekter godt. I realiteten betyr dette at man bare sprer lite utover enda mer tid, og at pengene vil spises opp av administrasjonskostnader.

Kollektiv pensjon eller individuell sparing?

Pensjon har i stor grad gått fra å være en trygg, kollektiv forsikringsordning til å bli en individualisert, risikofylt, spareordning.  Alle snakker om at vi lever lenger, likevel opphører Norges mest utbredte pensjonsordning normalt etter 10 år, altså på et tidspunkt der de fleste har et godt tiår eller to igjen å leve. Det er for Creo helt ulogisk. Dette er en større samfunnspolitisk sak som ikke meklingen 2. september kan løse, men vi kan begynne med å løse deler av det for gruppene vi snakker om her.

Spekter trekker stadig frem at et stort pluss i innskuddsordningen er at arvingene får restbeholdningen hvis den ansatte går bort før alt som er spart opp er tatt ut. Det er selvsagt helt greit å mene dette. I hybridordningen kommer den såkalte dødelighetsarven, altså restpensjonen til de som dør tidlig, de som blir eldre til gode. Derfor blir det penger å fordele livet ut til alle. Fagbevegelsen og Creo tror fortsatt at kollektive ordninger ivaretar flere på en bedre måte, enn individuelle ordninger gjør.

Spekters valg – den gyldne middelvei eller konflikt?

«Da vi ble enige med LO om å innføre dagens pensjonsordning i 2016, var en viktig årsak til at den ble omtalt som midlertidig at lovgivningen rundt pensjon var til diskusjon. Det har hittil ikke skjedd noen endringer i regelverket for tjenestepensjonsordninger og situasjonen har dermed ikke endret seg.» sier Bratten videre.

Hvilke endringer Spekter venter på, har de vanskelig for å utdype. Det er etter vårt syn ikke behov for endringer i lovverket. Løsningene ligger der. Hybridpensjonen vil fortsette å spare arbeidsgiver millionbeløp og sikre nødvendig forutsigbarhet. Den ivaretar alt det som er viktig for de ansatte, og ikke minst: en hybridpensjon-løsning leverer på det vi har avtalt.

Creo «rasler ikke med streikevåpenet». Det er ingen som ønsker en streik etter halvannet år med nedstengning. Vi har fortsatt håp om å finne forhandlingsløsninger som ivaretar begge parters behov og oppfyller de avtalene vi har inngått. Vi har dessverre ikke greid det så langt, så nå setter vi vår lit til mekleren.

Man pleier ofte spøkefullt å si at et godt forhandlingsresultat er når begge parter er passe misfornøyde. I dette tilfellet mener vi det er grunnlag for at begge parter blir passe fornøyde. Det forutsetter at man er villig til å se på realitetene bak den avtalen partene inngikk i 2016.

For hvis man går tilbake til utgangspunktet, finnes det en gylden middelvei. Den heter hybridpensjon. Hvis Spekter ikke viser vilje til å rutelegge denne veien sammen med oss er det Spekter som i så fall velger konfliktruten. Ikke Creo.