Alvorlige og unødvendige konsekvenser av justerte smittevernrestriksjoner

Vi viser til regjeringens varslede innstramming av smittevernrestriksjonene, herunder spesielt de tiltakene som fremsettes som råd til kommuner med høy smitte. Her fremkommer det at kommunene bør innføre forbud mot mer enn 20 deltagere ved innendørs arrangementer uten fastmonterte seter (normalt 200).

Så langt vi er kjent med kan hverken tidligere eller nyere smitteutbrudd knyttes til kulturarrangementer i særlig grad. Tvert imot er det vår erfaring at profesjonelle arrangører i kunst- og kulturfeltet har fått ros for hvordan de ivaretar smittevernet, også fra myndighetene. I dette perspektivet er rådet om å forby arrangementer med mer enn 20 deltakere ved innendørs arrangementer uten fastmonterte seter nokså uforståelig. Dersom dette innføres av kommunene vil det i praksis utelukke store deler av kulturfeltet fra å gjennomføre arrangementer i det hele tatt, fordi man ikke har fastmonterte seter. Det fremstår som et urimelig og unødvendig skille, når poenget er å sørge for at publikum sitter på faste sitteplasser, slik praksisen har vært i Oslo. Vi har ingen indikasjoner på at dette ikke har fungert, og Oslo kommune valgte da heller ikke å endre på dette kriteriet da de varslet sine nye innstramminger.

Med bakgrunn i dette vil vi sterkt oppfordre til å differensiere tydeligere mellom hvilke arrangementer det eventuelt innføres nye restriksjoner mot, heller enn å sette krav til akkurat fastmonterte seter. La de profesjonelle arrangørene får opprettholde en publikumskapasitet på 200 personer dersom:

• Publikum sitter på faste, anviste plasser, der setene er vendt slik at ansikt vender i samme retning (mot scenen).

• Med faste plasser menes ikke nødvendigvis fysisk fastmonterte seter, men stoler, benker eller lignende som har en fast plassering i rommet, som ivaretar gjeldende avstandskrav, og som det ikke legges til rette for at publikum selv flytter på.

• Med anviste plasser menes det at hver person i publikum får anvist en plass som kan knyttes til kontaktinfo for billettkjøper/hver person. Dette skal legge til rette for at arrangør kan identifisere nærkontakter blant publikum (innenfor to meters avstand i minst 15 minutter), og slik kan bistå i målrettet smittesporing ved et eventuelt smittetilfelle.

I tillegg vil arrangører, som før, måtte innfri krav og kriterier for gjennomføring av arrangement som angitt av nasjonale myndigheter. Dette inkluderer å legge til rette for at publikum kan overholde én meters avstand ved alle faser av arrangementet, inkludert ved innslipp, utslipp, i pauser og underveis i en konsert eller lignende. Det forutsettes slik at trengsel ikke oppstår verken i forbindelse med inngang, utgang, toalettbruk, pauser eller henting/servering av drikkevarer.

I tillegg vil vi peke på utfordringen ved følgende avsnitt i covid-19-forskriftens §13:

Personer som sitter i fastmonterte seter skal kunne ha minst ett ledig sete mellom seg på samme seterad fra de ankommer arrangementet. Personer fra samme husstand kan sette seg nærmere hverandre etter ankomst. Det kan ikke sitte personer i mer enn halvparten av fastmonterte seter, med mindre alle kan holde minst 1 meters avstand i alle retninger til personer i annen husstand.

Bestemmelsen fører til en unødvendig begrensing i hvor mange billetter konsert- og kulturhus kan selge til et arrangement, da den åpner for at personer i samme husstand uansett kan sette seg sammen. Det det er fastmonterte seter, bør arrangør kunne få selge husstandsbilletter med ett ledig sete mellom husstander og enkeltbilletter.

Vi har forståelse for den svært krevende situasjonen regjeringen og helsemyndighetene befinner seg i, og det er forståelig at man både nasjonalt og lokalt ser seg nødt til å innføre tiltak som kan bidra til å bremse den nåværende smitteoppblomstringen. Samtidig ser vi behov for å uttrykke dyp bekymring knyttet til det som i praksis vil være en ny nedstenging av kunst- og kulturfeltet.

Store deler av kunst- og kulturfeltet er allerede stengt ned, og mange tusen er permitterte eller avhengige av statens økonomiske krisetiltak. Men noen arrangører forsøker mot alle odds å skape aktivitet, helt i tråd med hva regjeringen har oppfordret til, – ja, som regjeringen til og med har rigget en egen stimuleringsordning for å få til å skje.

Vi stiller gjerne til utdypende dialog om disse problemstillingene hvis ønskelig.

Med hilsen,

Rhiannon Edwards
leder for kultur og opplevelser i Hovedorganisasjonen Virke

Hans Ole Rian
forbundsleder i Creo

Tone Østerdal
daglig leder i Norske Konsertarrangører