Forhandling om særavtalene i KA-sektoren
1. Kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten
Arbeidstakerorganisasjonenes krav: Der det er nødvendig å benytte bil for å få utført virksomhetens tjenester, stiller som hovedregel arbeidsgiver bil til disposisjon. Stiller ikke arbeidsgiver bil til disposisjon, og arbeidstaker må bruke egen bil i tjenesten, skal arbeidsgiver og arbeidstaker inngå avtale om bruk av egen bil. Som kompensasjon for ovennevnte forpliktelse avtales en godtgjøring på minimum 0,2 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr. år.
KAs tilbud: Arbeidstakerorganisasjonenes krav ble avvist, med den begrunnelse at arbeidsgiverne ikke har råd til å bære denne kostnaden. KA anførte også at de anser arbeidstakernes bruk av egen bil som en del av arbeidet. KA framholdt videre at det i og med gjeldende bestemmelse i særavtalen om reiseregulativet finnes mulighet for å inngå avtale om kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten. KA tok ikke inn over seg fagforeningenes erfaring av at mange arbeidsgiverne avviser slik kompensasjon, fordi ordninga p.t. er en bør-bestemmelse. KA begrunna avvisninga av kravet også med at kilometergodtgjørelsen i tilstrekkelig grad dekker kostnadene ved bilholdet.
Forhandlingspartene avtalte å nedsette et partssammensatt utvalg som skal samarbeide om å kartlegge bruken av egen bil i tjenesten i KA-sektoren. Kartlegginga skal se på omfanget av bruk av egen bil, bruk av og nivå på kompensasjon, samt se hen til sammenlignbare områder. Kartlegginga kan tas med inn i forhandlingene om særavtale for reiseregulativet i neste periode.
2. Høytidsfri
Arbeidstakerorganisasjonenes krav: Det legges til rette for at fritid etter særavtale om kirkelige stillinger pkt. 2.1 [hovedregelen om to fridager per uke], 2.2 [én frihelg per måned] og 2.5 [5 ekstra fridager ved fri sjeldnere enn hver 3. søn- og helgedag] skal legges til helge – eller høytidsdag. Arbeidsgiver skal særlig vurdere muligheten for fri enten jul eller påske for de som ikke har hatt det på flere å. Etter ønske fra arbeidstaker skal det tilstås arbeidsfri enten jul eller påske. Slik arbeidsfri skal avtales i god tid, og minst 3 måneder før aktuell høytid.
KAs tilbud: Kravet ble avvist. Dette vil ifølge KA bli en altfor stor kostnad for arbeidsgiverne, og dessuten hevder de at det ikke finnes vikarer å sette inn.
3. Ekstra fridager ved arbeid på mer enn ca. 38 eller flere søn- og helgedager i snitt pr. år
Arbeidstakerorganisasjonenes krav: Arbeidstaker som arbeider 45 eller flere søn- og helgedager i snitt pr. år, har rett til ytterligere 2 dager fri (ut over de 5 dagene i pkt. 2.5) uten trekk i lønn hvert år. I kirkelig sektor kan arbeidstakere risikere å måtte jobbe inntil 49 søn- og helgedager i løpet av et år. 2025 er et eksempel på dette. Arbeidet finner sted på dager hvor et flertall av norske arbeidstakere har fri til å hvile og tilbringe tid med familie og venner. 2 ekstra fridager for de som arbeider 45 eller flere søn- og helgedager er, slik arbeidstakerorganisasjonene ser det, en rimelig kompensasjon for denne særskilte arbeidsbelastninga.
KAs tilbud: Kravet ble avvist. De 5 ekstra fridagene som ligger der i dag, er tilstrekkelig kompensasjon. Dessuten har arbeidstakerne allerede redusert ukentlig arbeidstid, de arbeider 104 timer mindre per år enn arbeidstakere med 37,5 timers arbeidsuke.
Arbeidstakerorganisasjonene vil fram mot neste særavtaleforhandling samarbeide om å kartlegge omfanget av arbeid på søn- og helgedager. Ligger gjennomsnittet på 38 dager? Hvor mange jobber mer enn dette?
4. Leirarbeid
Arbeidstakerorganisasjonenes krav: Godtgjøringa på kr. 900 pr. døgn fra og med det 8. leirdøgnet pr. kalenderår pr. arbeidstaker som deltar på leir, prisjusteres til kr. 960.
KAs tilbud: Kravet ble avvist, kr. 900 er tilstrekkelig. Arbeidstakerne fikk et særdeles godt resultat i Riksmeklerens nemnd for fastsettelse av tilleggslønn i 2023 https://www.ka.no/sak/article/1712029
Arbeidstakerorganisasjonene finner KAs argumentasjon oppsiktsvekkende. Kompensasjon fra og med det 8. døgnet på leir er ikke en del av tilleggslønna. Her settes to ulike kompensasjonsordninger opp mot hverandre.
5. Veiledninga til 20 % ubundet arbeidstid
Der det i dag står at arbeidsoppgavene i den ubundne arbeidstida eksempelvis kan være forberedelser, hadde arbeidstakerorganisasjonenes følgende forslag til presisering i veiledningsteksten: Arbeidsoppgavene kan eksempelvis være ikke-planlagte forberedelser. Dette for å understreke at hovedregelen er at all forberedelse som kan planlegges, bør legges i den bundne arbeidstida.
KAs tilbud: Presiseringa ble avvist. KA anser at alle typer forberedelser kan være en del av den ubundne arbeidstida, en presisering er derfor overflødig.
Oppsummerende kommentarer fra Creo
Den norske kirke holder seg med en arbeidsgiverorganisasjon som ikke gir ved dørene. Eksempelvis er hovedregelen i norsk arbeidsliv at arbeidsgiver stiller bil til disposisjon dersom arbeidstakerne må kjøre fra hovedarbeidsstedet og ut til ulike adresser for å utføre arbeidet. Dette har arbeidsgiverne i KA-sektoren, ifølge KA ikke råd til.
KA anfører at man må påregne å jobbe mange søn- og helgedager når man tar seg jobb i Dnk. Redusert ukentlig arbeidstid og 5 ekstra fridager er tilstrekkelig kompensasjon. Det kan synes som om KA anser driften av Dnk som en form for dugnad, der arbeidstakerne må bære en del av de økonomiske og sosiale kostnadene i organisasjonen. Hvis ikke står Den norske kirke for fall.
