Creo støtter styrking av fagskoler og bransjeprogrammer for livslang læring
I høringssvaret til Kunnskapsdepartementet understreker Creo betydningen av et utdanningssystem som også ivaretar praktisk, estetisk og arbeidslivsnær læring. Organisasjonen støtter en rekke forslag i NOU 2025:1 – Felles ansvar, felles gevinst – og peker særlig på behovet for sterkere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning, bedre anerkjennelse av realkompetanse, og økt synlighet for fagskolene.
– I dag er det for mye som skjer i klasserommet, og for lite som skjer på scenen, i verkstedet, bak miksebordet eller på arbeidsplassen. Vi trenger en større likeverdighet mellom ulike typer læring, sier forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian.
Balansekunstmodellen som nasjonalt verktøy
Creo trekker frem Balansekunstmodellen som et verktøy med stort potensial for å synliggjøre og dokumentere realkompetanse – kompetanse som er utviklet i arbeidslivet, men som sjelden gir studiepoeng. Modellen er allerede i bruk ved Fagskolen Oslo, og Creo anbefaler at den digitaliseres og tas i bruk nasjonalt.
– Å verdsette arbeidserfaring og uformell læring er avgjørende for et rettferdig og inkluderende utdanningssystem, heter det i høringssvaret.
Støtter bransjeprogram og fleksible utdanningstilbud
Creo støtter også forslaget om å styrke og videreutvikle bransjeprogrammene. Dette er den mest effektive modellen for å knytte utdanning og arbeidsliv tettere sammen. Samtidig etterlyses det forutsigbar finansiering, både for fagskolene og for høyere utdanningsinstitusjoner som skal tilby videreutdanning.
– Mange arbeidstakere kan ikke ta fri fra jobb i lange perioder. Derfor må videreutdanningstilbud være fleksible, praksisnære og mulig å kombinere med jobb, sier Rian.
Creo mener også at Lånekassens støtteordninger for livslang læring må bli mer tilgjengelige og bedre tilpasset frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Fagskolenes rolle må styrkes
Creo peker på fagskolene som en undervurdert, men sentral aktør for fremtidens kompetansepolitikk, og foreslår blant annet at:
- Fagskolene må få økt synlighet og prioritet i politikkutformingen.
- Regionale kompetansefora må få tydeligere mandat og ressurser for å sikre at utdanningstilbudene møter reelle behov.
- Studieplassfinansiering for videreutdanning bør inn i utviklingsavtalene med utdanningsinstitusjonene.
– Fagskolene spiller en nøkkelrolle i å sikre kontinuerlig kompetanseutvikling i bransjer preget av rask endring, avslutter Rian.
