Musikkforlag og forlagskontrakter
Musikkforlagene er musikkbransjens rike bestefar som har vært der så lenge musikk har vært omsatt i form av noter og manuskripter. De er ”stayeren” som vil overleve all ny teknologi som kommer, simpelthen fordi de har andeler i selve musikken og ikke i den enkelte innspillingen. Musikkbransjen er et resultat av den tekniske utviklingen som gjorde det mulig å selge innspilt musikk på mekaniske innretninger. Musikkforlagets virke har endret seg i årenes løp, og for opphavspersonen har dette gitt mange flere ben å stå på enn den gangen man måtte ta til takke med royalties fra notesalg. Et musikkforlag skal jobbe med å få musikken din brukt (og betalt for) i mange flere sammenhenger enn kun å gi ut plate.
Så hva kan det være? Jo, musikken din kan brukes til følgende i kommersiell sammenheng:
- CD/LP-utgivelse
- Digital nedlasting/streaming
- Plassering hos andre artister
- Film-soundtrack
- Reklame
- Spill
- Noter
(Listen er ikke uttømmende)
Et musikkforlag kan gjennom lansering av et album også være med som en ekstra motor i promotering av utgivelsen. Man har gjennom et godt musikkforlag en aktør som passer på at det blir generert penger av musikken din, og som har egeninteresse av å følge godt med når du som artist er opptatt med lansering, promotering, turneer og andre ting. Mange artister har fått god drahjelp av musikkforlag i startfasen av sin karriere, og det er ofte slik at man jobber med et forlag før man får seg artistavtale. Forlag kan også betale ut forskudd på royalty noe som kan gjøre at man har tid og ressurser til å jobbe kun med musikk. Men vær oppmerksom på at alle forskudd motregnes inntjente royalties.
Som medlem i TONO blir man automatisk knyttet til et internasjonalt nettverk av tilsvarende vederlagsbyråer som kalles CISAC. Det betyr ikke at musikken din automatisk registreres internasjonalt og det er viktig at du (med eller uten musikkforlag) sørger for å få musikken din registrert der den fremføres og utgis. Kun om dette blir gjort lokalt i hvert ”TONO-selskap” i verden kan du forvente å få penger for utnyttelsen i andre land.
Hvis musikkforlaget ditt får plassert en låt i en TV-reklame som skal gå i flere land, kommer det også inn penger fra såkalte synkroniseringsrettigheter direkte til musikkforlaget. Dette har TONO-selskapene ikke noe befatning med. Det lønner seg derfor å følge med selv og finne ut hva som skjer med musikken din dersom du skulle være så heldig å få den plassert noe annet sted enn et album.
Hele TONO-systemet er basert på egenrapportering av for eksempel konserter man gjør. Mange glemmer at det blir penger av konserter, også i utlandet. Om man er opphavsperson med mange jern i ilden går mye av tiden med til å vedlikeholde hva som skjer med musikken din og skjekke etter om TONO-avregningene stemmer med den forventede aktiviteten. Det ligger også en treghet inne i det å finne penger utenfor Norge. Mange vederlagsbyråer bruker opp til 3-4 år på å finne og viderebetale penger. Tålmodighet er musikkbransjens viktigste dyd.
Relevante lenker:
De multinasjonale musikkforlagene som Universal Publishing, EMI Publishing, Sony ATV osv. har sitt norske kontor i Stockholm. Mange norske opphavere velger likevel å ha avtaler med dem siden det internasjonale kontaktnettet deres kan gi dem bredere nedslagsfelt. Som alltid i musikkbransjen er det likevel slik at de lokale kontorene til de multinasjonale selskapene jobber med noen over seg. Skal man jobbe internasjonalt må man skaffe seg et bredere nettverk enn bare å ha en musikkforlagsavtale. De fleste musikkforlagene i Norge er av den tradisjonelle sorten som utgir noter og jobber bredt mot hele musikklivet.
Har du ellers spørsmål vedrørende forlag og deres virksomhet kan du henvende deg til Norsk Musikkforleggerforening. De organiserer de fleste musikkforlagene i Norge og du finner en oversikt over norske forlag på deres hjemmesider.
Relevante lenker:
Du må jobbe mot forlagene på samme måte som man jobber mot plateselskapene. Sjekk forlagets hjemmesider og finn ut hva de skriver om å motta demoer. Har du mot nok kan du be om et møte hvor du spiller sangen din live på kontoret. Det høres kanskje klisjé ut, men da får man i alle fall full oppmerksomhet. Forlagene har nok også i mange tilfeller bedre ”demo-ører” enn plateselskapene, og kan høre om en låt er god selv med dårlig produksjon. De trenger heller ikke nødvendigvis å se for seg deg som artist når de hører på låten.
Musikkforlagene kan i all hovedsak tilby 3 forskjellige avtaletyper.
Generalavtale
En generalavtale vil bli delt opp i terms (perioder) på f. eks. tre år med opsjon på ett nytt år av gangen. I en slik avtale er man pliktig til å levere alt man skriver av musikk og tekst til musikkforlaget. De har eksklusiv enerett til å håndtere alt du lager i perioden og skal være involvert i alt du gjør med musikken din.
Administrasjonsavtale
At et forlag administrerer dine forlagsrettigheter benyttes ofte internasjonalt. Du kan opprette en Edition med et forlag i et territorium for at de skal kunne kreve inn dine opphavspenger direkte fra det lokale CISAC-byrået. Har du for eksempel låtene dine med på flere tyske utgivelser kan en Edition med et tysk forlag gjøre at de innkasserer pengene dine direkte fra GEMA mot en provisjon uten at pengene går gjennom TONO. Dette kan du spare en del tid og penger på.
Song-by-song avtale
I en song-by-song avtale fremgår det av navnet at avtalen kun gjelder de låtene du velger å levere til forlaget for at de skal forsøke å gjøre noe med dem. En song-by-song avtale kan også følge et spesielt album eller artist som du skriver musikken til. Denne avtalen regulerer derfor kun rettigheter til musikk du skriver for dette spesifikke prosjektet.
Relevante lenker:
Copyright
I forlagsavtalen vil det være en del punkter som er standardisert og som man må forstå konsekvensen av før man skriver under. Først av alt er det viktig å vite forskjellen på avtaleperioden og den perioden låtene er forlagt. Avtaleperioden er den perioden du som opphavsperson forplikter deg til å levere nye verk (=låter) til forlaget. Den kan for eksempel være 3 år, men låtene som er levert i denne perioden vil likevel kunne gi forlaget rettigheter ”så lenge verkene er lovmessig beskyttet”. Ordlyd som ”den lovbestemte vernetid” eller ”life of copyright” kan også forekomme. Dette betyr at forlaget beholder sine rettigheter i låtene til 70 år etter opphavspersonens død (jfr. Lov om åndsverk). Mange forlag godtar likevel å avtale vesentlig kortere forvaltningsperiode enn den lovbestemte vernetid. Det er også vanlig at man har med et punkt om fornyelse av kontrakten ved dennes utløp. Sørg for å få med en klausul om reforhandling om dette blir aktuelt.
Territorium
Selv om forlaget ikke kan garantere noe om hva de kan utrette på det internasjonale markedet, ber de fleste om at forlagsrettighetene skal gjelde for hele verden.
Forlagets andel
Den norske standarden er at forlaget tar 33,3% av både fremføring og lydfestingsrettigheter. Videre har man som regel splittet synkroniseringsrettighetene 50/50. Hvis forlaget viderelisensierer verket til et annet forlag for utnyttelse i andre land eller territorium vil delingen på alle typer bruk være 50/50 mellom opphavspersonen og forlaget. Hvordan forlagene i sin tur splitter sine 50 % varierer, og er et anliggende dem i mellom. Andre typer royalties som salg av noter og lignende varierer mer. 15% royalties er ikke uvanlig for notesalg.
Forskudd
Om forlaget utbetaler forskudd vil de få deg til å undertegne en fullmakt så de kan innkassere 100% av inntektene dine til forskuddet er tilbakebetalt. Noen forlagsavtaler har såkalt floating advance som betyr at man som opphavspersonen får et nytt forskudd en viss tid etter det forrige, uavhengig om man har tjent inn det tidligere forskuddet. En slik ordning fører i mange tilfelle til at man aldri mottar noen royalty statements med kontoen sin i pluss, men hele tiden lever på forskuddene. Forskuddet ditt blir alltid motregnet din andel av hele kaka, og det er ikke slik at forlaget ikke tjener penger på deg selv om du ikke får noe annet enn forskudd. Det er vanlig med utbetaling av royalty to ganger i året.
Om hovedinntektskildene dine som låtskriver kommer fra viderelisensiering og bruk i utlandet skal du huske på punktet om at forlaget skal innkassere pengene ”at source”. Alle CISAC selskapene i verden tar også en andel for å gjøre innkasseringsjobben. I TONOs tilfelle er dette 25 %. Hvis du for eksempel har en hit i Tyskland forsvinner deler av det du og forlaget skal ha til GEMA siden de innkasserer der først. Har forlaget en samarbeidspartner i Tyskland blir det mer penger til alle dersom det kan hentes ut direkte i Tyskland.
Verneting og innsynsrett
Husk at alle selskaper skal ha et punkt som regulerer tvister i avtalen. Er det et norsk selskap skal det stå at man ved tvist kan ta saken opp i retten med verneting i Norge. Da kan saken føres for norsk rett. Man skal også ha rett til innsyn i forlagets regnskaper og kunne be om bokettersyn dersom man har mistanke om at man har blitt lurt for penger.
Relevante lenker:
Hvis du har levert låter til et forlag som har lyst til å jobbe med deg, gjelder de samme tingene som ved inngåelse av andre kontrakter i musikkbransjen. Skaff deg profesjonell hjelp og få dem til å forhandle kontrakten for deg. Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponistforening har laget standarder for musikkforlagsavtale for norske forhold. Kontraktsmaler finner du her: Kontraktsmaler
Forlagets primære oppgave er å plassere musikken din i sammenhenger som genererer inntekter. Har du ting du ikke ønsker at musikken din skal brukes til må dette komme klart frem i en avtale. Det er forskjell på om du skriver musikk til deg selv som artist eller om du skriver for andre. Flere artister har blitt kjent først etter at de først var låtskrivere for andre. Elton John og Lady Gaga er eksempler på dette.
En forlagsavtale bør gjennomgås av jurister med spesialkompetanse på opphavsrett. Har du andre spørsmål om det å være komponist og tekstforfatter kan du ta kontakt med Creo, du kan også ta kontakt med interesseorganisasjonen NOPA eller Norsk Komponistforening.
Forlagsrettigheter blir kjøpt og solgt som en hvilken som helst annen handelsvare internasjonalt. Det er her de store pengene fremdeles finnes i den internasjonale musikkindustrien. Den norske produsentduoen Stargate solgte låtkatalogen sin for over en halv milliard kroner i 2018. De store musikkforlagene kjøper stadig opp mindre musikkforlag og deres kataloger for å øke sin egen verdi.
Det korte svaret på dette er nei. Norge som marked og musikkmiljøet her er såpass lite at man kan ta kontakt med en artist direkte dersom man mener man har en sang som passer. Dessuten har vi Melodi Grand Prix som er en konkurranse for komponister og tekstforfattere der NRK sitter med egen jury og vurderer låter uavhengig av musikkforlagene. Hvis man kun har Norge som marked og kjenner artister og systemet godt, kan man klare seg fint uten forlag.
Plassering av musikk mot store internasjonale artister krever at man jobber gjennom de management og kanaler som har disse kontaktene. Det er en selvfølge at man jobber via et stort musikkforlag (=Publishing company – eng) om man skal få til noe med prioriterte store artister. De siste årene har produksjonsselskaper som Stargate vist at også nordmenn kan skrive popmusikk som gjør det bra i hele verden. De kunne neppe fått dette til uten et tett samarbeid med et utenlandsk musikkforlag og en manager.
Musikkforlaget registrerer dine verk i TONO, men du må også selv være TONO-medlem. Utbetalingen av penger går nemlig direkte fra TONO til deg selv om du har en forlegger som jobber med musikken din. Dette er også en måte for deg å holde styr på hvilke andeler forlaget får fra TONO og om dette samsvarer med det de forteller deg. Dette gjelder ikke for inntekter som stammer fra salg av noter o.l. Royalties for dette utbetales av musikkforlaget.
Hvis du har mottatt forskudd fra forlaget vil din andel av TONO-pengene også gå til dem inntil forskuddet er tilbakebetalt. Forlaget vil i så fall sende TONO en anmodning om at dette skal gjøres som du selv må godkjenne.
Relevante lenker:
