Plateselskap og kontrakter

Et plateselskap er tradisjonelt et firma som fremstiller, markedsfører og selger musikk. Man deler dem opp i to forskjellige typer:

Indieselskaper
Uavhengige større og mindre plateselskaper. I Norge er disse organisert i FONO.

Majorselskaper
De store multinasjonale selskapene med salgskontorer i de fleste land i verden. Disse er i 2021 Warner Music, Sony Music, Universal Music. Det finnes noen rene skandinaviske selskaper som også passer i denne kategorien. I Norge er de organisert i IFPI.

Plateselskapene varierer veldig i størrelse, men innehar de samme funksjonene. Deres organisasjon består som regel av: A&R, markedsføring, promotion, salg, økonomi, regnskap og ledelse. Ledelsen vil som oftest bestå av en representant fra hver avdeling, pluss en daglig leder. Størrelsen på plateselskapet er også avgjørende for hvilke distribusjonsmåter et firma velger. Blant de små plateselskapene er det nok mest vanlig å bruke mindre distributører, mens majorselskapene som oftest har egne distribusjonsnett. I Norge har flere av de store selskapene gått sammen om en felles distribusjonssentral.

Plateselskapene er også avhengig av å samarbeide tett med en rekke andre eksterne yrkesgrupper for å imøtekomme de ønsker og behov som ikke kan dekkes av selskapets egen stab. Det er en meget omfattende jobb å skape et bra musikalsk sluttprodukt og kunne bidra til å gi artisten det image som ønskes. Samarbeidspartnerne kan dreie seg om alt fra film og videoselskaper til koreografer, stylister, management, produsenter, plateselskap og artistavtaler.

Relevante lenker:

• FONO
• IFPI

Hvis bandet ditt får tilbud om kontrakt bør du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med forhandlingene. Det mest naturlige er at manageren gjør selve forhandlingen med plateselskapet. En manager vil kunne se de rent forretningsmessige sidene av kontrakten, og ikke være så følelsesmessig engasjert som artisten vil være.

I Norge har Creo egne jurister som er eksperter på forhandlinger dersom dere ikke har noen manager til å hjelpe dere. I tillegg kan advokater med spesialkompetanse på musikkbransjen hjelpe til i forhandlingene. Det er viktig å sette seg inn i hva man skal forhandle om, og hva man kan godta. En forhandling er en gi-og-ta situasjon hvor poenget er å bli enige.

Relevante lenker:

Creo, juridisk bistand

Kontrakten du har skrevet under på setter opp rammene for samarbeidet mellom artist og plateselskap, men den forteller lite om selve jobben som må gjøres.

Det viktigste for selskapet er å gjøre artistens virke til et produkt i sin katalog. Deres jobb er å finne salgsargumenter for nettopp denne artisten gjennom promotering, markedsføring og salg til fansen. De fleste har hørt om plateselskap som blander seg inn i prosessen med musikk og image, og forsøker å presse artisten til å gjøre som de vil. Dette er delvis sant siden en A&R i plateselskapet vil ha et personlig og lidenskaplig forhold til sin nye ”baby”, og vil at den skal vokse seg stor så fort som mulig. Det er en konstant konflikt mellom det som er kommersielt riktig der og da, og det som er nytt og spennende med ukjent potensial.

Som nysignert artist er det viktig å holde på det særpreget man hadde og ikke miste fokus når man endelig skal spille inn plate, video, gjøre bandbilder osv. Når man er i gang med denne prosessen er det nyttig å ha en manager som buffer. Manageren kan også være en pådriver til at selskapet bruker ekstra tid og resurser på deg som artist. Når all musikken er innspilt vil det viktigste for plateselskapet være å finne første singel. Her må nye artister som regel regne med at den låten de synes er best ikke nødvendigvis blir plukket ut som singel.

Hvis selskapet mener dere ikke har en singellåt kan en løsning være å spille inn en coverlåt eller noen andres låt fra en publisher. Dette høres ikke særlig kult ut tenker du, men har du tenkt på at de største hitlåtene til Marilyn Manson, Kiss, Aerosmith (listen kan blir veldig lang) er enten coverlåter eller skrevet av andre?

Grunnen til at plateselskapet vil at du skal ha en singel, er at det er den enkleste måten å selge inn en artist til radio, TV og fansen på. All musikk fra en ny artist oppdages først når en singel har åpnet for muligheten til å presentere flere låter. Slikt sett er musikkbransjen i dag tilbake til der den var på 60-tallet da singler var formatet folk kjøpte, jfr. streaming nå.

