Creos innspill til Statsbudsjettet 2025

I Creos innspill til statsbudsjettet 2025 adresserer vi flere kritiske punkter som spenner fra økonomisk støtte til kulturelle initiativer til forbedring av arbeidsforholdene for kunstnere og kulturarbeidere.

Dette inkluderer blant annet konkrete forslag som økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende, sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene, økte midler til Den kulturelle skolesekken, styrking av Statens kunstnerstipend, og oppfølging av Musikeralliansen.

Vi ber departementet bidra til en mer miljøvennlig og grønn kulturbransje. Vi ønsker også at det skal prioriteres en utredning for å se på hvordan rekrutteringen til kulturlivet kan bli bedre sett i et utvidet mangfoldsperspektiv.

Creos innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet

• Creo ønsker at vedtaket og bevilgningen om en Musikerallianse følges opp i årene framover. Vi viser i den forbindelse til oversendt notat pr mai 2022 og Stortingets vedtak om en bevilgning på 3 millioner kroner til tiltaket mai 2023. Vi ber om at det avsettes minst 25 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til dette tiltaket.
• Creo ber regjeringen kompensere for underkompensasjonen ABE-kuttene førte til, underkompensasjonen i 2023 og 2024, og i tillegg legge inn tilstrekkelig kompensasjon for 2025.
• Midlene til Den kulturelle skolesekken og andre «sekker» må økes, slik at alle barn og unge får tilbud om gode produksjoner i alle kunstsjangrene flere ganger i skoleåret. Vi ber om at midlene til DKS økes med minst 10% i forslaget til statsbudsjett for 2025.
• Creo foreslår at regjeringen utarbeider en egen stortingsmelding om Forsvarets musikk.
• Creo ber om en styrking av Statens kunstnerstipend med 25 millioner kr.
• Creo ber om at det settes av minst 25 millioner kroner til en egen utredning for å se på hvordan rekrutteringen til både det frivillige og det profesjonelle kulturlivet kan bli bedre sett i et utvidet mangfoldsperspektiv.

I tillegg vil vi be departementet prioritere:

• Økning i bevilgninger til de frie kunstfeltene.
• Å styrke arrangørstøtten og gjestespillstøtten slik at arrangører kan ta større deler av utgiftene til turné.
• Å bidra til en mer miljøvennlig og grønn kulturbransje.

Les hele innspillet

Creos innspill til Kunnskapsdepartementet

• Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole.
• Det må etableres en ordning med søkbare midler til kommunalt utviklingsarbeidet, administrert av Norsk kulturskoleråd. Det må avsettes 85 millioner kroner til dette formålet, der 5 millioner er øremerket kvenske, samiske og skogfinske tiltak. Minoritetenes medvirkning og medbestemmelse bør ligge til grunn.
• Timetallet i fagene musikk og kunst- og håndverk må økes i grunnopplæringen. Vi ber derfor om at det avsettes 250 millioner kroner til dette tiltaket i statsbudsjettet for 2025.
• Vi ber om at Kunnskapsdepartementet setter i gang et Kunstfaglærerløft, og ber om at det avsettes 15 millioner kroner til dette tiltaket i statsbudsjettet for 2025.
• Internasjonale standarder som NS ISO 23591:2021 «Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving» må legges som premiss ved prosjektering av lokaler som skal brukes til musikkformål.
• Creo foreslår at det settes av søkbare midler til forprosjekt innen kulturell gjenreisning og forsoning tilsvarende kr 4 millioner i 2025.
• Creo ber departementet om å avsette minst en million kroner til en utredning av hvordan et fullverdig og bredt komplementerende utdanningstilbud innen scenekunsten kan etableres i Norge.
  

Les hele innspillet

Creos innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringens politiske plattform omfatter flere punkter som omhandler selvstendig næringsdrivende og frilanseres sosiale ordninger, både generelt og for særskilte grupper. Creo var derfor skuffet over at Meld. St. 22 (2022–2023) «Kunstnarkår», ikke gikk lenger i å foreslå konkrete løsninger.

• Creo mener at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2025 bør ta høyde for og finansiere dette.

Pensjonsopptjening

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Creo ber om at det raskt utredes og settes av midler til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Eget NAV kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt.

En slik løsning ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker. Med et arbeidsliv i endring, vil nok også andre yrkesgrupper og sektorer fremover preges mer av en lappeteppeøkonomi. En slik løsning vil derfor være positiv for hele arbeidslivet.

• Et slikt tiltak krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.

Styrking av arbeidstilsynet

Creo ser positivt på at Arbeidstilsynet styrkes, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets har nylig fremmet et, for oss, uforståelige forslag om å unnta de scenetekniske yrkene i kultursektoren fra innstrammingene i innleiebestemmelsene. Allerede i dag er det stor grad av ulovlig innleie, innleie fordekt som entreprise, gråsoner rundt midlertidighet og ulovlig oppdragsvirksomhet – kort sagt alle utfordringene som har vært i bygg- og anleggssektoren. Kultursektoren er en av de sektorene der utfordringene kanskje er størst, men der Arbeidstilsynets tilstedeværelse fram til nå har vært liten.

• Som en del av regjeringens «storrengjøring» mener Creo derfor at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

Les hele innspillet

Creos innspill til Forsvarsdepartementet

Forsvarets musikk (FMUS) besitter i dag meget høy faglig kvalitet, men denne kvaliteten er svakt forankret og beskrevet i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Forsvarsdepartementet og Forsvaret som eier har gjennom 200 år i svært liten grad uttrykt noen faglig ambisjon eller forståelse for hvordan kulturinstitusjonen FMUS skal forvaltes på en god måte, med unntak av St meld 19 (1992 – 1993) Om Forsvarsmusikken og St.meld 33 Kultur å forsvare (2008 – 2009). Den siste meldingen tok til orde for en styrking av Forsvarets musikk gjennom en gradvis og moderat opptrapping. Nå,14 år etter ser vi at det motsatte har skjedd. Musikerstillinger har gått tapt, og stadige trusler om nedskjæringer og nedleggelse fører til stress og helseplager for de ansatte. Dette er dokumentert i undersøkelsen Arbeidsmiljø og helseprofil hos musikere – en spørreundersøkelse blant profesjonelle militære og sivile musikkorkestre i Norge.

Mangelen på økonomisk prioritering og faglige ambisjoner gjør at virksomheten verken drives i tråd med de politiske føringene som er beskrevet gjennom stortingsmeldinger eller i henhold til sektoransvarsprinsippet i Staten. Vi ser at FMUS gis svært liten mulighet for å utnytte sitt fulle potensiale som kulturinstitusjon i dagens forvaltningsmodell med gjentagende nedleggingsforslag, interne endringsprosesser, og uforutsigbare og stadig dårligere økonomiske vilkår.

Forsvarets musikk trenger en stabil og forutsigbar organisasjon med en bærekraftig struktur. Det må avsettes tilstrekkelige driftsmidler slik at hele samfunnsoppdraget kan løses, og forsvarsmusikkens egenart som kulturbærer i Forsvarets uniform må styrkes.

• Vi foreslår derfor at regjeringen utarbeider en egen stortingsmelding for Forsvarets musikk.

Les hele innspillet

Creos innspill til Helse- og omsorgsdepartementet

Musikkterapi er et forskningsfelt som studerer sammenhenger mellom musikk og helse og en profesjon som handler om å bruke musikk til å øke livskvalitet, bedre helse og fremme utvikling hos ulike brukergrupper. Forskning viser at å delta i musikkterapi gir deltakerne motivasjon, mestringsopplevelser, positive assosiasjoner, økt helse og gir nye muligheter for deltagelse samfunnet. Musikk virker positivt på emosjoner, selvfølelse og sosiale relasjoner.

Musikkterapeutisk praksis er fundert i idealer om brukermedvirkning og evidensbasert forskning og vi ser vi at flere tilbyr musikkterapi uten utdannelse i faget. En autorisasjon vil kvalitetssikre forsvarlig kompetanse rundt oppfølging og behandling av mennesker i sårbare livssituasjoner.

• Det må derfor innføres autorisasjon av musikkterapeuter, og vi ber departementet om å utrede dette.
• Som en samlet helse- og omsorgskomite tidligere har uttalt er det et problem at implementering av musikkterapi går for sakte og at tilbudene er urettferdig fordelt. Vi mener at det er på tide med en statlig tilskuddsordning på minst 5 millioner for implementering av musikkterapi i alle deler av landet, og ber departementet legge inn dette i forslaget til statsbudsjett for 2025.

Les hele innspillet

Creos innspill til Utenriksdepartementet

Kultureksport

Norsk kultur når stadig nye markeder utenfor landets grenser. Det må legges ytterligere til rette for økt eksport og for å styrke norsk kulturlivs muligheter internasjonalt. Utenriks-departementets budsjettpost for utenlandssatsing må derfor styrkes. Budsjettposten er siden 2013 blitt systematisk redusert. Nivået på bevilgningene i 2013 må derfor være referansepunktet.

Internasjonalt senter for kunstnerisk ytringsfrihet

Kunsten må og skal være fri. Et sterkt, fritt og autonomt kulturliv er avgjørende for ytringsfriheten og for et levende demokrati. Kunnskap om språk, historie, religion, kultur og kulturkonflikter er essensielt i møter med andre mennesker, nært som fjernt både geografisk, kulturelt og politisk. Gjennom sine uttrykk bidrar kunstnerne til å utvikle det offentlige ordskiftet og oss som samfunn. Vi må derfor fortsatt sikre gode vilkår for ytringsmangfoldet og kunstens frihet i Norge i tillegg til å jobbe for retten til kunstnerisk ytringsfrihet i et globalt perspektiv. Angrep på ytringsfriheten utenfor Norges grenser er også et angrep på vår egen ytringsfrihet. På verdensbasis blir altfor mange kunstnere og kulturarbeidere forsøkt stilnet av autoritære regimer, der metodene varierer fra subtil undertrykkelse til vold og tortur.

Organisasjonen Freemuse gjør et viktig arbeid i å dokumentere brudd på kunstnerisk ytringsfrihet globalt. Deres arbeid er viktigere enn noen gang.

Gjennom Safemuse vil Creo bidra i arbeidet for at forfulgte artister skal få beskyttelse.

Creo mener at Norge må gå foran og utrede muligheten for et internasjonalt senter for kunstnerisk ytringsfrihet. Dette senteret kan og bør etableres med Safemuse og Freemuse som sentrale aktører.

Les hele innspillet