I et miljøperspektiv er økt forbruk selve problemet
Det er vel ingen overdrivelse å si at forslaget til handlingsprogram på temaet klima og miljø ikke akkurat får miljøbevegelsen til å gå av skaftet i begeistring. Til det er det for mange hensyn å ta innad i LO-familien.
Det er likevel bekymringsfullt at LO ikke er lengre fram i skoene i dette prekære spørsmålet. Et klima på full fart mot å sprenge målene i Parisavtalen er mildt sagt alvorlig. Dette handler ikke bare om hvordan vi skal vri utnyttelsen av fossile energikilder om til fornybart, men også om hvordan vi alle lever livene våre.
«Sløsing er senkapitalismens fremste dyd» skriver den japanske forfatteren Haruki Murakami, og han har rett: Store deler av vår velstandsvekst hviler på at produkter brukes og kastes og i mange tilfeller også kastes før de engang blir brukt. I et miljøperspektiv er derfor økt forbruk selve problemet. Hvilket signal gir det da når LO foran lønnsoppgjøret går inn med krav om «økt kjøpekraft til alle».
Med økt kjøpekraft følger økt forbruk, og det er faktisk hva vi trenger minst i denne privilegerte del av verden. Utjevning av lønnsforskjeller og likelønn, ja, men det er på tide at arbeiderbevegelsen også krever andre goder enn lønnsøkning for absolutt alle.
«Grønne tariffavtaler» het en bok som kom ut for et par år siden. LO og forbundene må gripe muligheten til sette dagsorden for en ny tariffpolitikk basert på bærekraftsmålene og en rettferdig lønn for alle.
