Mange bruker mye tid i øvingslokalet på å terpe låter uten å gjøre opptak. Hvis en skal få oversikt over hvordan det låter, bør det gjøres egne demoer. For å få et best mulig inntrykk av hvordan dere faktisk høres ut, med tanke på å gjøre forbedringer, kan det være lurt å gjøre jevnlige opptak i øvingslokalet. Et annet tips er å senke tempo til halv hastighet og øve detaljer på en mer kontrollert måte.

Det er viktig å finne en måte å øve på hvor alle kan høre hva de driver med. Mange øver i lokaler som ikke egner seg for lyd og som derfor får seg en stor overraskelse når de går inn i et ”tørt” studio og hører hvordan musikken er i sin reneste form.

Dersom dere ikke har gjort det før, bør dere prøve å gi trommeslageren et click track eller en metronom for å holde tempo. Den vanligste feilen mange gjør er at en ubevisst øker og senker tempo gjennom låten. I de fleste stilarter vil dette på en demo fremstå som amatørmessig. Hvis det er meningen at et tema skal øke i tempo og intensitet må dette gjøres slik at det fremstår naturlig og ikke som en følge av at trommeslageren ikke klarer å følge resten – eller omvent.

Det å være en god musiker går aldri av moten. De som klarer å spille ”tight” og samtidig gi musikken sjel, vil alltid være de som stikker seg ut av den grå massen. Mange tekniske nyvinninger har egenskaper som kan være med på å forbedre tempo, pitch og andre ting som man før bare måtte kunne, eventuelt ikke var god nok til å prestere. Dette har ført til at mange i dag slurver med å øve inn musikken siden ting kan fikses på i studio. Det kan fort straffe seg i en senere livesituasjon.

Personligheten til en artist ligger ikke nødvendigvis i hvor perfekt alt låter, men i helheten til alle som spiller sammen.

Utviklingen av digital innspillingsteknologi har skutt fart og gjort profesjonelt utstyr til innspilling tilgjengelig for alle til en overkommelig pris. Parallelt med internetts utvikling som distribusjonskanal utenom de tradisjonelle plateselskapene har man sett en revolusjon i muligheter for å spille inn musikk. Vi skal derfor gå gjennom noen av de vanligste verktøyene du trenger for å kunne gjøre egne opptak.

Utviklingen av digital innspillingsteknologi har skutt fart og gjort profesjonelt utstyr til innspilling tilgjengelig for alle til en overkommelig pris. Parallelt med internetts utvikling som distribusjonskanal utenom de tradisjonelle plateselskapene har man sett en revolusjon i muligheter for å spille inn musikk. Vi skal derfor gå gjennom noen av de vanligste verktøyene du trenger for å kunne gjøre egne opptak.

Valg av PC
Det første man må tenke på er hvilken type PC man skal investere i for å kunne spille inn musikk.

Her råder det to forskjellige skoler og det er om man velger en Mac eller en PC som hardware. Hva du bør velge kommer an på hvilken type innspillingssoftware som skal brukes. Det mest logiske vil være å velge den plattformen andre du kjenner som driver med innspilling bruker. Da har du mulighet til å få hjelp og/eller låne utstyr av disse om du skulle behøve det. Alle systemene går i bunn og grunn ut på det samme; å kunne spille inn musikken digitalt for senere å kunne redigere lydfilene på computeren. Når en skal velge en maskin for å spille inn musikk er det viktig at denne er kraftig nok til å kunne jobbe med store mengder data. I dag har nesten alle bærbare PC-er nok prosessorkraft til å kunne gjøre dette, men vi vil anbefale at du velger en maskin som har mer enn minstekravet til dataprosessering enn det innspillingssoftvaren krever.

Det neste du bør tenke på er at skjermen må være så stor at du kan jobbe detaljert med lydfilene. Datakunnskap har blitt en basisferdighet i dag og innspillingssoftware er bygget opp på en måte som simulerer den analoge verden. Du vil finne at bildene på skjermen har miksebord, input/output og alle andre kjennetegn som fysisk musikkutstyr har. En stor fordel du vil ha når du kommer i gang med egne innspillinger er at du vil bedre forstå det som foregår i profesjonelt studio når du jobber der. Man blir aldri utlært på dette og nyvinninger på området gjør at man hele tiden kan føle at man ikke har oversikten. Er godt råd er å lære seg basiskunnskapene slik at du får til det du ønsker. Vi skal kort presentere noen av de vanligste formene for innspillingssoftware som benyttes både i hjemmestudioer og i profesjonelle studioer i dag.

Pro Tools
Pro Tools er en plattform for både Mac OS og Microsoft Windows operativsystemer. Det er utviklet og konstruert av Digidesign. Utviklingen startet i 1984, men lydproduksjonsdelen av Pro Tools ble presentert i 1989 som Sound Tools. Pro Tools ledet an utviklingen av digital lydproduksjon og er i dag den plattformen som er mest benyttet av profesjonelle til innspilling av musikk. Den er også ledende innen lydproduksjon i film og TV.

Pro Tools har tre hovedsystemer: HD, LE og M-powered. HD er proff-plattformen som integrerer hardware og software. Hardware inkluderer en ekstern A/D konverter (analog-til-digital omformer) og et internt PCI lydkort. LE og M-Powered er versjoner av Pro Tools for mindre avanserte hjemmebrukere.

Pro Tools-plattformen er foretrukket av de fleste større studioer siden den kom først og har flere bruksområder enn bare enkel lydproduksjon. Pro Tools er i bunn og grunn en ren innspilling og mikseplattform og har i høy grad erstattet behovet for store miksebord og båndmaskiner. Å kjøpe seg en proffløsning fra Pro Tools krever at du har erfaring med lydproduksjon på høyere nivå. Det er også ganske mye dyrere enn andre hjemmestudioløsninger som kanskje fungerer like bra.

Logic
Logic er et hybridprogram som integrerer en 32/64-bits digital innspillingsplattform med en MIDI sequenser. Det ble utviklet av det tyske firma Emagic, men ble kjøpt opp av Apple i 2002. Dette førte til at Logic nå er et rent Apple produkt og kan kun benyttes på Macer.

Apple har utviklet dette til å bli sin egen musikkplattform og har laget versjoner av Logic for både amatører og profesjonelle. Alle nye Mac maskiner kommer med Garageband som er en meget lett versjon av et innspillingsprogram. Man kan også skaffe seg Logic Express for en billig penge når du kjøper en ny Mac.

Er du helt ukjent med lydproduksjon men vil forsøke å lære deg dette kan Logic Express være en fin innfallsport til hele dette feltet, dersom du er Macbruker. Logic Pro 10 er nå nærmere Pro Tools enn noen gang før i funksjonalitet og er et fullverdig innspillingsprogram. Her finner du et stort bibliotek av lyder og effekter, samt gitarsoftware som gjør innspilling av gitar rett inn i maskinen uten forsterker mulig. Du kan også mikse i sourround om du ønsker dette.

Cubase
Cubase ble opprinnelig utviklet av Steinberg som et sequenser-program for Atari-computere i 1989. I 1996 ble Cubase utvidet med et lydredigeringsprogram og ble tilgjengelig for både Windows og Macbrukere. I takt med utviklingen har Cubase nå mange av de samme funksjonene som Logic, og kan nesten sees på som Logic for Windows-PC. De som velger PC som hardware-plattform vil kunne få mye av den samme funksjonaliteten som Logic har på Mac. Cubase 5 som kom i 2009 inkluderer vokal redigering med realtime pitch-korreksjon, enklere redigering av lydfiler, bedre automasjon og effekter internt i programmet. Denne versjonen støtter også 64-bit teknologien til Windows Vista og Windows 7.

I tillegg til Pro Tools, Logic og Cubase finnes programmer som Cakewalk Sonar, Reason, Nuendo, Abelton Live og andre, men disse er stort sett varianter av hverandre. Når du skal velge innspillingssoftware er det lurt å rådføre seg med noen som jobber i et profesjonelt lydstudio. De vil alle ha gode grunner til å velge det de har, men husk at de sikkert har valgt plattform den gangen utstyret var mer forskjellig enn i dag. Det hele kommer også an på hvor mye penger du er villig til å investere. Utviklingen er slik at det alltid vil være nyere og dyrere varianter enn det du nødvendigvis trenger. Sjekk bruktmarkedet! Mange har kjøpt utstyr de etterpå har funnet ut at de ikke trenger. Kanskje noen vil kvitte seg med akkurat det DU har bruk for? Det er lett å bli revet med når man først begynner å kjøpe utstyr, så ta den tiden du trenger for å finne ut hva som dekker dine behov.

Lydkort (Sound Interface)
Når du har kjøpt deg ny PC og innspillingssoftware trenger du en overgang mellom det du skal spille inn og PCen. Den engelske betegnelsen er Sound Interface som i all enkelhet på norsk kalles et lydkort. Dette er en studiomodul med innganger for lydsignaler du vil gjøre opptak av. Et godt lydkort er selve hjertet i alle studioer. Det er viktig å investere i noe som holder en så høy standard at du kan gjøre opptak du senere kan bruke i en profesjonell produksjon. Kjøp et lydkort som har minst 2 preamper for mikrofonopptak. På denne måten har du mulighet til å spille inn 2 ting samtidig, eller gjøre stereo opptak i øvingslokalet. Er du helt fersk vil det siste være mer enn nok for at du skal kunne lære deg å gjøre opptak og lage demoer. Har du ambisjoner om å kunne spille inn for eksempel trommer behøver du et lydkort med minst 4 innganger med mikrofon-preamper. Dette er jo smak og behag, men start med noe som gjør det overkommelig og at du klarer å lære deg de viktigste prinsippene for innspilling først.

Mikrofoner
Det er i all hovedsak to typer mikrofoner du vil trenge til ditt hjemmestudio og det er en mikrofon til tale eller sang og en til opptak av forsterkere. Det finnes et hav av mikrofoner å velge i så et godt tips er å dra innom en stor musikkutstyrsbutikk og se litt på utvalget. Hvis det er du selv som skal synge kan du ha mye igjen for å teste ulike mikrofoner opp mot din egen stemme før du bestemmer deg. Det er utrolig mange rimelige mikrofoner som er nesten like gode som de aller dyreste på markedet til vokalbruk. Mikrofoner som er laget i Kina kan være like gode som kjente tyske eller smerikanske merker. Finn noe som passer både din prisklasse og din stemme som din første vokalmikrofon. Det kan være lurt å velge en mikrofon som er like god på akustiske instrumenter som på vokal. Disse mikrofonene kalles rør-mikrofoner og kommer med en egen liten forsterker. Eksempler på slike mikrofoner er Röde, Neumann og AKG. Til å ta opp forsterkere finnes like mange typer som det er smak og behag. Til ditt første studio holder det lenge å bruke en standard Shure 57 mikrofon eller beslektet type – samme type som vanligvis brukes til å mikke opp lyd til livebruk. Disse mikrofonene er passive uten noen egen forsterker.

Hodetelefoner
Hvis hjemmestudioet ditt faktisk er hjemme har du mye igjen for å velge gode hodetelefoner. Da kan du sitte og jobbe med lyd i fred og ro uten å forstyrre naboer eller andre du bor sammen med. Her gjelder samme regler som ellers. Finn noen som du syns er behagelige både lydmessig og å ha på seg, i tillegg til at de ikke koster altfor mye penger.

Studiomonitorer
For å gjøre oppsettet ditt komplett trenger du studiomonitorer. Dette er høytalere som er designet slik at de skal gjengi lyden på en så nøytral måte som mulig. Nå er det ikke noen objektiv standard for hva som oppfattes som nøytralt når det gjelder lyd, men forskjellen på vanlige høytalere og studiomonitorer er at disse er aktive med innebygget forsterker. På dette markedet finnes det like mange meninger som prisklasser og monitortyper. Sørg for å finne noe som passer din prisklasse og som ikke er for store. Det er viktig å kjenne sin begrensning når man først begynner å kjøpe utstyr og dyre monitorer er ikke det du skal prioritere først.

 

Det finnes flere kurs i studioteknikk og om du har muligheten til å melde deg på vil du fort finne ut av hva du trenger å lære deg. Driver man med musikk finner man også ut at slike kurs er gode steder for å utveksle triks og bli kjent med andre som jobber med det samme som deg. Lydarbeid er et eget fag og det finnes flere utdanningsmuligheter innen lyddesign og lydarbeid. Kommer du i gang blir du lett bitt av basillen og ditt syn på musikk blir aldri det samme igjen. Det viktigste er at du klarer å gjøre det du ønsker med det utstyret du har og at du kan bli kreativ på en helt annen måte med musikken din.

Nyttige linker for tips om hjemmestudio:

Gitarister og bassister bør ta med seg alle gitarene de eier. Det er vanskelig å si hvilken gitar som passer best til hva. Mange har også stått i studio med favorittgitaren og funnet ut at den egentlig er sur og trenger service. Man bør derfor gå over alle instrumentene før man er i studio. Kanskje man finner ut at det hadde vært tøft med kassegitar på et tema, men at man har vegret seg siden det blir vanskelig å gjøre live? Live og studio er to forskjellige ting. I studio bør man ikke begrense seg i noen som helst retning. Om noe gjør låten mer spesiell og bedre, vel bruk det.

Mange tenker også at effekter man har tenkt til å bruke, ikke behøver å spilles inn. Men hvis man har en spesiell boks eller en spesiell forsterker bør man ta med seg dette i studio for å få den riktige lyden. Mange ting man ikke tenker på, som for eksempel miniamper og rare bokser, kan brukes i studio. Har du tenkt på at mange synther kan få utrolig tøff lyd gjennom gitarpedaler? Har man ikke med synth eller programmering med i bandet kan man likevel bruke dette i studiosammenheng. Det er om å gjøre at låtene får det de trenger.

Skal man bruke synther og programmering på mange låter sier det seg selv at dette bør være gjort på forhånd. Det er ikke fornuftig å bruke dyr studiotid på ting som er hjemmearbeid. Ta også med synthene dine i studio selv om du har laget lydfiler av dem på forhånd. En lyd du har laget blir kanskje kulere i stereo og da er det greit å ha muligheten til å gå tilbake til orginalkilden. Det er en stor ”no-no” å bruke rene presets også. Det er bedre å forsøke å gjøre lydene mest mulig personlige. Her råder det nok to ulike skoler, men originalitet scorer som regel høyest.

Trommer i studio er et eget kapittel. Sørg for å ha nye skinn og stikker klare. Hvis du ikke kan stemme trommene selv, eller føler deg for dårlig, bør du leie inn en ekspert. I de fleste større studioer har de uansett en bank med trommelyder som kan hentes frem til miksen, og som i verste fall kan redde en dårlig trommelyd. De fleste trommeslagere liker å tenke at de selv spiller på plata. Hvis musikken kun skal ha et stødig komp og ikke inneholde fikse trommeløsninger, ender mange med å programmere grunnbeatet og kun legge på live hi-hat og skarptromme. Her er det smak og behag, og hvilken stil man jobber i som gjelder. Mange rock og pop plater er i dag så fulle av ”juks” at musikkjournalister fra 80-tallet ville dødd om de kjente til sannheten.

Vokalisten bør, i tillegg til å synge rent, forberede seg på å finne ut detaljer og arrangementer. Det har blitt mer og mer vanlig at man fikser på de fleste vokalister med litt autotune, men har man ikke det som skal til for å synge sangen live har dette også sine begrensninger. Det er dessverre slik at mange setter av alt for lite tid til å jobbe med vokal. Det er vokalen som gir musikken det største særpreget. Alle som bedømmer en artist eller et band hører på sangen først. Det er her magien ligger, om man da ikke jobber med instrumentalmusikk.

Hvis man har tre uker i studio bør man sette av 1/3 til innspilling, 1/3 til pålegg og vokal og 1/3 til miks. Dette er forskjellig fra artist til artist, men om vokalen er det som får minst oppmerksomhet på øving er det helt annerledes i studio. Her er det vokalen alt henger på når man skal spille inn. Tenk på det neste gang du hører en ny sang, hører du på bassen?

Hvis du har hatt et stereoanlegg med 5-bånds equalizer vet du at ved å endre på disse innstillingene kan forandre lyden utrolig mye. Det man gjør i et mastering-studio ligner litt på dette. Det er her man setter sammen alle låtene til et helhetlig album. Denne prosessen har veldig mye å si for sluttresultatet, så en klar anbefaling til alle der ute er å være med på masteringen selv. Det er også vanlig å mastre til forskjellig type bruk. Dagens musikkonsum varierer fra bilstereo, laptop-høytalere, headset og PC-høytalere til store surround-anlegg. En versjon av låten som skal brukes til video eller radio må mastres på en annen måte enn til albumbruk.

Det har lenge vært gjengs oppfatning i lydbransjen at alt skal være så høyt som mulig. Dette har endret seg noe de siste 2-3 årene hvor flere har skjønt at dynamisk musikk faktisk skal være nettopp dynamisk. Som du sikkert har skjønt er det meningen at man skal høre på musikken med flat EQ når man setter inn CD-en. Lydjobben i et masteringstudio har ikke til hensikt å få lytteren til å endre på innstillingene, snarere tvert om.

Det er også i masteringen du legger inn ISRC koder. Plateselskapet får disse kodene fra GRAMO.

Andre lenker:

Gramo

Det kan være fornuftig å vente med å mikse en plate til det har gått litt tid. Når innspillingen pågår blir man så detaljfokusert at man har vanskelig for å se skogen for bare trær. Litt avstand gjør godt. Det er mer og mer vanlig at man mikser i et annet studio enn der man spilte inn. Med andre omgivelser blir man med ett mer fokusert på hvordan det skal låte i stedet for å fokusere på ting som skjedde i studio. Det å ha hele band til stede under miksing er en teknikers mareritt. Det beste dere kan gjøre er å ha et møte hvor man lytter gjennom råmikser, evt. referanselåter med andre band dere liker, slik at teknikeren vet mer om hvor man vil.

Gi deretter teknikeren arbeidsro og kom tilbake når han mener det nærmer seg. Sett deg da ned og noter alt du ønsker endret og la han gjøre sine grep til du er fornøyd. Det er i denne prosessen man virkelig kan begynne å se konturene av hvordan albumet blir og det er viktig at man vet hvor man vil. Når man er fornøyd med miksen av hver låt, skal disse videre i prosessen til mastering.

Det finnes masse lydstudioer i alle prisklasser så det er nok å velge mellom. Hvis du vil finne ut hvilket som passer for deg, kan du begynne med å se etter hvor plater du liker er innspilt. Sjekk deretter rundt for prisoverslag og tilgjengelighet. Noen liker å jobbe i et studio i byen, mens andre foretrekker å reise bort for å vie seg hundre prosent til innspillingen uten avbrytelser eller forstyrrelse.

I dag kan man også gjøre såpass mye av innspillingen hjemme at flere og flere kun benytter profesjonelle studioer til å mikse det ferdige resultatet. Har du planer om å jobbe frem alt sammen i ditt eget studio, men mikse alt i et stort studio lønner det seg å snakke med tekniker om dette på forhånd. Er du ikke god nok på hjemmeutstyret ditt kan filene bli så dårlige at selv ikke det beste studio i verden redde det i miksen. Økonomien i musikkbransjen har også blitt slik at studiobudsjettene kun kan benyttes til nettopp miks. Her er det økonomi og knowhow som vil være retningsgivende for hva du kan få til og ikke.

Mange album som har gjort det bra de siste årene er i spilt inn på hjemmeutstyr og mikset andre steder så dette er i ferd med å bli den nye standarden musikere jobber etter.

Det er som regel slik at man aldri føler seg ferdig med en innspilling. Det kan være vanskelig å sette ned foten og si at nå er det greit. Det er her det kan være bra å ha en produsent. Vedkommende kan holde øye med prosessen og avgjøre når ting er på plass. En annen ting man vil oppleve, er at fikse ideer man hadde før man var i studio ikke fungerer som man hadde trodd. ”Kill your darlings” er et utrykk som betyr at man må gi opp ting man hadde tenkt å trumfe igjennom uansett hva noen sa. Det er for eksempel ikke sikkert at en tostemt gitarsolo passer like godt likevel.

Hvis man hadde en visjon med hele plata som synes å forsvinne gjennom arbeidet i studio, bør man alltid kunne hente fram pre-produksjonen for å sjekke om man er på riktig vei. Det kan også være at kule ting fra pre-produksjonen faktisk blir med på platen hvis de var umulige å gjenskape i studio. Hvis man for eksempel hadde en slidesolo som var litt skjev og rar, men som har hele sjelen til låten i seg, tar man heller med den enn å forsøke å gjenskape dette uten hell.

I disse hjemmestudio-tider har flere muligheten til å sitte hjemme og knote seg frem til kule ting på filer som de tar med seg i studio. Det er resultatet som teller, ikke om alt er spilt inn gjennom den dyreste mikrofonen. Du har sikkert fått med deg at Metallica spiller inn vokal med håndholdt trommemikrofon (!) i filmen ”Some kind of Monster”. Enkelte vokalister gir kanskje mer om de holder mikrofonen som om det var live. Gjør det dere må for å få til det dere er ute etter.

Skal man bruke tid og ressurser i et studio der timene og kostnadene ruller av gårde bør man koste på seg en såkalt pre-produksjon. Dette kan gjøres billig ved å rigge til opptaksutstyr i øvingslokalet eller ved å leie seg inn i et billig studio i en dag eller to. Da vil man fort få vite om man er klar for å gå i et dyrere studio. Det er i denne sammenhengen man, sammen med en eventuell produsent, ofte gjør om på arrangementer eller andre ting som ikke viser seg å være så bra. Hvis man skal spille inn ett og ett instrument av gangen i et dyrere studio kan man gjennom en pre-produksjon sjekke ut om alle i bandet er klare for det som venter. En del band gjør live-innspillinger for å beholde soundet fra øvingslokalet, men de fleste plater som gis ut i dag er gjennomarbeidet med mange lag av opptak og finpussing.

Gjennom pre-produksjonen finner man kanskje ut at noen av låtene ikke passer sammen med de andre. Man kan finne ut hva som passer best sammen til et album, om enkelte låter blir bedre som bonus eller b-spor til en single/EP utgivelse, eller rett og slett publisert som en teaser rett på internett. Det er ikke uvanlig at band med to gitarister gir den ene oppdraget å spille inn alle kompgitarer mens den andre gjør soloer og andre detaljer. Dette for å gi kompet en så enhetlig sound som mulig. Dette vil være forskjellig fra band til band, men verdt å tenke på. Vokalisten kan også få sjekket ut om fraseringer og andre ideer han/hun har fungerer gjennom en pre-produksjon. Mange har selvsagt også endt opp med å like pre-produksjonen bedre enn den ferdige plata fordi den i sin natur ofte er mer rett på sak og mindre polert.

I dagens alternative verden med behov for et utall bonusspor og eksklusive tilbud, gir mange band etter hvert ut deler av pre-produksjonen som en bonus til ”diehard” fansen. For disse kan det være artig å høre hvordan bandet har utviklet låtene og man gir i tillegg, gjennom dette, mer av seg selv til fansen. Se mer på Hjemmestudio – hva trenger jeg for å komme i gang?.