Hurdalsplattformen – Creos første kommentarer

Denne uka kom regjeringsplattformen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Allerede nå ser vi et tydelig retningsskifte i norsk politikk, også på de områdene som er viktige for Creos medlemmer. Store og viktige reformer varsles i plattformen, og spesielt viktig er det at vi igjen har en regjering som har satt seg som mål at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Dette vil gi norsk kunst– og kulturliv et etterlengtet løft.

Arbeidsgiveransvar og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende

Arbeidslivspolitikk er viktig for Creos medlemmer. Spesielt for alle våre selvstendig næringsdrivende medlemmer. Mange kunstnere og kulturarbeidere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange av disse situasjonene er dette snakk om «uekte» og påtvungne næringsoppdrag. Hvis man krever å være lønnsmottaker/ansettes risikerer man at oppdraget gis til en annen. Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring, og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Vi er derfor svært glade for at påtroppende regjering vil stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven. Dette vil – mener vi – føre til at blant andre de som drar på turné med den kulturelle skolesekken, og de som blir engasjert ved teatrene, i NRK og andre medier nå må engasjeres som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere. Også i andre bransjer vil dette føre til en endring, med positive konsekvenser for mange av Creos medlemmer.

Noen skal og må fremdeles være næringsdrivende. Det er derfor svært bra at regjeringen her melder at de vil utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette er et område som er svært viktig for Creo, og noe vi har brukt mye tid og krefter på å få forbedret.

Kulturskoletilbud, videreutdanning og kompetansekrav

Svært mange av Creos medlemmer arbeider i kulturskolene. Kulturskolene er starten for de som blir profesjonelle utøvere og skapere, og for de som blir krumtappene i det frivillige kulturlivet. Kulturskolene våre bidrar også til en meningsfull oppvekst for svært mange barn og unge. Vi er derfor godt fornøyde med at regjeringen vil arbeide for at alle barn og unge skal ha moglegheit til å få undervising på kulturskulen. Her mener vi at det også må fastsettes en egen forskrift til opplæringsloven, som blant annet regulerer krav til faglig nivå, kapasitet, og nivået for egenbetalingen i kulturskolene.

Så er det godt å se at regjeringen vil gi fleire lærarar i praktiske og estetiske fag tilbod om etter- og vidareutdanning og styrkje plassen og andelen til desse faga i lærarutdanningane, og at de samtidig ønsker å innføre ei rentekompensasjonsordning for investering i utstyr og areal som er tilrettelagt for praktiske fag og undervisingsmetodar.

Dessverre sies det ikke noe om kompetansekrav, utover at dette skal være uendret. Det mener vi er lite klokt. Vi skulle ønske at det også ble varslet at det må innføres kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.

Økt kulturbudsjett

Under kulturkapittelet er nok det viktigste at regjeringen ønsker å gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til ein prosent. Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse. For å sikre at disse målene oppnås forutsettes gode rammevilkår og tilstrekkelige midler på budsjettposter til kulturformål. Dette vil et mål om én prosent sikre i betydelig grad.

Men det må også prioriteres innenfor denne rammen, og vi i Creo vil arbeide hardt for å sikre ordninger som vi mener er viktige og treffsikre, også for våre medlemmer. For oss er det også gledelig at regjeringen vil leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljo over heile landet, og at de skal gis full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivilligheit og kultur.

Hvor disse arbeidsplassene og miljøene skal etableres, og hvordan står det ikke så mye om, men vi i Creo vil anbefale at det i hvert fall etableres en Musikerallianse og et Musikkbruk. Flere kulturarbeidsplasser sikres også ved å sikre Forsvarets musikk.

En økning av kulturbudsjettene vil også gi rom for, slik regjeringen beskriver det, å styrkje kunstnarokonomien og leggje til rette for at kunstnarar og kulturarbeiderar får betre rettar og arbeidsmoglegheiter. Vi velger å se dette i sammenheng med det som loves på arbeidslivsfeltet, men tolker også dette som en støtte til de tidligere nevnte Musikerallianse og Musikkbruk. Vi regner også med at det ligger flere kunstnerstipender i denne formuleringen.

Sikring av institusjonene og satsning på det frie feltet

Regjeringen vil sikre institusjonane og satse på det frie feltet. Begge er viktige områder, som må fylles med praktisk politikk og konkrete bevilgninger. Institusjonene får også et etterlengtet løft gjennom lovnaden om å fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Den akkumulerte effekten av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) utgjør, for musikk- og scenekunstinstitusjonene, nå kutt på nærmere 100 millioner kroner. Ved institusjonene, hvor økonomien i all hovedsak er knyttet direkte til kunstnerisk produksjon – og dermed til å lønne ansatte og frilans kunstnere – har disse kuttene gå direkte utover kunstnerøkonomien.

Videre vil regjeringen styrkje Den kulturelle skulesekken og gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken på statsbudsjettet. Begge ordningene er svært viktige, spesielt for målgruppene barn og unge, og de eldre. Skolesekken har vært underfinansiert i en årrekke, og etter at spaserstokken forsvant fra statsbudsjettet under den blå regjeringen har den forvitret svært mange steder. Det er godt at den er tilbake på statsbudsjettet! Dog må vi samtidig forvente at det følger krav med bevilgningene, og da krav om at utøvere i ordningene må lønnes (og ikke honoreres) på et profesjonelt nivå, og at kontraktene må følge etablerte bransjestandarder.

Flere av Creos medlemmer arbeider i kirken eller er på annen måte engasjert i kulturvirksomhet i regi av Den norske kirke. Det er derfor gledelig at den nye regjeringen vil vareta den særskilte rolla Den norske kyrkja har som ei levande og inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær, presteteneste og trusopplæring i alle sokn og ein sterk og føreseieleg økonomi.

Kultur som næring

Vi skulle ønske at det ble skrevet noe om kultur som næring. Vi er forhåpentligvis i siste fase av koronakrisen med de tilhørende restriksjonene og innstramningene. Krisen har vist oss at de delene av kulturlivet som driver for egen regning og risiko, og som hovedsakelig driver uten støtte fra det offentlige, gjerne også faller utenfor det offentliges fokus. Spesielt enkeltpersoner som driver som selvstendig næringsdrivende, men også arrangører, underleverandører og andre i kulturbransjen, har ikke et tilstrekkelig sikkerhetsnett når kriser inntreffer. Skal vi bygge og utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig kulturbransje må det offentlige, og spesielt Kulturdepartementet, opparbeide seg innsikt og kompetanse på dette feltet. Det må forskes mer på strukturer og økonomi samt utvikles egne ordninger for bransjen.

Vi savner også noe mer på kultureksportområdet. Eksportpotensialet i kultur bør utvikles, og midlene til ordningene som for eksempel administreres av Music Norway må økes. Tilskuddene dekker deler av norske musikeres kostnader til reise og opphold i forbindelse med turneer i utlandet. Reisetilskuddene har i en årrekke bidratt til å opprettholde norsk konsertaktivitet i utlandet. Dette er viktig både for Norges omdømme i utlandet, for utviklingen av eksportindustrien og for utviklingen av Norsk kunst- og kulturliv.

Til slutt er det selvfølgelig gledelig at regjeringen ønsker å doble fagforeningsfradraget, det vil gjøre det enda mer aktuelt å være fagorganisert, også i våre bransjer.