Et liv med lyd
Navn: Rune Skogstad
Yrke: Lydtekniker og scenetekniker. Jobbet frilans, i Trondheim Lyd, Olavshallen og Trondheim Symfoniorkester (TSO)
Diagnose: Permant hørselskade med tinnitus
Rune Skogstad er kjent av alle landets musikere og artister som en eller annen gang har opptrådt i Trondheim. De kan ha møtt ham enten som lydtekniker fra Trondheim Lyd, eller scenetekniker både i Olavshallen eller i TSO. Rune var alltid positiv og blid, en som hilste på alle, gjerne med en kjapp kommentar på kjøpet og han satte sin ære i at alt som gjaldt lyd eller annet scenisk han hadde ansvar for, skulle være best mulig til enhver tid.
– Jeg har hørselskader på begge ørene. Tinnitus er verst på venstre øre, og diskant er forsvunnet. Dette er de nakne fakta som gjør at jeg resten av livet må leve med en veldig overfølsomhet for lyd, og må bruke formstøpte øreplugger for å holde lyd ute. Plutselige eller sterke lyder gjør tinnitusen verre. Det gjør det vanskelig å delta i sosiale settinger, og til tider umulig å snakke med andre. Livet er snudd ganske kraftig på hodet! Man ser det ikke fra utsiden, men etter en halv time i en sosial setting blir det så mye støy at det er umulig for meg å fortsette å være til stede.
Symptomer i mange år før det smalt
Jeg hadde merket symptomene i mange år på den måten at det noen ganger kunne pipe i ørene etter jobb, og som regel i forbindelse med at det hadde vært høy lyd. Men siden pipingen som oftest var borte dagen etter, tok jeg ikke dette ad notam på annen måte enn at jeg tenkte at det hadde vært høy lyd på jobben dagen før. I tillegg hadde jeg etter hvert registrert at det vrengte i diskanten når jeg kjørte lyd. Jeg lurte først på om det var noe galt med anlegget, men da ingen andre kunne høre forvrengingen, slo jeg meg til ro med at det var bare sånn hørselen min var, og at jeg bare måtte leve med det. Alt dette var selvsagt symptomer og varsler om det som skulle komme.
Det var rundt 2014 – 2015 at jeg hadde hatt en lang periode på jobb i TSO med høyt arbeidspress og mye stress. Det var før en konsert. Mange av musikerne varmet opp bak scenen, og jeg passerte litt for nær en av trompeterne. Det var ikke unormalt sterkt, men plutselig var det som om det eksploderte i hodet. Jeg hørte en pipetone som var konstant, og som bare ble verre og verre i tiden som fulgte. Det var ikke denne trompet-tonen som var den egentlige årsaken. Hørselen min var allerede såpass ødelagt at hadde det ikke skjedd den dagen, hadde det skjedd på et senere tidspunkt.
Jobb ble et slit og sosialt samvær omtrent umulig
Det hadde som sagt vært «noe» der lenge, men nå ble det med ett en helt annen intensitet, og på et mye verre nivå. Lyd begynte å gjøre fysisk vondt hvis den ble for høy, og det ble kaotisk med for mye lyd på en gang. Den konstante pipelyden gjorde at jeg ikke sov om nettene og det å gå på jobb ble et slit i tillegg til at normalt sosialt samvær med andre mennesker ble omtrent umulig. Jeg ble fryktelig sliten og fungerte dårlig både på jobb og ellers. I 2017 gikk det ikke lenger, og jeg ble erklært arbeidsufør på grunn av tinnitus.
Fikk hjelp av Creo til å fremme erstatningskrav
Heldigvis fikk jeg yrkesskadeerstatning som skal dekke tapte framtidige inntekter, siden jeg på den tiden var ansatt i TSO, og gjennom dem var forsikret mot yrkesskader. Hadde jeg vært frilanser, uten et slikt ansettelsesforhold i ryggen, tror jeg ikke at jeg hadde fått ei krone fra noe sted.
Jeg måtte selv fremme et erstatningskrav overfor forsikringsselskapet. Heldigvis var jeg medlem i Creo, og fikk dekket advokatutgifter gjennom medlemskapet der. Jeg hadde vært medlem siden 1997 og det medlemskapet lønte seg, for å si det sånn.
Fokus på hørselvern
I TSO var det fokus på hørsel og hørselvern, men jeg kan ikke huske at det var noe særlig tema de andre stedene jeg har jobbet. Det var litt rock´n roll, og høy lyd hørte jo med i jobben.
Selv brukte jeg nesten aldri hørselvern. Som lydmann gikk det ikke an. Som scenetekniker sprang jeg rundt blant musikerne og kommuniserte med dem hele tiden, og da følte jeg heller ikke at det gikk an å bruke hørselvern. Du kan godt si at hovedårsaken til det hele var uansvarlighet over lang tid når det gjaldt å beskytte hørselen.
Både medisinsk og sosial konsekvens
Tinnitusen har gitt både en medisinsk og sosial konsekvens. Jeg har faktisk blitt helt avhengig av ganske tunge sovemedisiner for å få meg en god natts søvn. Det kan jeg ikke bruke hver eneste natt, så noen netter blir jeg bare liggende å høre på pipelyden, selv om jeg prøver både mentale teknikker og motstøy for å dempe lydnivået. Dette har blitt en medisinsk og fysisk konsekvens.
I tillegg kommer den sosiale utestengingen. Samvær med andre er nesten umulig i mer enn kort tid av gangen. I tillegg til tinnitus har jeg et hørselstap på 30-40 prosent, har problemer med å høre konsonanter, og er avhengig av å se munnen til den som snakker for å skjønne hva som blir sagt. Mye lyd på samme tid er nesten uutholdelig hvis jeg da ikke bruker hørselvern som demper veldig mye, men da hører jeg jo til gjengjeld ingenting i det hele tatt.
Dette er en situasjon som jeg bare har måttet lære meg å leve med, og heldigvis er det dager som er litt bedre enn andre. Siden jeg er en gammel sirkushest, og savner miljøet rundt konserter, hender det jeg tar på meg hørselvern som demper det aller meste av decibel, bare for å være til stede og oppleve den menneskelige energien på for eksempel en konsert.
Når jeg trener må jeg unngå trening som gir høy puls, for da øker lydnivået på tinnitus-lyden helt vanvittig. Det som fungerer for meg nå er rolig svømming. Jeg er glad jeg har funnet en fysisk aktivitet jeg kan holde på med uten at det påvirker hørselsskaden.
Holdninger og kunnskap om hørsel er viktig
Hvis jeg skal komme med noen råd rundt hørsel og hørselskader, så vil jeg si at holdninger og kunnskap om hørsel fra man er ung er særdeles viktig, slik at man kan forebygge hørselskader senere i livet. Ta symptomene på alvor og oppsøk lege eller audiopedagog straks du begynner å kjenne at hørselen oppleves annerledes.
Jeg savner fortsatt livet som scenetekniker. Da Buglers Holiday ble spilt på radioen helt overraskende for ikke så lenge siden, begynte jeg rett og slett å grine. Det var nemlig noe av det siste jeg hørte på jobb i TSO med trompetgruppa der som solister. Minnene og savnet etter det jeg hadde holdt på med et helt liv ble rett og slett for sterke for meg, og jeg kjente at det ble veldig emosjonelt.
Jeg har hatt en spennende, morsom og variert yrkeskarriere, men det har blitt en høy pris å betale. Samtidig kan jeg ikke si at jeg angrer. Overhodet ikke. En engelsk popmusiker som heter John Miles ga ut en låt på 70-tallet som har teksten «Music was my first love, and it will be my last». Og sånn er det for meg også.
Intervjuer: Ola Ellefsen
Les også: Musikk og hørselsskader
