Rettigheter og tillatelser
Du må innhente skriftlig tillatelse fra opphavspersonen og/eller rettighetshaverne, og/eller plateselskapet og de utøvende musikerne. TONO kan være behjelpelig med å finne frem til hvem som innehar rettighetene til det du vil sample. Sørg også alltid for å oppgi opphavspersonens navn og verkets tittel på samtlige melodier som er samplet.
Relevante lenker:
Nei. Åndsverksloven beskytter ned til minste detalj. Flere artister som har blitt samplet mye innen hip-hop har utgitt egne versjoner med klarerte samples som du kan bruke fritt hvis du har kjøpt dem. Andre artister har motsatt seg all sampling på prinsipielt grunnlag. Grunnregelen er at alt skal klarereres.
Ulovig nedlasting av musikk er et stort problem for platebransjen. Det finnes ikke noe effektivt vern mot dette siden mp3-komprimering av musikk tok av på slutten av 90-tallet. Ulovlig nedlasting av musikkfiler er derfor noe som hele musikkbransjen sammen forsøker å finne løsninger på. Det beste svaret hittil har vært å gjøre tilgang på lovlig salg av musikkfiler så lettvint for forbrukerne som mulig. De fleste nettsamfunn med musikk (Bandcamp, Youtube etc.) har løst dette ved at du selv kan bestemme om musikken skal kunne lastes ned (download) eller kun lyttes til (streaming).
Mange har argumentert for at internett gjør det enklere for artistene å spre musikken sin. Samtidig argumenterer andre med at det har blitt vanskeligere å tjene penger på musikk. Åndsverksloven skal i prinsippet beskytte opphavspersonen, men pr. dags dato er det få sanksjonsmuligheter mot piratkopiering av denne sorten. At noen stjeler ideene dine i form av plagiat er noe annet enn piratkopiering.
Det finnes ikke noe definert plagiatvern for musikk som det finnes for patent på en oppfinnelse. Om man har skrevet et stykke musikk som det virker som om noen har kopiert i sin helhet, og dette kan bevises, kan man selvfølgelig gå til søksmål. TONO-registreringen vil i denne sammenheng kun fungere som bevis om man samtidig kan bevise at registreringen var med det aktuelle verket. Den eneste sikringen mot dette er enten å ha utgitt låten med årstall og tidspunkt, eller at man har sendt musikk i rekommandert konvolutt til seg selv. TONO tar ikke vare på musikken i seg selv, men kun opplysninger om låttittel, opphavsmenn, musikkforlag etc. til bruk for avregning – såkalte metadata.
Relevante lenker:
Varemerke er et produkt som gir deg en spesiell assosiasjon du som kunde knytter opp mot spesielle verdier. Dette er de immaterielle rettighetene og beskyttes av opphavsretten. De har en egenverdi som en følge av din virksomhet som artist. Varemerket som identifiserer deg kan være logo eller annet kjennetegn som benyttes i forbindelse med merchandise. Det å ha fullt eierskap til dette blir mer og mer viktig for artister i musikkbransjens ”nye tidsalder”.
Et varemerke kan bestå av alle slags tegn, og må kunne gjengis grafisk. Det kan blant annet bestå av ord og ordforbindelser (for eksempel slagord), navn, logoer, figurer og avbildninger, bokstaver, tall, lyd, bevegelse eller kombinasjoner av disse.
Eksempler:
- Figurmerker: Bilde av logo som forbindes med artisten. Reg. eks. MAYHEM.
- Ordmerker: Bandnavn som kjennetegn. Reg. eks. DUMDUM BOYS og TURBONEGRO.
- Slagord: ”Putt en tiger på tanken”.
- Tredimensjonale merker: Flaskedesignet på Farrisflasken eller Colaflasken.
- Tall og bokstaver: 4711 og IBM.
I Norge
For å søke om varemerkeregistrering i Norge leverer du inn søknad om registrering av varemerke til Patentstyret. En slik registrering gjelder bare for Norge. Søk varemerkeregistrering .
I andre land
Dersom du ønsker å beskytte varemerket ditt i andre land, må du søke registrering i hvert enkelt land. Ønsker du å søke beskyttelse i et større område, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen eller søke om registrering av EU-varemerke.
Din varemerkeregistrering varer i ti år fra søknadsdatoen og kan fornyes hvert tiende år et ubegrenset antall ganger. Hvis noen mener et varemerke er registrert på feilaktig grunnlag, kan registreringen kjennes ugyldig ved dom og administrativ overprøving. I visse tilfeller kan en registrering også oppheves av Patentstyret.
Et lokalt innarbeidet merke kan brukes som grunnlag for innsigelse på et nyregistrert merke. Imidlertid kan et lokalt innarbeidet merke ikke brukes som grunnlag for å kjenne et nyregistrert varemerke som ugyldig.
En registrering kan også slettes ved dom eller administrativ overprøving hvis merket ikke har vært i bruk i en sammenhengende periode på fem år.
- Merket ditt blir kunngjort i Norsk varemerketidende og du får tilsendt et registreringsbevis.
- Fra merket blir kunngjort, løper en innsigelsesperiode på tre måneder. Dette er for at andre som eventuelt har en bedre rett til merket, kan komme med sine innvendinger mot registreringen. Patentstyret vil i tilfelle behandle saken og treffe en avgjørelse.
- Etter registrering vil Patentstyret kunne få inn nye søknader, som på bakgrunn av internasjonale forpliktelser, kan ha bedre prioritet enn ditt merke. Dette er merker som har søknadsdato fra et annet land, som søkeren innen en periode på 6 måneder kan ta med seg videre når han søker i nye land. Dersom Patentstyret får inn en søknad som er identisk eller forvekselbar med ditt merke, og denne har søknadsdato fra et annet land som er før i tid enn dagen du søkte i Norge, kan resultatet bli at din registrering må oppheves. Motsatt er det verdt å merke seg at man også som norsk søker kan ta søknadsdatoen fra Norge med seg når man søker i andre land innen 6 måneder fra søknadsdatoen.
- Hvis merket ikke er tatt i bruk innen 5 år, vil det kunne bli slettet på basis av ”ikke-bruk” ved administrativ overprø
Hvis noen har utgitt en innspilling med dine låter uten å spørre om tillatelse skal du kontakte TONO/N©B som kan stoppe utgivelsen. Slikt skjer ikke ofte i Norge, men det har forekommet. Det er vanskelig å gi noe generelt råd annet enn at du som TONO-medlem må rådføre deg med dem når misbruk av musikken din skjer. Ellers kan du kontakte Creo eller GramArt for å få dem til å gå inn i det konkrete tilfellet og finne ut hva du skal gjøre.
Sampling i dette tilfelle, vil ikke si bruk av sampler som instrument/lydkilde eller at man sampler egne ting, men gjelder for de tilfeller hvor utdrag av andres musikk/tekst brukes slik at gjenkjennelse er mulig. Sampling brukes mest innen musikksjangere som hip-hop og electronica.
Relevante lenker:
Unnlater du å søke om lov, innebærer dette en krenkelse av den originale opphavspersonens rettigheter, noe som rett og slett er brudd på norsk lov. Utgivelsen kan bli stoppet, og i grove tilfeller kan du bli anmeldt og tiltalt. Du vil miste alle rettighetene til låten. Det betyr at selv om du har komponert alt annet, og skrevet all annen tekst vil du sitte igjen med en ulovlig låt, og ikke tjene ett øre! Brudd på åndsverksloven kan ende i søksmål og bli en veldig dyr og kjedelig affære. Bruk hodet, og vis respekt for dine kolleger!
Du trenger ingen tillatelse hvis det ikke er av en komponist som har reservert seg mot dette. Hvis du gjør kompositoriske endringer eller tekstforandringer som for eksempel oversettelser og gjendiktninger, må du innhente tillatelse fra opphavspersonen.
Relevante lenker:
Rettighetene til en låt får du i det du har laget den. Dette er regulert av åndsverksloven. Det som kompliserer bildet er alt som kan skje av økonomiske rettigheter til låten når denne gis ut. Les mer under spørsmålet: Hvilke rettigheter genererer en innspilt låt, og hvem krever inn penger for hva?
Hvis du jobber med hip-hop og electronica kan du ta kontakt med folk i miljøet og spørre hvordan de gjør det. TONO vil kunne gi deg de samme svarene som gitt ovenfor. Det skjer stadig brudd på åndsverksloven i forhold til samples, og innen de nevnte sjangere har man en egen kodeks for hva som er gjengs og ikke. Det kommer til syvende og sist an på hvem du sampler og i hvor stort omfang. Her er det forskjell på liv og lære. Er du i tvil, er det du gjør mest sannsynlig ikke lov!