Når ting av økonomisk karakter skal avgjøres, slik som budsjett til innspilling, cover, foto, video etc. er dette punkter som er omtalt i kontrakten. Hvis ting går veldig bra med prosjektet er det få som tenker på kontrakten i det daglige. Kontrakten kommer tilbake igjen dersom det blir problemer med samarbeidet og artisten ønsker seg ut. Hvis man er veldig frustrert over selskapet sitt er det bedre å få en vurdering fra en tredjepart før man begynner å sende e-poster og gjøre ting man angrer på.

Når man mottar royaltyavregninger er det også fornuftig å gå tilbake til kontrakten for å se om ting stemmer overens med det man har blitt enige om. Royaltyavregninger er vanskelig å forstå. Når du får din første avregning er det lurt å be plateselskapet om å forklare alle punktene slik at du vet hva som er hva. I denne bransjen, som alle andre, kreves det at man må kunne samarbeide for å komme noen vei. En artistavtale betyr bare at man skal jobbe sammen om et felles mål, ikke i detalj hvordan dette skal gjøres.

Ja, GRAMO krever inn penger for deg som plateselskap hvis du eier din egen innspilling. Meld deg inn i GRAMO som produsent (tilvirker av innspillingen), og send inn diskografiskjema med henvisning til at det er din egen label som utgir musikken. Dette gjelder også om du har lisensavtale med et plateselskap. Det kan være en forhandlingssak å dele pengene fra produsentsektor med et selskap som utgir musikken din på lisens. For å komplisere dette ytterligere kan du også føre deg selv opp som musikkprodusent (=musikalsk leder) i GRAMO-registreringen dersom dette er din rolle på innspillingen.

Relevante lenker:

Gramo

I en normal artistkontrakt vil plateselskapet stå som eier av alt materiale som spilles inn i kontraktsperioden. Hvis du har lisensavtale med et plateselskap, leier de retten til å trykke opp innspillingen din i en begrenset tidsperiode og/eller territorium. Det er den som finansierer innspillingen som eier materialet.

Når du får tilbud om artistavtale er det mest sannsynlig at det er selskapets standardkontrakt du sitter med. Husk at når de sier at ting er standard, er det deres standarder de snakker om. Alle kontrakter inneholder punkter som de helst ikke vil ta ut eller endre. Det er disse punktene du må konsentrere deg om i forhandlingen, og det er dette som avgjør om det er en god eller dårlig avtale. Disse punktene kalles for dealbreakere og er nyttig å vite om når dere skal inn i forhandlinger.

Territoriet
Dette punktet definerer hvor selskapet har enerett til å utgi musikken. De fleste plateselskaper krever hele verden eller universet som territorium. Det er ikke ensbetydende med at de får til nettopp det, så anbefalingen vil være å gi dem verden med forbehold om at de får utgitt plata overalt i en gitt periode etter utgivelse. Får du ikke til et slikt forbehold er plata låst til dette selskapet uansett om du får tilbud fra andre selskaper i andre land ved en senere anledning. Husk det!

Demoer er ikke lenger i seg selv nok for å få en avtale. Alle som vil utgi musikk som artist i dag er fullstendig avhengig av å kunne jobbe live. Dette har gjort at livemarkedet er hardere enn det noen gang har vært, samtidig som salget av musikk har gått ned. Plateselskapene vil derfor måtte snu og vende på hver krone på en helt annen måte enn før for å kunne tørre å satse på nye artister. Nesten alle artister som blir satset på har kommet dit de er gjennom beinhard konsertvirksomhet, gjerne kombinert med utallige TV-opptredener. Den tradisjonelle platekontrakten er på denne måten død siden salget av musikk ikke lenger kan sies å være hovedinntekt for noen.

I nisjesjangerne finnes det ennå plateselskaper som klarer å jobbe frem spesielle artister som når ut til de spesielt musikkinteresserte der ute og her ligger nettopp din sjanse til å finne ditt eget trofaste publikum.

Det å starte opp egen virksomhet er ikke lett i noen bransjer, men det finnes en god del fellestrekk alle som skal drive for seg selv bør forholde seg til. Les mer på Altinn.no (link nedenfor).

Siden vi har nevnt at plateselskapet er i ferd med å utspille sin rolle betyr det at det ikke vil være så dumt å eie sine egne innspillinger.

Relevante lenker:

Altinn

Som egen utgiver må man ta en del kostnader som et plateselskap ellers ville tatt. Skaff deg kunnskap om å gi ut selv før du starter. Kjøp bøker som ”Hjelp, jeg er i pop-bransjen” og andre relevante bøker om temaet. Skaff deg så mye informasjon som mulig på forhånd, så slipper du å sitte med skjegget i postkassa over ting du har glemt og kostnader du ikke har tenkt på. Forsøk å lage en forretningsplan og et budsjett med bakgrunn i hva du har råd til. Albumutgivelse er ”risky business” og du bør ha råd til å tape alt du satser når du setter i gang.

N©B avgift
Selv om du har skrevet all musikken på albumet selv, må du som plateselskap søke N©B om tillatelse til å trykke opp CD-er. Har du 100% eget materiale på albumet gir N©B vanligvis fritak for denne avgiften på de første 1000 5000 eksemplarene. Etter dette må du forhandle deg frem til en så gunstig avtale som mulig og be om å få betale minstesatser.

Distribusjonsavgift
Som eget plateselskap bør du skaffe deg en avtale med distributør. Vanligvis vil de kreve prosenter av salget i distribusjonsavgift. Denne kan variere ettersom hvilke tjenester som inkluderes. Beregn minst 20-30% av PPD i distribusjonsavgift.

EAN-koder
Det finnes et eget internasjonalt strekkoderegister som du kan melde deg inn i som plateselskap (gs1.no). Det er de som sørger for å gi deg strekkoder til varene (CD-ene dine).

Design og opptrykk
Når du skal starte eget selskap må du også selv stå for kostnader ved opptrykk av CD. Prisene varierer med antall sider i booklet, papirkvalitet etc. Her finnes det mange aktører på markedet og du bør ”shoppe” rundt etter den beste avtalen.

Webside
Ditt eget selskap må ha en hjemmeside på nettet, i tillegg til å være tilgjengelig på andre relevante musikksteder på nettet som Facebook, Instagram, Youtube, Soundcloud, Bandcamp, TikTok og LastFM. Det er ikke dumt å ta kurs i webdesign siden kostnader knyttet til dette fort kan bli store. Det kan også være lurt å bruke samme designer til alle medieplattformer slik at du kan oppnå en pakkepris.

Internettsalg
I Norge kan du knytte deg til phonofile.com og ha webshop for musikken din gjennom dem. Phonofile leverer musikk til de fleste utsalgsbutikker på nett (inkl. iTunes), i tillegg til streamingtjenester som Spotify etc. Det å være oppdatert på alle mulighetene salg og profilering på internett gir er helt essensielt for å drive eget plateselskap i dag.

Presseskriv og bilder
Kjenner du noen som kan ta gode bilder og gi deg en ”kompis-deal” er dette bra dersom vedkommende er profesjonell. For å synliggjøres i mediene er det viktigere enn noen gang med gode bilder og presseskriv. Kan du ikke skrive selv, få noen med erfaring til å gjøre også dette for deg.

Video og weblansering
En musikkvideo er en god måte og markedsføre bandet på. I dagens ”YouTube-verden” er det dessuten nye muligheter til å få spredd en video utenom vanlig TV-kringkasting. En video trenger ikke koste all verden om den lages kreativt og med god kvalitet. Det finnes mange eksempler på at Youtube.com har forandret hele videokonseptet knyttet til promotering av musikk. Alt skal kunne se kult og imponerende ut i dårlig oppløsning på en dataskjerm. Det er ikke nødvendig med stort budsjett så lenge du har en god idé. Det er dumt ikke å ha en video til lansering siden alle gjerne vil se artisten og ikke bare høre.

Markedsføring
Det er her ting begynner å koste. Som lite plateselskap bør man tenke godt gjennom hva slags markedsføring du trenger. Det ligger altså store utgiftsposter knyttet til dette området. Hvis du skal kjøpe annonser i blader og på nettsteder, er det viktig å velge arenaer som treffer din målgruppe best. Plakater og flyere er også en utgift man får med plateutgivelse. For å få disse inn i platebutikkene, som lite selskap, bør du helst kjenne noen. De store kjedene tar godt betalt for kampanjer og det er sjelden små selskaper slipper til. Du bør planlegge markedsføringen sammen med distributøren din og bruke deres kontakter og rabatter om mulig.

