Tilbakebetalingskrav fra NAV
Våren 2020 ble kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere etablert som et svar på at disse gruppene ikke var godt nok dekket av dagens trygdeordninger. I forbindelse med pandemien, og nedstengingen av kulturbransjen jobbet Creo hardt for å få på plass en slik stønadsordning. Da våre medlemmers inntekt brått stoppet opp var det to ting som var viktig:
- At ordningen skulle kunne gi næringsdrivende og frilansere en utbetaling som de kunne leve av.
- At ordningen skulle etableres raskt slik at man ikke måtte vente for lenge på utbetalingene.
Stortinget var enige med Creo på disse punktene og vedtok forskrift om midlertidig kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Denne ble senere omgjort til midlertidig lov. Forskriften (og senere loven) sa at beregningsgrunnlaget skulle være 80 % av søkerens personinntekt fra næring i 2019. Dette ble omgjort til 60 % høsten 2020.
En tillitsbasert ordning
Fordi NAV med deres tekniske løsninger ikke ville ha mulighet til å sjekke hver eneste søkers personinntekt fra næring på søknadstidspunkt, måtte søker opplyse om dette i søknaden. Den utbetalte stønaden var sånn sett basert på tallene søker oppga selv, uten kontroll fra NAV sin side. NAV og departementet opplyste våren 2020 om at ordningen var tillitsbasert, og at de ville gjøre etterkontroller når skatteoppgjøret 2019 var ferdig.
Omgjøringsvedtak og varsel om tilbakebetalingskrav
Sommeren 2021 mottok Creo de første henvendelsene fra medlemmer som hadde mottatt omgjøringsvedtak og varsel om tilbakebetalingskrav. Årsakene til omgjøringsvedtakene er forskjellige. Noen har oppgitt frilans- eller lønnsinntekt som næringsinntekt, noen har ikke oppgitt stipender eller annen inntekt i søknaden ol. Vi ser likevel at den, til nå, vanligste årsaken for omgjøringsvedtak er at søkeren har oppgitt brutto næringsinntekt før fradrag, i stedet for resultat, altså personinntekt fra næring.
Verdt å klage?
Creo har bistått medlemmer i klageprosessen på slike tilbakebetalingsvedtak. Noen krav har vi fått redusert, mens andre krav har vi ikke klart å gjøre noe med. Folketrygdloven § 22-15 sier at «Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den.» Det ligger altså en skjønnsmessig vurdering fra NAV i hvert enkelt tilfelle, og det kan derfor lønne seg å få en juridisk vurdering på om det er verdt å klage på vedtaket eller ikke.
NAV opererer med frister
Hvis du har mottatt et omgjøringsvedtak, et varsel om tilbakebetaling, eller et tilbakebetalingskrav fra NAV er det viktig å huske på at NAV opererer med frister.
- Nav gir som regel en uttalelsesmulighet før de fatter vedtaket. Her får man to ukers svarfrist.
- Er det fattet vedtak i saken din har du klagemulighet. Her er som regel klagefristen seks uker.
Ta kontakt med Creo
Det kan være viktig å gi en god uttalelse til NAV i disse sakene. Uttalelsen bør være så saklig og konsentrert som mulig. Det samme gjelder klage på vedtak. Creo oppfordrer derfor alle våre medlemmer som har mottatt et omgjøringsvedtak, et varsel om tilbakebetaling, eller et tilbakebetalingskrav, til å kontakte Creos juridiske avdeling, slik at vi kan hjelpe deg med å utforme en uttalelse eller klage. Det er også viktig for Creo å få et totalt bilde av hvor mange det er som mottar slike krav, slik at vi kan vurdere muligheten for politisk arbeid opp mot departement eller Storting.
Har du fått et omgjøringsvedtak, et varsel om tilbakebetaling eller et tilbakebetalingskrav: Send en e-post til post@creokultur.no. Legg gjerne ved dokumentene fra NAV i e-posten.