Relevante lenker:
Kontakt TONO og GRAMO for informasjon om deres arbeid i forhold til opphavsretten. Ellers kan du også kontakte utøverorganisasjonene Creo og GramArt om problemstillinger forbundet med opphavsrett og musikk.
Relevante lenker:
Selv om du har fått godkjent en bruk av samples kan det hende at opphavspersonen setter vilkår for videre bruk av den nye musikken. Mange vil motsette seg å bli brukt i propaganda, porno eller reklame for ting de ikke står for. Hvis man bruker andres verk i en slik sammenheng bryter man opphavspersonens ideelle rettigheter, dvs. opphavspersonens rett til å motsette seg den bruken han ikke vil bli assosiert med.
Relevante lenker:
Hva musikken og opphavsrettighetene angår, gjelder alle regler som foran nevnt, uansett hvem som spiller eller spiller inn. Å bruke platespilleren som instrument ved å scratche regnes for øvrig ikke som sampling.
Den som har skrevet tekst og melodi har opphavsrett til låten. Hvis en har inngått en musikkforlagsavtale, går andeler av det låten genererer av penger til forlaget. Den organisasjonen som krever inn penger for alle typer fremføring på vegne av opphavsperson og musikkforlag er TONO. Når musikken spilles inn og utgis for salg, krever NCB inn penger på vegne av disse.
Utøver og plateselskap får i sin tur penger for all offentlig bruk av den innspilte musikken via GRAMO. Det er særlig radiospilling som genererer mye GRAMO-penger slik systemet er i dag.
I tillegg finnes såkalte synkroniseringsrettigheter. Hvis musikken brukes i film eller reklame er det slik at alle rettighetshaverne nevnt ovenfor skal ha sin andel.
Her er et eksempel på fordeling ved bruk av musikk i en internasjonal reklamekampanje:
- Andel til opphavsperson via TONO/ NCB
- Andel til musikkforlaget via TONO/ NCB
- Andel direkte fra reklamebyrået til musikkforlag og opphavsperson
- Andel til plateselskapet som eier masteren
- Andel til artisten fra plateselskapet etter prosent i kontrakten
Hvis man skulle skrive en stor internasjonal hitlåt, vil det være så mange kilder musikken genererer inntekter fra at vi ikke har plass til å beskrive alt her. Det kan for eksempel være mobilsalg, ringetoner, realtones, jingle, karaokeversjon, spillversjon, samlealbumsalg, remiksede versjoner osv.
Relevante lenker:
Opphavsretten beskytter verket i hele opphavspersonens levetid og 70 år etter hans død. En innspilling har på samme måte beskyttelse i henhold til åndsverksloven, i 70 år regnet fra utløpet av det året innspillingen ble utgitt eller offentliggjort.
Relevante lenker:
Dersom musikken er offentliggjort og registrert i TONO kan hvem som helst i prinsippet gjøre egne versjoner av låten, forutsatt at de oppgir hvem som er opphavsperson.
Dette forutsetter at man ikke gjør endringer som krever godkjennelse av opphavspersonen selv og ikke bruker låten i sammenhenger som krenker dennes integritet. Her er en gylden regel at man alltid skal spørre om lov hvis man er i tvil. Har man tenkt å omskrive eller oversette originalteksten må man alltid be om tillatelse. Det finnes flere eksempler på at noen har oversatt en tekst uten samtykke og gitt ut musikken med den nye teksten. I slike tilfeller har opphavspersonen rett til å stoppe utgivelsen.
Hvis du skal lage musikk som er en del av et scenisk verk oppstår det andre komplikasjoner. Musikaler, operaer og lignende er som regel ikke en del av TONOs forvaltning siden de inneholder såkalte store rettigheter. Store rettigheter er rettigheter som knyttes til sceniske/dramatiske verk som inneholder flere kunstformer og uttrykk enn en enkel låt (dans, skuespill etc.). For å få tillatelse til å gjengi slik musikk utenom helheten, må opphavspersonen kontaktes direkte. Mange komponister har reservert seg mot dette.
Relevante lenker:
