Ansettelser i statlige virksomheter følger det såkalte kvalifikasjonsprinsippet. «Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes.» Dette følger av § 3 i lov om statens ansatte.

Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kravene som er fastsatt i utlysingen. Før en statsansatt ansettes, skal det foreligge en innstilling til det organ som har myndighet til å foreta ansettelsen. Hvis det er flere kvalifiserte søkere til stillingen, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølgen de bør komme i betraktning.

Ansettelser i staten følger lov om statens ansatte og ikke arbeidsmiljøloven. Imidlertid er det noen ansettelser som er unntatt lov om statens ansatte, jf. § 2 i forskrift til loven og ansettes etter arbeidsmiljøloven. Eksempler på dette er timelærere, forelesere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37, 5 % stilling.

 

Hovedregelen er fast stilling

Hovedregelen for ansettelser i staten er fast, jf.§ 9, på samme måte som for stillinger som reguleres etter arbeidsmiljøloven (privat og kommunal/fylkeskommunal sektor). Arbeidsgiver har en anledning til å ansette midlertidig, gitt at vilkårene for dette er til stede, f.eks. i vikariat eller når arbeidet er av midlertidig karakter. Det er med andre ord vilkårene på ansettelsestidspunktet som avgjør om en ansettelse er å anse som midlertidig eller fast. Den rettslige forståelsen av slike ansettelser er lik tilsvarende ansettelser etter arbeidsmiljøloven.

Hvis du blir midlertidig ansatt etter § 9 som vikar eller i stilling når arbeidet er av midlertidig karakter, skal du imidlertid anses som fast ansatt når den sammenhengende ansettelsesperioden er på tre år eller mer (tre års regel). Korte opphold mellom to perioder som inntil 14 dager eller opphold knyttet til ferieavvikling, avbryter ikke den sammenhengende ansettelsesperioden.

Hvis arbeidsgiver konstruerer kunstige opphold mellom perioder for å unngå en sammenhengende ansettelsesperiode, vil dette være et brudd med lovens intensjon og forutsetningene for ansettelsen. Det må da gjøres en vurdering om det skal fremmes krav om fast ansettelse knyttet til tre års regelen. Kan det også påvises at det i utgangspunktet foreligger en ulovlig midlertidig ansettelse, vil arbeidstaker ha gode muligheter for å vinne fram med et krav om fast ansettelse. I siste instans kan domstolen avsi dom på at det foreligger et fast ansettelsesforhold, jf. § 38.

 

Midlertidig ansettelse for utdanningsstillinger

Iht. § 9 er det også adgang til midlertidig ansettelse for utdanningsstillinger. Utdanningsstillinger benevnes blant annet med stipendiat og vitenskapelig assistent. En egen forskrift regulerer mer i detalj de særskilte ansettelsesvilkårene for disse stillingene.

Universitets – og høgskoleloven har egne særskilte bestemmelser som gjelder ansettelser innenfor en gruppe stillinger knyttet til sektorens egenart, dette følger av § 6-4. Lovgiver har gitt arbeidsgiver en adgang til å ansette midlertidig (åremål) for blant annet rektor, administrerende direktør, prorektor, postdoktorstillinger, stipendiater og undervisnings -og forskerstillinger når skapende eller utøvende kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Lengden på ansettelsesperiodene reguleres av lovbestemmelsen. For såkalte bistillinger er det også adgang til midlertidig ansettelse i inntil 20 % av en undervisnings- og forskerstilling, jf. § 6-6.