Fordeling og økonomi
Royalty er betegnelsen på inntekt fra opphavsrettslig beskyttet materiale. Royalty blir beregnet som en prosentvis andel av salgsinntektene av musikk, merchandise etc. Denne formen for inntektsberegning er vanlig i forlagskontrakter, lisensavtaler, artistkontrakter, merchandiseavtaler og andre avtaler der man overdrar de økonomiske rettighetene til åndsverk til tredjeperson.
Royalty er ikke det samme som lønn. Plateselskaper er ikke artistens arbeidsgivere. De har derfor ikke noen plikter ovenfor artisten i form av innbetaling av skatt, arbeidsgiveravgift, pensjonspoeng eller andre goder ansatte i bedrifter får.
Det kommer til et punkt i karrieren hvor det er nødvendig å klargjøre, bevisstgjøre og kartlegge de forpliktelsene man har ovenfor hverandre som bandmedlemmer. For å unngå konflikter ved et eventuelt økonomisk tap, eller gevinst, vil en god bandavtale også kunne hindre unødvendig splid og intriger.
Det første som må vurderes er om man ønsker å inngå en avtale som gjelder medlemmene som privatpersoner, eller om det vil være hensiktsmessig å opprette et selskap som styrer bandets inntekter og utgifter. Det kan være flere fordeler, herunder skattemessige, med å opprette et felles selskap. Men om det vil være fordelaktig å opprette et aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS) eller et selskap med delt ansvar (DA), krever en individuell vurdering (se eget punkt).
Uansett om dere velger å opprette et selskap, eller om dere kun vil skrive en avtale dere imellom, er det mange forhold en bandavtale bør omfatte.
Her er noen forslag til hva en bandavtale bør inneholde dersom dere oppretter et selskap (ANS). Selskapsformen ANS innebærer at samtlige deltakere hefter solidarisk for selskapets eventuelle gjeld. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at oppregningen under ikke er uttømmende, kun ment som eksempler på hva som vil være naturlig å ta inn i en bandavtale.
1. Mål og mening
Avtalen bør ha en innledning hvor mål og hensikt med avtalen kommer klart fram.
2. Styring og eierskap
Det må stå i avtalen hvem som er eiere i selskapet og hvem som skal være med i styret. Skal alle medlemmene i bandet alltid sitte i styret? Normalt vil styreledervervet gå på omgang, og velges av medlemmene for ett år av gangen.
3. Lån og gjeld
Her er det viktig at samtlige bandmedlemmer forstår at de er solidarisk ansvarlig for all gjeld selskapet påtar seg. Hvis selskapet går konkurs, kan kreditorer selv velge hvem man vil rette sine krav mot. Har man opprettet et DA (delt ansvar) hefter hvert enkelt medlem kun for sin ideelle andel. Ved et AS (aksjeselskap) er det kun aksjekapitalen på minimum 30 000 kroner som kan gå tapt.
4. Inntekter og overskudd
Mange band velger å fordele inntekter fra opptredener, innspilling av lyd- og bildeopptak, kringkasting, merchandise, sponsoravtaler, forlagsvirksomhet, filmvirksomhet, TONO, Gramo osv. med en lik andel til hvert medlem selv om det kun er to av fire medlemmer som skriver låter. Tilsvarende vil da gjelde for et eventuelt overskudd.
5. Sponsoravtaler
Hva skjer dersom et eller flere av bandmedlemmene får sponsoravtaler? Skal dette gå inn i til bandet som felles midler, skal vedkommende kunne beholde alle midler selv, eller en kombinasjon av dette? Her kan det være hensiktsmessig å ha egne bestemmelser om sponsormidler som er knyttet til bestemte personer i bandet, for eksempel ”instrument endorsement”.
6. Royalty, honorar m.m.
Dersom det er andre enn bandmedlemmene selv som deltar, for eksempel på en albuminnspilling, eller på annen måte gjør en arbeidsinnsats for bandet, bør det stå i avtalen hva de har krav på av framtidige inntekter.
7. Soloprosjekt
Skal det enkelte bandmedlem kunne gjøre soloprosjekter? Skal det eventuelt stilles vilkår? For eksempel kan det stå at dette kan tillates med mindre det ikke er i strid med bandets interesser samt at ¾ av styremedlemmene godkjenner dette.
8. Oppsigelse/uttreden av bandmedlem, dødsfall, invaliditet og ulykker
Det kan være viktig å ha klare regler for hva som skjer dersom et eller flere bandmedlemmer ønsker å slutte, eller dersom bandet ønsker å ”sparke” et eller flere av medlemmene. Blant annet er det viktig å tenke på konsekvensene dersom eventuell gjeld ikke er nedbetalt før uttreden skjer. Tre måneders skriftlig oppsigelse vil også være naturlig å ta inn.
Skal selskapet tegne forsikring for bandmedlemmene? Dette kan være komplisert å regulere, men dersom det etter hvert blir store inntekter til bandet vil man kunne slippe betydelige problemer.
9. Rettigheter til bandnavn, master og liknende
Ideelle rettigheter og rettigheter til master kan være av stor verdi. Det vil være nødvendig å konkretisere hva som skal skje med gruppas navn dersom sanger og låtskriver forlater gruppa, ikke-komponerende medlemmer slutter, majoriteten av medlemmene forlater gruppa for å starte et nytt band, eller at gruppa blir fullstendig oppløst.
10. Endring av avtalen
Alle endringer av avtalen bør være skriftlig. Man bør for eksempel avtale at enhver endring krever enstemmighet.
11. Avtalebrudd
Hva skjer dersom et medlem misligholder avtalen? Skal man miste deler av eller alle sine rettigheter til inntekter som avtalen gir? Skal bandmedlemmet ha karantene for å sikre at man ikke starter med konkurrerende virksomhet? Dette er punkter man bør vurdere.
12. Lovvalg og verneting
Avtalen bør være underlagt norsk lov, og man kan gjerne avtale selskapets hjemting som verneting (dvs. at en eventuell rettssak skal holdes i den domstolskrets hvor selskapet har adresse).
Dette er forskjellig fra avtale til avtale. Det er viktig å se på hvilken andel av inntektene prosenten regnes fra.
Det er forskjell på 20% minus rabatter, emballasjefratrekk, ncb, distribusjon etc. og 12% av PPD = Published Price to Dealer (Produsentens Pris til Detaljhandelen).
Hvis du sitter igjen med kr. 20 i royalty for en plate som selges til butikk for kr. 100 skal du være fornøyd. Siden de fysiske platesalget i dag er en del av et bands merchandise vil det største salget foregå på konserter. Da er det viktig å kunne betale plateselskapet så lite som mulig pr. eksemplar for å øke profitten.
Streamingtjenester som Spotify, Tidal og Youtube har vært kritisert for å generere altfor lave satser til artister og plateselskaper.
Hvis man har skrevet musikken sammen gir det ikke mening å fordele arrangørandeler, men heller rene komponist- og tekstforfatterandeler mellom opphavspersonene. Noen band har for ordens skyld gjort det til hovedregel å dele alle låter likt seg imellom for å kunne holde en indre solidaritet i gruppa. Har bandet en hovedlåtskriver som lager all musikken og ber resten av bandet om å bidra med instrumentering skal ikke dette automatisk gi noen arrangør andel. Dersom den samme låten blir omgjort til arrangement for korps eller kor av en annen opphavsmann kan dette gi arrangørandeler, men ikke uten opphavspersonens samtykke.
Tonos arrangørandel er beskrevet i Tonos fordelingsplans §12 og den sier:
”Et arrangement godkjennes som andelsberettiget når det inneholder elementer av nyskapende art, men uten i vesentlig grad å endre originalverkets form. harmonisering, eller tematisk/rytmisk materiale. Følgende endringer av originalverket berettiger IKKE til arrangørandel:
- Tilføyelser eller forandring av dynamikk, frasering, ornamentering, fingersetting o.l.
- Forenklinger, forkortelser eller redigeringsmessige forandringer
- Transponeringer eller rene transkripsjoner
- Andre lignende forandringer”
En arrangørandel er altså en andel som gis for en spesiell bearbeidet versjon av hovedverket (Les = låten). Arrangørandelen følger altså ikke hovedverket dersom opphavspersonen skulle ønske å endre sitt eget åndsverk.
En advokat eller jurist kan hjelpe dere med å sette opp en fordeling. Det er viktig at man i fellesskap tar opp slike ting så ingen føler seg forbigått eller kommer dårligere ut enn andre. Det er vanlig at man forsøker å fordele etter innsats, slik at for eksempel den som skriver mesteparten av musikken får mer. For å holde sammen velger noen band å dele alle inntekter likt, også TONO-inntekter.
Det kan være lurt å forestille seg at det kan gå veldig bra og at dere kan komme til å tjene store penger. Derfor er det viktig at fordelingen blir rettferdig for alle. Man bør nedfelle dette skriftlig slik at ingen i ettertid kan komme og påstå at avtalen var annerledes.
Om noen slutter, eller bandet oppløses, går inntektsfordelingen tilbake til slik den er registrert i Tono osv. Dette kalles en bandavtale og kan være en god sikkerhet for å holde et band sammen og få et mer forretningsmessig syn på det å spille musikk. Les punktet ”Hva er en bandavtale” for mer info.
Etter TONOs anbefalinger skal komponisten og tekstforfatteren ha 50 % hver av fremføringsrettighetene. Dette er kun en anbefalt prosentdeling og man kan selv avtale en annen fordeling. Det er viktig å være enig om denne fordelingen og ikke ta for gitt at den andre part er inneforstått med TONOs anbefalte satser. Er du alene om å skrive alt sammen har du selvfølgelig 100 % av rettighetene.