Promotering
Mens markedsføring er kjøpt oppmerksomhet, er det som kalles promotering det som gir albumet redaksjonell omtale og plass i ulike medier. Som lite selskap er det her du kan vinne oppmerksomhet. Flere husker sikkert ulike stunts fra plateselskapet til Christer Falck, og det er ofte denne typen promotering som gir overskrifter. Han har god kjennskap til hvordan media jobber, og har spilt på mange ulike strenger for å gi artistene sine omtale. Det finnes også egne byråer som tilbyr såkalt indie-promotering, men her er det penger å spare om du kan tenke ut stunts og gjennomføre dem selv.

Utgivelser av CD kan etter hvert sees på som en del av artistens merchandise – en del av sortimentet fansen kan kjøpe, framfor å være hovedproduktet. Man skal gjerne kunne selge CD-er sammen med andre artikler som buttons, klistremerker, T-skjorter og andre effekter som en del av en pakke når man spiller konserter. Med alle de mulighetene man nå har for å nå ut til folk med musikken, er det kun fantasien som setter en stopper for hva man kan gjøre for å promotere musikken.

NCB-avgiften utgjør normalt 9,009% av PPD pr. produsert enhet. Det gis vanligvis maksimalt 250 frieksemplarer per produksjon, men dersom utgiver og opphavsperson er samme person gir NCB anledning til fritak for det første opplaget opp til 1000 5000 eksemplarer, og produksjonen kan da maksimalt bestå av dette antall. Det er fullt mulig å komme frem til enighet med NCB om en minstepris på opplag utover dette antallet, og vi anbefaler at dere tar kontakt med dem for å få til dette.

Relevante lenker:

• NCB / Norge
• Tariff for NCB-avgiften

Som nevnt i listen over utgifter i forbindelse med egen utgivelse, er den største ulempen ved å drive eget selskap at man tar all risikoen alene. Har man råd til, og kunnskaper om dette, vil det lønne seg å gi ut selv fremfor gjennom et etablert selskap. En forutsetning er at man både har ressurser nok til å drive selskapet og være artist samtidig. De fleste som driver eget firma i Norge på høyt nivå setter bort en del av oppgavene til andre etablerte selskaper. Artister som Unni Wilhelmsen, DDE, Vamp, Bjørn Eidsvåg, Motorpsycho og Kaizers Orcherstra driver egne selskap, men i samarbeid med andre. Man skal ha gode kontakter og vite hva man gjør for å drive for seg selv.

Ulempene kan fort veie opp for fordelene ved at man får mer igjen for hver plate i inntekter, og at man har full kontroll over sin egen musikk. I musikkbransjen lønner det seg å bygge allianser dersom man skal lykkes. Det er flere eksempler på artister som har lykkes i å eie sin egen musikk og kommet seg opp og ut uten hjelp fra den etablerte bransjen. I Norge har man flere såkalte ”bygdeband” som gjennom egne konserter og diverse butikker i sin region klarer å selge nok til å tjene gode penger. Det man skal huske på er at nesten alt har vært prøvd ut før, og det er smart å sjekke ut andres erfaringer før man gjør de samme feilene. Vær ydmyk og plukk opp alle råd og vink man kan få på veien. Det å være dynamisk og gripe uforutsette muligheter er alfa omega for å lykkes.

Du må ha NCBs innspillingstillatelse. Dersom du eller dere har skrevet all tekst og musikk, kan dere søke NCB om fritak for å betale mekanisk vederlag. Dette gis normalt til de første 5000eksemplarene. NB: Om det er en annen opphavsperson enn deg på en eller flere låter på albumet, gjelder ikke denne regelen med mindre du lager 5000 eksemplarer som er merket promotion-eksemplarer. Innspillingstillatelse får du ved å fylle ut NCBs søknadsskjema og sende det til NCB i god tid før planlagt utgivelse. Du vil deretter få tilsendt en faktura som dekker vederlaget til rettighetshaverne dvs. komponist, tekstforfatter og musikkforlag. Når avgiften er innbetalt gir dette deg rett til å produsere det opplag du har søkt om, og til å distribuere det på den måte du har gitt beskjed om i søknaden. Se NCB og promotion.

Relevante lenker:

NCB

En ting du må tenke på når du skal skaffe deg kontrakt er hvor du satser på å jobbe. Mange i Norge tenker at Norge er et marked og utlandet er resten. Utlandet er imidlertid oppdelt i like mange markeder som det er land, så denne tankegangen kommer man ikke langt med.

Skal man satse stort i et annet land må man jobbe systematisk i det landet. Hvis man vil forsøke seg i for eksempel USA, kommer man ikke langt dersom man ikke flytter dit eller oppholder seg der over en lengre periode. I USA må man turnere på kryss og tvers av kontinentet over en lang periode for at folk skal legge merke til deg.

I Europa har vi en festivalkultur som gjør det mulig for band fra Norge å spille for et større publikum som ikke kjenner en så godt fra før, og slike spillejobber kan være svært viktige dersom bandet ditt skal nå ut.

Synger du på norsk, eller jobber mest live i Norge er det de norske plateselskapene som er naturlige partnere. Norge har også en rekke plateselskaper for nisjemusikk som ikke nødvendigvis spilles så mye på radio. Det finnes flere internasjonale nettverk av distributører som disse mindre plateselskapene bruker for å selge musikken sin. At internett som distribusjonskanal er verdensomspennende gir deg ikke automatisk tilgang uten å jobbe med promotion i hvert land du skal nå ut til. Sjangere som tradisjonelt har hatt et lite men dedikert publikum over hele verden slik som metal, jazz og elektronica har nå en overflod av artister i sine sjangere som alle slåss om det samme beitet.

Det er veldig få artister forunt å kunne leve av musikksalget sitt alene. Husk at plateselskapet kun kan bidra med en bit av det som utgjør markedsmiksen til en artist. Er man villig til å dra ut og spille masse konserter, og dermed bygge seg opp i andre land enn Norge, har man like god sjanse som alle andre. Ambisjonsnivået ditt bør stå i stil til konkrete mål som du ønsker å oppnå. Det er dumt å binde seg til et selskap som ikke har muligheter til å matche dine ambisjoner. Husk også at de multinasjonale selskapenes kontorer i Norge som regel har liten påvirkningskraft i forhold til å utgi sitt lokale repertoar utenfor Norge. Har du ambisjoner om suksess i Tyskland eller England bør all energien rettes dit. Mange som har kontrakt i England eller Tyskland gis heller ikke ut i ”utlandet” sett fra deres ståsted. Det er det mange som glemmer når man tenker på Norge vs. verden.

Norsk musikkbransje har ikke hatt noen tradisjon for å jobbe internasjonalt med musikk før de siste 25 årene. Music Export Norway ble etablert i år 2000 av en samlet musikkbransje og dette har gitt mer fokus på eksportvirksomheten.

Norge er et svært lite land hvor kun 15 000 solgte gir gullplate. Sett i lys av hvor små vi er, har faktisk Norge en god del artister som gjør det relativt bra i utlandet, særlig innenfor nisjesjangerne.

De norske artistene som gjør karriere ute, spiller som regel musikk som ligger litt utenfor mainstream pop. Vi nevner i fleng: Apoptygma Berzerk (Wave – Futurepop), Dimmu Borgir (black metal), Secret Garden (new age), Silje Neergård (jazz), Turbonegro (deathpunk), Madrugada (rock), Røyksopp (electronica), Sissel Kyrkjebø (klassisk/pop) etc. Alene på toppen sitter A-ha som Norges eneste virkelig store internasjonale pop-suksess. Produsentteamet Stargate har skapt suksess gjennom å produsere hits for blant annet Beyonce, Rihanna, Shakira, Ne-Yo, Katy Perry etc. Gjennom disse artistene har de hatt flere nr. 1 hits i USA som første nordmenn siden A-ha.

I lys av dette kan vi trygt slå fast at Norge har sin posisjon internasjonalt, men at det som regel ikke ligger i million-solgte-eksemplarer-klassen. Det å komme fra Norge er i seg selv ingen stor fordel. Det at Norge produserer spennende artister i flere sjangere, hvorav flere er ledende på sitt felt, skyldes nok heller at de har hatt gode ideer og vært på rett sted til rett tid. Alle nisjesjangere har egne internasjonale nettverk med fans som følger mer med på musikk enn normalbefolkningen. Dette er selvfølgelig proporsjonalt større i land med flere innbyggere enn oss, men til å være et land med kun 5 millioner mennesker, produserer vi flere artister som har internasjonal karriere enn vi kanskje er klar over.