Kompetanseflukten fra scenetekniske yrker kan få alvorlige konsekvenser for kulturlivet
På tampen av fjoråret bestilte Kulturrom en rapport fra Telemarksforskning som skulle beskrive konsekvensene av kompetanseflukten fra sceneteknisk bransje under og etter koronapandemien. Nå foreligger rapporten og funnene er ikke oppløftende.
Pandemien og påfølgende nedstenging av kulturlivet førte til at svært mange lys-, lyd- og sceneteknikere forlot bransjen og at rekrutteringen stoppet opp. En konsekvens av dette er at arrangører nå sliter med å få tak i teknikere til sine arrangement, og flere konserter og forestillinger blir avlyst, flyttet eller nedskalert. Rapporten fra Telemarksforskning skisserer potensielt store utfordringer innen sceneteknisk bransje i tiden fremover som vil få konsekvenser for hele kulturlivet i Norge.
Noen hovedfunn fra rapporten:
- 65 prosent av arrangørene i undersøkelsen svarte at de er usikre på om de har nok sceneteknisk kompetanse når samfunnet starter opp igjen for fullt.
- 54 prosent av arrangørene svarer at det er sannsynlig (svært sannsynlig, sannsynlig og noe sannsynlig) at planlagte arrangementer ikke kan gjennomføres i 2022 på grunn av mangel på sceneteknikk.
- 89 prosent av utleiefirmaene sier de kommer til å mangle lydteknikere, 75 prosent svarer at de kommer til å mangle lysteknikere og 89 prosent sier de kommer til å mangle riggere/scenearbeidere.
- Det er vanskeligere for arrangører å få tak i teknikere til sine arrangementog prisene har gått opp. Dette vil gi størst utslag for de mindre arrangørene.
- Rapporten peker også tydelig på behovet for flere faste ansettelser, bedre sosiale rettigheter, bedre utdanningsmuligheter og sterkere fokus på helse, miljø og sikkerhet.
Mangel på teknikere
Mangelen på teknikere vekker bekymring hos arrangørene. De små og frivillige kulturarrangørene, med begrensede ressurser og kortere planleggingshorisont, rammes hardest. Rapporten viser at også at nesten alle utleiefirmaene melder at de mangler tilgang til teknikere for å kunne betjene behovene i et samfunn som er helt åpnet opp.
– Rapporten tydeliggjør utfordringer som Creo har pekt på i lang tid, også før pandemien, sier Christine Thomassen, nestleder i Creo. Rapporten viser tydelig hvor skoen trykker. Nå må bransjen følge opp eksisterende initiativ og nye tiltak på best mulig måte.
Teknikernes arbeidsforhold
Etter to år med smittevernsrestriksjoner og et ustabilt arbeidsmarked viser rapporten at teknikerne ønsker mer forutsigbarhet og bedre sosiale ordninger.
– Rapporten viser en dramatisk situasjon for sceneteknisk bransje, men den foreslår også gode tiltak. Bedre lønns- og arbeidsvilkår, forsvarlige arbeidstidsordninger, forutsigbarhet og flere faste ansettelser, er konkrete virkemidler som bransjen kan ta i bruk allerede nå, sier Thomassen.
– Vi må tette hullene, så vi ikke mister flere teknikere i tiden fremover. Alle som kan ta ansvar, må nå ta ansvar,
En samlet bransje vil jobbe med tiltak
Organisasjonene Creo, Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP), Norske Kulturhus, Norske Kulturarrangører, NTO, Virke med flere har vært engasjerte i arbeidet med rapporten, er enige om at funnene som Telemarksforskning maler et mørkt bilde over fremtiden for sceneteknisk bransje. Samtidig gir denne nye kunnskapen organisasjonene motivasjon til å gjøre en ekstra innsats i tiden fremover, for å snu trendene.
– Rapporten avdekker at bransjen ikke er bærekraftig slik den er nå, sier Stig Gunnar Ringen, leder av Teknikerutvalget i Creo.
– Creo skal gjøre alt vi kan for å bedre teknikernes arbeidsforhold. Arbeidsgiverne må gjøre det samme. Vi er gjensidig avhengig av hverandre og uten folka som sørger for scene, lyd, lys og video, stopper kulturlivet opp, fortsetter Ringen.
I tiden fremover skal det jobbes med å etablere tariffavtale, stoppe ytterligere kompetanseflukt, og sikre rekruttering. Opprettelsen av en fagskoleutdanning for teknikere fra høsten 2023 vil være et viktig ledd i å gjøre yrket mer attraktivt og formalisere kompetansen i et yrke som har vært både uorganisert og usynlig.