ABE-reformens konsekvenser for musikk- og scenekunstinstitusjonene

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført av regjeringen Solberg fra og med budsjettåret 2015. Reformen er ment å få statlige virksomheter til å effektivisere, og innebærer et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene.

Forskningsinstituttet Fafo har på oppdrag fra NTO, Creo, Fagforbundet, NTL og LO-Stat, undersøkt hensikten med og effektene av ABE-reformen for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Studien ble publisert av Fafo 20. september 2021 og bærer tittelen «ABE-reform i musikk- og scenekunstinstitusjonene – Kutt uten kunstneriske konsekvenser?»

Har ikke virket etter hensikten

Undersøkelsen viser at kuttene ikke har virket etter hensikten, men snarere gått utover tilbudet til publikum – både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten.

Kuttene har innsnevret det kunstneriske handlingsrommet og har blant annet blitt kompensert med færre nysatsinger, færre spillesteder, redusert internasjonal aktivitet, skrinlagte prosjekter og økte billettpriser. I tillegg har kuttene påvirket bruk av frilansere og midlertidig ansatte.

Kutt kamuflert som reform

Creo mener dette i all hovedsak er snakk om kutt kamuflert som reform. Kuttene har ikke har ikke effektivisert, men har derimot gått direkte utover den kunstneriske kjernevirksomheten, omfang og kvalitet, og bruk av frilansere.

Studien peker også på at det synes som om Kulturdepartementet har valgt å utsette musikk- og scenekunstinstitusjonene for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter, selv om disse institusjonene ikke formelt sett er en del av reformen og derfor ikke nødvendigvis skulle «avbyråkratiseres».

Les rapporten her