Organisasjoner
Som musiker finner du en rekke organisasjoner som jobber på dine vegne. Det kan virke litt overveldende å forholde seg til alle disse organisasjonene så vi har laget et lite utvalg, slik at det skal bli lettere å orientere seg. Vi kan dele organisasjonene opp i tre hovedgrupper:
Utøverorganisasjoner
Som utøver velger man den organisasjonen som passer best med det du gjør som musiker og hvor du finner likesinnede, samt medlemstilbud som du har behov for i din hverdag som musiker. Creo, GramArt, Norsk Artistforbund, BandORG og Norsk Jazzforum er eksempler på utøverorganisasjoner.
Komponistforeninger
Som komponist er det ikke så mange å velge i, og du må ha hatt en historie som aktiv komponist med en viss inntekt før noe medlemskap er aktuelt. NOPA og Norsk Komponistforening er slike foreninger.
Vederlagsbyråer
Av vederlagsbyråer finnes to typer, én for utøvere (GRAMO) og én for opphavsmenn (TONO).
Creo
Creo er Norges største fagforbund for utøvende kunstnere og pedagoger, og er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). Medlemsmassen omfatter alt fra musikklærere, organister og orkestermusikere til frilansere og rockere. Som fagforening har Creo blant annet myndighet til å forhandle kollektivt på vegne av medlemmene. Som medlem blir man også omfattet av LO-systemets felles innbo- og forsikringsordninger. Medlemmene får også tilbud om gunstig instrumentforsikring. Creo har jurister som gjennomgår kontrakter og hjelper til ved tvister etc. Creo representerer også medlemmene i andre organisasjoner som GRAMO, Norwaco, Fond for Utøvende Kunstnere osv. og oppnevner folk til fagutvalg i Norsk Kulturråd. Alle utøvere av musikk kan bli medlem. Kontingent etter inntektsstørrelse.
GramArt
GramArt er interesseorganisasjonen for plateartister, og jobber for medlemmene uavhengig av sjangere. De har ulike spesialtilbud til medlemmene sine, blant annet en juridisk avdeling som har platebransjen som spesialfelt. GramArt har også en rekke medlemstilbud som rabatter i musikkbutikker og en god instrumentforsikring. GramArt representerer sine medlemmer i organer som GRAMO, Norwaco, Fond for Utøvende Kunstnere, Spellemannprisen osv. og oppnevner folk til fagutvalg i Norsk Kulturråd. Både etablerte og uetablerte utøvere innen alle sjangere kan bli medlem.
Norsk Artistforbund
Norsk Artistforbund er en ren interesseorganisasjon som jobber politisk med å fremme interessene til artister som spiller rock og pop. NA representerer sine medlemmer i organer som GRAMO og Norwaco. Både etablerte og uetablerte artister innen populærmusikken kan bli medlem.
BandORG
BandORG er en landsomfattende organisasjon for alle som spiller i band. BandORG organiserer det som er av sjangre innenfor rytmisk musikk, fra lett pop til tung metall.
Lenker:
Utøverorganisasjonene i Norge har jurister som hjelper deg med alle typer kontraktsforhold i musikkbransjen. I tillegg finnes det en rekke musikkadvokater man kan ta kontakt med.
NOPA er en interesseorganisasjon for komponister og forfattere av tekster til populærmusikk. Navnet NOPA tok utgangspunkt i ”norske populærautorer” da organisasjonen ble stiftet i 1937, etter initiativ fra kjente slagerkomponister. NOPA har i dag over 700 medlemmer. De jobber for at norske komponister og tekstforfattere skal kunne leve av arbeidet sitt og representerer dem i TONO. De har leiligheter rundt i verden som medlemmene kan benytte for å jobbe med musikk. De oppnevner folk til diverse fagutvalg i Norsk Kulturråd, og har egne støtteordninger til medlemmene. For å bli medlem må man kunne dokumentere aktivitet som komponist i minst 3 år, men det kan gjøres unntak.
Norsk Komponistforening ble grunnlagt i 1917, og har i dag 160 medlemmer. Norsk Komponistforening (NKF) er en interesseorganisasjon og fagforening for komponister som bor og arbeider i Norge. NKF forhandler på vegne av medlemmene om fordeling av vederlag i en rekke sammenhenger, og taler medlemmenes sak i forhold som angår deres yrkesmessige og økonomiske interesser. NKF er også høringsinstans i kulturpolitiske saker, og foreningen er representert i en rekke styrer, råd og utvalg i samarbeidende organisasjoner og institusjoner. NKF tilbyr juridisk, økonomisk og praktisk assistanse til medlemmene, og tilbyr veiledning til både medlemmer og andre, så langt ressurser og kompetanse rekker. Medlemskap i Norsk Komponistforening kan oppnås etter søknad, og avgjøres av deres musikkfaglige utvalg.
GRAMO – utøvernes- og produsentenes vederlagsbyrå
GRAMO krever inn penger for offentlig bruk av innspilt musikk på vegne av artister, musikere og plateselskaper. Hovedinntektene til GRAMO kommer fra radio, men etter at det skulle kreves inn vederlag for all offentlig bruk av musikk, har andelen for dette økt betraktelig. Det er viktig å vite at GRAMO bare krever inn vederlag for innspilt musikk som er utgitt av tredjepart. Gjennom Gramos hjemmesider kan du logge deg inn og selv registrere hvilke låter du medvirker på og få en oversikt over når musikken din er spilt i radio.
Gramo krever ikke inn penger for opptak gjort av NRK, liveopptak etc. med mindre dette er fra et offisielt utgitt live-album.
Fordelingen av penger splittes 50/50 mellom utøversektor og produsentsektor. Det er i utøversektor at musikerorganisasjonene sitter på vegne av sine medlemmer og fordeler penger videre. Satsene som GRAMO bruker ved utregning av vederlag baserer seg på et sjangeruavhengig poengsystem hvor ditt bidrag som musiker omgjøres til poeng etter hva slags rolle du har på innspillingen. Avregning kommer fra GRAMO tre ganger i året. Hovedavregning skjer i oktober, etteravregning på våren og utenlandsavregning på sommeren.
For å bli medlem må du ha bidratt som musiker på en utgivelse som blir spilt offentlig. Har du eget plateselskap kan du også melde inn dette i produsentsektor i GRAMO. Det er viktig at man er flink til å holde GRAMO oppdatert om diskografien sin og alltid melde fra når det kommer ut noe nytt. Dette gjøres enklest ved å logge seg på som bruker på Gramos hjemmesider.
Alle innspillinger som gis ut i Norge skal ha en digital ISRC-kode som identifiserer akkurat denne innspillingen. Koden legges digitalt på det fysiske eksemplaret i masteringprosessen. ISRC som kan sammenlignes med ISBN-nummer på bøker, er utviklet av ISO, og er et viktig verktøy i bransjen internasjonalt. I Norge er det Gramo som tildeler ISRC registrantkode. Se ISRC og mastering
TONO – komponister, tekstforfattere og musikkforlagenes vederlagsbyrå
For å bli medlem av TONO må du være norsk statsborger, statsborger i EØS, eller ha fast bopel i Norge. Du må ha minst ett originalskrevet musikkverk fremført offentlig, det vil si ha holdt konsert, blitt spilt på radio eller TV, eller at du har lydfestet materialet ditt og at dette er tilgjengelig for salg i allmenn handel utgitt av en tredjepart (f. eks plateselskap). Utgivelser som kun finnes digitalt, regnes som utgitt materiale dersom de er tilgjengelig gjennom digitale musikktjenester som har avtale med TONO eller et av TONOs søsterselskaper.
Hovedregelen er at hvis du har en fremføring eller lydfesting av musikkverket ditt som normalt ville generert et TONO-vederlag, så oppfyller du kriteriene for å bli medlem av TONO.
Det er viktig som TONO-medlem å bli kjent med TONOs egne begreper og terminologi. Man tar ikke patent på en melodi i den forstand som enkelte tror når de registrerer musikken sin. TONO forvalter kun den økonomiske utnyttelsen av opphavsretten og beskytter ikke mot plagiat. Om man har skrevet et stykke musikk som man mistenker at noen har kopiert, og dette kan bevises, kan man selvfølgelig gå til søksmål. TONO-registreringen av musikken vil i denne sammenhengen kun fungere som bevis dersom man samtidig kan bevise at registreringen var med det aktuelle stykke musikk. Den eneste sikringen mot dette er enten ved å ha utgitt låten på CD med årstall og tidspunkt, eller å ha sendt musikk i rekommandert konvolutt til seg selv. TONO tar ikke vare på musikken i seg selv, men kun opplysningene om låttittel, opphavsmenn og evt. musikkforlag til bruk for avregning (såkalte metadata).
Det er mange flere måter å tjene penger på i TONO enn i GRAMO, ettersom de forvalter opphavsretten til selve musikkverket og ikke bare den innspilte versjonen. Det er TONO-penger for konserter, radio, TV, reklamebruk, filmbruk og bruk på internett. TONO krever inn for fremføringen av musikk, dvs. hver gang sangen din blir spilt i det offentlige rom. Store institusjoner som NRK radio/TV, TV2, P4 etc. må sende inn spillelister slik at TONO vet hvem som har blitt spilt og i sin tur skal ha penger. TONO er medlem av paraplyorganisasjonen CISAC, og representerer verdensrepertoaret i Norge. De krever derfor inn på vegne av samtlige rettighetshavere i verden og betaler videre til rettighetshavere i andre land. Ingen av CISAC-selskapene har av praktiske årsaker oversikt over alle andres medlemmer eller deres verker. Om du har fremføringer i utlandet (turné etc.) må du be TONO om å sende informasjon om din musikk til CISAC selskapet i de landene du har vært i. Alle konsertsteder i Norge har plikt til å betale TONO, men du må selv huske å gi TONO beskjed om konsertrepertoaret ditt når du har spilt et sted. TONO overdrar lydfestingsrettighetene videre til N©B i Danmark. De krever inn et såkalt mekanisk vederlag fra plateselskapene ved opptrykk av CD-er. Husk også å melde fra dersom musikken din blir utgitt utenfor Norden. TONO og N©B avregner hovedsakelig i desember og juni hvert år, i tillegg til en rekke etteravregninger. Alle TONO-medlemmer kan ta ut forskudd på avregningen om de ønsker dette. Det er da tillatt å ta ut inntil 60 % av de siste tre års avregninger. Dette kan være greit å huske på hvis et musikkforlag kommer med tilbud om kontrakt og forskudd. Forskuddet bør i så fall være større enn det TONO kan gi deg.
Utenom GRAMO og TONO finnes det organisasjoner som Kopinor og Norwaco som også er vederlagsbyråer i Norge. Kopinor krever inn vederlag på alt skriftlig som kopieres, og fordeler pengene deretter til mange ulike typer opphavsmenn. Forfattere, skribenter, journalister og tekstforfattere er her representert med sine respektive organisasjoner som i sin tur fordeler disse inntektene. For tekstforfattere finnes Tekstforfatterfondet, hvor man kan søke om støtte til arbeid som tekstforfatter. Norwaco krever inn penger for alt opphavsrettslig beskyttet materiale som blir sendt gjennom kabelnettet. Her er det skuespillere, journalister, musikere, artister, plateselskaper, komponister etc. som skal ha sin del av kaka. Pengene til rettighetshaverne innen musikk går her gjennom ulike fond som er satt opp for å fordele såkalte kollektive midler. For utøvere finnes det to fond finansiert med Norwaco-midler: CREO har Creos vederlagsfond og GramArt har Fond for norske fonogramartister.