En tekstforfatters tekst blir ikke registrert som et eget åndsverk i TONO-systemet. Hvis spørsmål om plagiat av tekst kommer opp, kan ikke denne registreringen alene stå som bevis. Det anbefales derfor at man trykker teksten på coveret ved utgivelse, slik at man har bevis for når den ble utgitt.
Andre lenker:
Creo kan bistå i arbeidet med å lage en avtale om fordeling av inntekter, hvis alle i bandet er medlem av Creo.
De store forskuddenes tid i musikkbransjen er forbi. Dette var vanligere før da inntektene til platebransjen på salg av musikk var mye større. Man gjorde et regnestykke på hvor mye man regnet med å selge av en artist, og lagde en kalkyle som dannet grunnlaget for forskudd.
Dersom du får et forskudd fra et plateselskap og/eller et musikkforlag, er dette et forskudd på royalty som vil motregnes inntjeningen av royalty fra platesalget, og bruk av musikken. Forskudd gis i svært liten grad i Norge. Slik musikkbransjen har utviklet seg er det nesten bare i tilfeller hvor et musikkforlag vet at de kommer til å tjene inn pengene at de gir forskudd på royalty.
I samarbeid med Paal Stavrum og Otto Risanger tilbyr Creo omfattende skatteveiledning for medlemmene. Bøkene oppdateres årlig i månedsskiftet februar/mars.
Pakken består av seks e-bøker:
- Creo-medlemmer og skatt
- Næringsoppgaven – gjør det selv
- Lønn, frilans, næring: Hva er best – når?
- Sykepenger og trygd i småbedriften
- Moms – ikke moms?
- Beste selskapsform: Fordeler og ulemper
Som medlem har du gratis tilgang til alle e-bøkene. For å få tilgang til mudlemsinnholdet: Logg deg inn i Medlemsportalen og hent ditt passord, eller send mail til lkr@creokultur.no
Andre lenker:
AS – Aksjeselskap
Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet (minimum kr. 30 000). Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som er skutt inn.
Selskapets øverste organ er generalforsamlingen hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier. Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret velger daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi.
ANS – Ansvarlig Selskap
Ansvarlig selskap er en selskapsform som kjennetegnes av at deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dersom selskapets kreditorer ikke kan få oppgjør fra selskapet, vil de kunne kreve at fordringene dekkes av deltakernes personlige formue.
DA – Ansvarlig selskap med Delt Ansvar
Hovedforskjellen på ANS og DA er at ansvaret er delt deltakerne imellom (pro rata-ansvar). I slike selskaper må kreditor kreve en forholdsmessig del av sitt utestående hos hver av deltakerne. Ansvarlige selskaper av denne typen betegnes som selskap med delt ansvar, som forkortes DA. Hvilken ansvarsform som er valgt skal registreres sammen med resten av selskapsavtalen i Foretaksregisteret, slik at dette er kjent for selskapets kreditorer og potensielle forretningsforbindelser.
Linker:
Som ikke-ansatt musiker er man som regel selvstendig næringsdrivende, og er pliktig til å innbetale forskuddsskatt. For å kunne operere som selvstendig næringsdrivende og sende ut faktura må man ha et organisasjonsnummer. Dette får man ved å opprette et enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor du selv står ansvarlig for virksomheten. Det betyr at du har fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld. Man kan på mange måter si at du og bedriften er ett. Du er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld, også med din private formue og dine eiendeler.
Enkeltpersonforetak er den enkleste formen for selskap og en rask vei til å starte eget firma. Det koster ingenting å registrere seg og det er enkelt å komme i gang. Som eier av et enkeltpersonforetak får du tildelt et organisasjonsnummer. Overskuddet i selskapet skattes som personlig inntekt, dvs at overskuddet legges til eventuelle lønnsinntekter du måtte ha. Enkeltpersonforetak er en god ide hvis du er ute etter å komme raskt i gang og ikke har tid og ressurser til å forholde deg til et alt for tungt regelverk, samt at du vil slippe å betale for mye penger i starten.
Å starte enkeltpersonforetak kan for eksempel lønne seg hvis en driver tjenesteytende arbeid. Da vil du sannsynligvis ikke trenge å ta opp noe særlig lån for å drive virksomheten. Risiko og forpliktelser i forbindelse med låneopptak er det største ankepunktet mot å starte enkeltpersonforetak.
Informasjon om å registrere seg som selvstendig næringsdrivende finner du på Brønnøysundsregisterene.
Andre lenker:
Det er krav til hvordan en faktura skal se ut for å bli godkjent av regnskapsfører. Det finnes gode onlinetjenester som er lett å bruke og som sørger for at du hele tiden har oversikt over faktura, purring og kreditnota. Når du har skaffet deg organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene kan du lage en fakturakonto online.
Det finnes flere online tjenester på markedet. Her kan du holde orden på kunder og fakturaer du sender ut. Denne tjenesten er godkjent til regnskapsbruk og du trenger ikke å kjøpe et eget fakturaprogram, alt foregår online.
Linker til fakturaløsninger online:
