Arrangører må ta ansvar!

Creo har fra 11. mars i fjor stått i front i arbeidet som har gjort det mulig for kulturarbeidere og arrangører å overleve. Vi har krevd virksomme tiltak som har gavnet hele feltet.  Vi har kritisert myndighetene når de ikke har levert tilstrekkelig, og gitt dem ros når de har lyttet til oss og kulturfeltet forøvrig. Alt i alt har dette gitt kulturen noenlunde levelige kår her i landet – i alle fall når vi sammenligner oss med andre land hvor deler av kulturfeltet er så og si utradert. Vi er fremdeles ikke i mål, og tiltakene må også forlenges i perioden etter pandemien.

Den som er hardest rammet i kulturlivet er den enkelte utøver som er helt avhengig av oppdrag. I tillegg til mangel på oppdrag må hen også leve med en usikkerhet rundt oppdrag som hen har fått, men som kanskje ikke kan la seg gjennomføre. Her har arrangørene et stort ansvar. De aller fleste seriøse arrangører skriver kontrakt med sine utøvere. Det gir trygghet for begge parter. Dessverre ser vi også alt for mange eksempler på det motsatte. En muntlig avtale eller en e-post sier ingen ting om hvilken sikkerhet utøveren har i tilfelle avlysning. Denne praksisen må opphøre. Som seriøs arrangør og mottaker av offentlige midler er kontrakt en selvfølge.

Men selv med en kontrakt må noen utøvere se langt etter honoraret hvis konserten avlyses. Kontrakter som inneholder force majeure-bestemmelser eller andre bestemmelser myntet på pandemisituasjonen er etter vårt syn ikke juridisk holdbare ettersom denne pandemien har pågått i snart ett år og risikoen for avlysning er kjent for alle.

En arrangør som mottar statlig støtte har en forpliktelse overfor engasjerte utøvere. Vi hører om utøvere som får beskjed om å henvende seg til NAV ved avlyste konserter. Spesielt alvorlig blir dette når konserten ikke er pålagt avlyst, men avlyst av arrangøren selv fordi publikums-restriksjonene hindrer forventet inntjening. Mange arrangører velger å utsette oppdraget, men en utsettelse er for en utøver like fullt tap av inntekt. En utsettelse av oppdrag og honorar til 2022 er derfor ikke en rettferdig og fullgod erstatning. Arrangører som mottar et årlig tilskudd fra det offentlige har et særlig ansvar.

Vi har forståelse for at også arrangørene opplever stor usikkerhet i disse tider. Derfor har det vært viktig for oss i Creo å sørge for at også disse skal ha økonomiske rammer som gjør det mulig å holde virksomheten gående. Arrangører og utøvere står i et gjensidig avhengighetsforhold. Utøvere som ikke får betalt vil før eller senere bli tvunget til å oppgi sin virksomhet og dermed vil arrangøren i neste omgang heller ikke ha noen å engasjere.

Creo har jobbet for kulturen i denne pandemien, og vi forventer at også arrangørene bidrar. Det kan de gjøre ved å skape trygge rammer rundt engasjerte utøvere i en usikker tid.

Anders Hovind,
nestleder i Creo