Creos har gitt kulturdepartementet innspill på de områdene vi anser som relevante for Creos medlemmer.

To felt utpekes som spesielt interessant:

Delingsplattformene må innhente samtykke fra rettighetshaverne

Direktivet gir viktig støtte til rettighetshavere ved at brukeropplasting av rettighetsbelagt innhold medfører at delingsplattformer som YouTube m.fl. utgjør en tilgjengeliggjøring for allmenheten. Dette innebærer at delingsplattformen må innhente samtykke fra rettighetshaverne eller sikre at innhold som ikke er klarert blir fjernet fra nettsiden.

Creo mener at konsekvensen av gjennomføring av DSM-direktivet i norsk rett, er at bruk som tidligere ble benyttet vederlagsfritt nå må betales for. Creo er av den oppfatning at den nye bestemmelsen i DSM-direktivets art. 17 endrer synet på plattformenes aktivitet fra å være passive lagringstjenester til tjenester som tilgjengeliggjør og tilrettelegger for opplevelse av innhold. Dette er en særdeles viktig perspektivendring, og en stor seier for rettighetshavere til innhold i hele Europa. Det er viktig at vi får til gode forhandlinger med bl.a. YouTube (Google) for å sikre betaling til rettighetshavere for bruken.

Rimelig vederlag

Videre omtaler Creo bestemmelsen om «rimelig vederlag» i åvl. § 69. Creo viser til at dagens lovregulering ikke gir rom for at etterfølgende forhold som en hovedregel skal ilegges vekt. Creo mener at dette ikke er i samsvar med direktivet og at det må innføres en mulighet for etterjustering av vederlaget dersom etterfølgende forhold tilsier det.

Creo mener at det er sentralt at det skal betales «rimelig vederlag» for bruken av verket i hele vernetiden, noe som kan være særdeles vanskelig å fastslå på avtaletidspunktet. Derfor bør rimelig vederlag, både se hen til kravet om konkretisering i § 67 (spesialitetsprinsippet) og gjennomsiktighetsklausulen i direktivets art 20. Bare det som klart fremgår av avtalen er overdratt, og bruken skal kunne kontrolleres av rettighetshaverne.

Videre påpeker Creo i sitt innspill at avtaler om engangsutbetaling (total buyout-avtaler) kun kan anses som rimelig vederlag dersom brukeren av verket på en helt presis måte kan angi den eksakte verdien av den overdratte utnyttelsesretten. Dette anser Creo som tilnærmet umulig.  For å kompensere for usikkerheten, med hensyn til å kunne fastslå den reelle og potensielle verdien av verket/prestasjonen på avtaletidspunktet, fremgår det en separat etterjusteringsregel i direktivet. Creo mener etterjusteringsretten bør gjennomføres på en slik i norsk rett, for å tydeliggjøre regelen.

 

Les hele innspillet fra Creo

 

Har du spørsmål angående innspillet kan du ta kontakt med:

Ingvild Andrea Tellmann, forbundsadvokat: ingvild@creokultur.no

Irina Eidsvold-Tøien, advokat PhD: irina@creokultur.no