Europeisk kampanje for kunstneres rettigheter i møte med KI

Det ble nylig igangsatt en stor europeisk underskriftskampanje rettet mot EU-kommisjonen for teknologisk suverenitet, sikkerhet og demokrati. Forfatterforbundet og Creo, som til sammen representerer nesten 12 000 norske rettighetshavere og kulturarbeidere, støtter saken.

 – Kampanjen er igangsatt av internasjonale nettverk hvor vi er medlemmer. Målet er å kreve rimelige vilkår, mulighet til reservasjon og åpenhet i bruken av KI, sier Vibeke Koehler, styreleder i Forfatterforbundet. Nå blir forfatteres verk stjålet for å skape verdier for andre, mens vi som har laget råmaterialene til KI-modellene sitter igjen uten noen kompensasjon eller mulighet til å reservere oss. Det er i konflikt med åndsverksloven og internasjonale konvensjoner.

Krever full åpenhet og tilstrekkelig godtgjøring

Kampanjen drives frem av skribent- og kunstnerorganisasjoner over hele Europa. Etter kort tid er det samlet over 10.000 underskrifter fra europeiske forfattere og andre kunstnere. I det åpne brevet, som er stilet til kommisjonen, ved visepresident Henna Virkkunen, krever man:

1. Full åpenhet om alle verk, bidrag og fremføringer som har blitt og vil bli brukt til opplæring av generative KI-modeller og andre formål.
2. Tilstrekkelig godtgjøring for bruken av våre verk.
3. Konsekvent håndheving av gjeldende opphavsrettslover – inkludert overfor globale teknologiselskaper.
4. At kultursektoren og medieindustrien skal involveres og ha innflytelse i alle regulatoriske prosesser knyttet til KI.

Det er allment anerkjent at bøker og forfattere har en viktig og grunnleggende rolle i å beskytte demokratiet, fremme empati og ytringsfrihet og i å hjelpe innbyggerne til å utvikle kritisk tenkning.

– Kunst og kultur er ikke bare underholdning – det er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, demokratiet og ytringsfriheten, sier forbundsleder i Creo, HansOle Rian. Kunstnerne utfordrer makten, setter ord på det usagte og skaper rom for refleksjon og ettertanke.

Musikkbransjen er spesielt utsatt

Også musikere og komponister opplever nå at verkene deres blir brukt uten samtykke i opplæringen av KI-modeller. Vi hører historier om musikere som har oppdaget at deres musikk er brukt som råmateriale i datasett til generativ KI – uten informasjon, samtykke eller kompensasjon.

– Når KI-systemer lærer seg å imitere stil og uttrykk basert på vår musikk, og disse brukes til å produsere nye verk eller tjenester, må det være klare regler for rettigheter og godtgjørelse, sier Hans Ole Rian. Dette handler om å sikre at skapende og utøvende kunstnere fortsatt kan ha en bærekraftig karriere.

Musikkbransjen er spesielt utsatt fordi lydfiler, noter og metadata lett kan samles inn i store mengder uten at det spores tilbake til opphavspersonene.

– Vi trenger full åpenhet om hvilke musikkverk som er brukt til trening av KI, sier Rian. Det er ikke akseptabelt at teknologiselskapene får bygge sine tjenester på kunstnerisk innhold som de ikke har rettigheter til. Uten tydelige reguleringer risikerer vi en utvikling der kunstig generert musikk fortrenger menneskeskapte verk i markedet – til tross for at grunnlaget er stjålet fra levende artister.

Et forsøk på å legalisere tyveri

EU-kommisjonen har lovet å arbeide for at forfattere og andre kunstnere skal gis verktøy for å utøve og håndheve rettighetene sine, slik at blant annet EUs opphavsrettslovgivning følges. Men mange europeiske kunstnerorganisasjoner mener at kommisjonen har gjort alt for lite i praksis for å beskytte kunstnere mot misbruk av åndsverk i utviklingen av KI-modeller.

I sitt forsvar mot et søksmål i USA hevder Metas advokater at en enkelt bok er verdiløs i det store bildet, og at de der for ikke behøver å betale.

– Forfattere investerer mye tid og kunnskap i å skrive bøker, sier Koehler, så dette blir som å si at fordi en enkelt planke kan være verdiløs, kan jeg gå og forsyne meg gratis av planker fra trevarehandelen for å bygge meg et hus. Dette er et forsøk på å legalisere tyveri. Det kan vi ikke tillate, for verken tekst eller musikk eller noe annet – og det er viktig å få oppmerksomhet rundt dette inn i prosessene med EU-lovgivningen. For nå oversvømmes prosessen av tech-lobbyister som vil at alt skal fortsette uregulert.

– EU har kraft nok til å komme med reaksjoner mot tech-gigantene. Men vi håper selvsagt at Norge kan ligge i forkant og regulere AI-bedriftene på en måte som tar åndsverksloven med i beregningen, så kan EU la seg inspirere av oss, sier Koehler.

Et solid rammeverk må på plass

Organisasjonene er helt klare på at for å sikre forfattere og andre kunstneres rettigheter må det et sterkt og solid rammeverk på plass på internasjonalt nivå og at det nå er viktig at vi samarbeider på tvers av landegrenser for å få dette til.

Nasjonalbibliotekets KI-prosjekt viste at de store språkmodellene blir bedre av å trene på skjønnlitteratur, og at de trenger kontinuerlig ny tilførsel av menneskeskapt tekst.

– Hvis KI-selskapene betaler forfattere rettferdig for bruk av tekstene våre, kan vi også fortsette å skrive nye bøker, og det samme må selvsagt gjelde for andre typer åndsverk. Det kan jo potensielt alle tjene på, avslutter Koehler.