Koronasituasjonen og kultursektoren

Kulturbransjen – stengt ned først, åpnes sist

Kulturbransjen ble rammet først, er av de bransjene som er hardest rammet, og vil sannsynligvis være av de bransjene som kommer sist i gang med aktivitet og omsetning. Sektoren (utenom film og dataspill) har en verdiskapning på om lag 13 milliarder i året. I år faller sannsynligvis seks av disse milliardene bort. Sett opp mot aktivitetsfallet i norsk økonomi totalt, som forventes å krympe mellom 6 og 8 prosent, så er utviklingen i kultursektoren svært dramatisk.[1]

Vi regner med at sektoren sysselsetter noe over 35.000 yrkesaktive, der svært mange er selvstendig næringsdrivende.

Idet vi gikk inn i høsten 2020 hadde vi først og fremst ønsket at det ble åpnet for større arrangementer, på en trygg måte med klare smittevernstiltak. Kultur- og arrangementsnæringen er profesjonelle i publikumshåndtering og som har svært gode forutsetninger for å sikre at helse og sikkerhet blir ivaretatt. Sensommerens utbrudd satte en stopper for dette. Dermed er næringen fortsatt pålagt sterke begrensninger i sin næringsdrift pga. myndighetenes smittevernsrestriksjoner.

Dette står nå tydelig frem som villet politikk – regjeringen har valgt å prioritere disse smittevernstiltakene fremfor andre mulige tiltak. Vi mener derfor regjeringen har et særlig ansvar overfor disse bransjene som tar den tyngste støyten for smittevernet.

Flere helsetopper snakker åpent om at vi må leve med smittevernstiltak i flere år. Skal vi fortsatt ha en kultur- og arrangementsnæring må gode tiltak være på plass. Og tiltakene må endre karakter fra brannslukking til forutsigbarhet.

Bransjen hadde nå forhåpninger om noe friere rammer. Vi har fått tydelig signaler fra Kulturdepartementet om at de så for seg en økning av antall tillatte publikummere i salene fra 200 til 500 publikummere, og at de ville endret definisjonen av meterskravet fra «skulder til skulder» til «nese til nese». Dette ville ha bedret situasjonen betydelig for bransjen.

Dessverre ble dette ikke noe av, og situasjonen er dessverre like – om ikke mer – vanskelig nå. Vi behøver derfor at kompensasjonsordningene videreføres ut over 31. august. Mange av bedriftene i bransjen har permittert sine medarbeidere, og de er helt avhengig av at permisjonsperioden forlenges om de skal unngå konkurser.

Erfaringer fra Creos medlemmer:

Hele 73 % opplever usikkerhet om hva de skal jobbe med et halvt år frem i tid «til en viss grad», «i stor grad», eller «i svært stor grad».

To av tre (66 %) forventer inntektsnedgang, og blant disse forventes gjennomsnittlig inntektsbortfall på 37 % i 2020.

47 % i gruppen «Tekniker (lyd/lys/studio)/ scenograf/kostymedesigner, produsent, inspisient» forventer inntektsbortfall på 50 % eller mer.

Dersom vi antar at utvalget er representativt for medlemsmassen i Creo på 9389 personer, kan vi anslå at 5633 medlemmer venter inntektsnedgang i 2020 og at summen for alle Creos medlemmer blir i overkant av 1 milliard kroner.[2]

Utfordringer for hele kulturlivet:

Dårlig innrettede offentlige støtteordninger; kun 28% av enkeltpersonene i musikkbransjen har benyttet kompensasjonsordningen for selvst. næringsdrivende, og 40% av selskapene i undersøkelsen opplever å ikke falle innenfor kompensasjonsordningen for skattepliktige organisasjoner.

25% av frilansere og selvst næringsdrivende frykter det blir umulig å jobbe med musikk etter koronakrisen.[2]

Forbedringer:

Kompensasjonsordningene må vare så lenge smittevernsrestriksjonene varer og legger begrensninger på mulighetene til å drive næring. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig.   

• Alle kompensasjonsordningene som treffer kulturbransjen må forlenges ut over 31. august, og regjeringen må gi tydelige signaler om at ordningene vil være i funksjon så lenge smittevernstiltak legger begrensninger på arrangement. Ordningen må utvides til å omfatte alle virksomheter som i vesentlig grad henter sine inntekter fra arrangement. Kunstnere og kulturarbeidere som har fått avlyst arrangementer i utlandet må inkluderes i ordningene.
• Kulturarrangørene må få anledning til å gjennomføre konserter med opp til 500 publikummere i salene. Avstandskravet («meterkravet») må defineres til å gjelde «nese-til-nese», slik at det kun behøves ett ledig sete mellom grupper av publikummere.
• Kompensasjonsordningene må i større grad reflektere virkeligheten i kulturnæringene og kulturlivet. Det betyr at også kulturarbeidere, artister og musikere må kompenseres for tap på linje med arrangører, tap av inntekter knyttet til konserter må kompenseres (f.eks. merchandise), og kunstnere og artister i etableringsfasen må inkluderes, blant annet ved å senke grensene for å bli inkludert i ordningene.

Vi må snu situasjonen til en mulighet til å stimulere de kreative industriene. Vekstpotensialet er stort, og riktig stimulering kan gjøre at virksomhetene komme ut av krisen med god konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt. Fokus på bærekraft og innovasjon, omstilling og nyutvikling.

• Garantifond for avbrudd/avlysning ved nye korona-utbrudd. Tilgang til garantimidler vil gjøre risikoen minske risikoen for aktørene og stimulere til å iverksette aktivitet.
• Innovasjonsmidler for utvikling av nye forretningsmodeller og produkter
• Aktiv permittering/lønnstilskudd. En forutsetning for at virksomheter med liten eller ingen inntekt grunnet smittevernstiltak er tilgang på arbeidskraft. Med lønnstilskudd/aktiv permittering vil permitterte få muligheten til å bidra med produktivt utviklingsarbeid.
• Det er behov for en harmonering av momsregelverket innenfor kultur. Dette kombinert med videreføring av redusert lavmoms vil kunne stimulere næringen og lette oppstartsfasen.

Brain drain er en reell bekymring. Mye kompetanse er erfaringsbasert og vanskelig å erstatte, og det siste tiårets profesjonalisering av næringen kan fort gå tapt. Jo lenger restriksjonene varer, jo flere vil falle fra – både frivillig og gjennom oppsigelser og konkurser.

• Permitteringsperioden – som heldigvis ble forlenget til 52 uker – må også brukes til å bygge ny viktig kompetanse. Kompetanseutviklingsprogrammer, gjerne kombinert med lønnstilskudd som kan sikre delvis sysselsetting og omsette kompetansen direkte i utvikling i virksomhetene, vil være gode tiltak.

Det denne krisen har aktualisert og synliggjort er at det i kulturfeltet har utviklet seg strukturer og måter å organiserer virksomhetene på som er uheldig, både for den enkelte kulturarbeider og kunstner, for bedriftene i bransjen og for kulturlivet i stort omfang. Det må derfor settes i gang et arbeid for å finne og rette opp i disse uheldige strukturene.

• Mange selvstendig næringsdrivende kunstnere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange situasjoner handler dette om tvungent, uekte næringsoppdrag. Arbeidsrettslige verneregler må gjelde hvis avtalen forventer eller stiller krav om arbeidsplikt. En definisjon av arbeidstaker – og arbeidsgiverbegrepet må avklares. Vi foreslår derfor at det nedsettes et lovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat.
• Mange kunstnere er helt eller delvis selvstendig næringsdrivende og har ikke rett til sykepenger de første 16 dagene av en sykmeldingsperiode, og får deretter ikke mer enn 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Frivillig tilleggsforsikring er oftest for dyr for denne gruppen og forsikringsordningen legger heller ikke til rette for de med kombinerte inntekter. Hvis man både er frilanser og selvstendig næringsdrivende kan man kun tegne forsikring for næringsdelen av sitt virke, uansett hvor lav næringsinntekten er. Folketrygdloven må derfor endres slik at selvstendig næringsdrivende, og da også inkludert kunstnere, får rett til 100 prosent sykepengedekning fra første sykedag. En god start er å innføre 100% dekning fra 17. dag. Det bør også vurderes å endre ordningen med at tilleggsforsikringen for frilansere/ næringsdrivende skal være selvbærende, og det må sikres at de med kombinerte inntekter frilansere/næringsdrivende kan tegne forsikring også for frilansdelen av sitt virke.
• Arbeidstakere som opplever at virksomheten de arbeider for må permittere er omfattet av permitteringsordningen, og blir fanget opp av ett sikkerhetsnett. Kunstnere som opplever at deres virksomhet/enkeltpersonforetak mister betydelige inntekter har ikke den samme tryggheten. Det samme gjelder kunstnere som primært livnærer seg som frilanser. Denne særdeles spesielle situasjoner har vist oss at myndighetene må etablere ett tilsvarende sikkerhetsnett som det som finnes for arbeidstakere for selvstendig næringsdrivende og frilansere som uforskyldt mister store deler av sine inntekter. Det må derfor etableres en ordning tilsvarende dagpenger for selvstendig næringsdrivende kunstnere og frilansere.

Andre mangler ved myndighetenes ordninger:

• Rettighetshavere som komponister, låtskrivere, tekstforfattere og deres representanter må kunne innkreve vederlag fra avlyste arrangementer som kompenseres der deres rettigheter var tilsiktet utnyttet. TONO har beregnet et tap på 107 millioner for disse rettighetshaverne i denne perioden som følge av statens stenging av konsertvirksomhet og store deler av servicenæringen. Gramo har anslått et tap på 38 millioner. Dette er tap som ikke kan kompenseres gjennom ordningene i NAV fordi de først kan dokumenteres i rettighetshavernes regnskaper til neste år, når de skulle ha blitt utbetalt fra TONO og Gramo.
• Kunstnere har variable inntekter. Ett år kan være veldig produktivt, uten at det nødvendigvis gir inntekter. Dog vil denne produktiviteten gi inntekter neste år. Variasjoner der f eks inntekt i 2018 var flere ganger høyere enn i 2019 er ikke uvanlig. Derfor ville en 3-årig beregning, som ett supplement til hovedregelen om utbetaling på grunnlag av 2019, gitt et bedre grunnlag.

Vi viser ellers til andre innspill fra Creo i forbindelse med ny kulturmelding.

Referanser:

[1] Grünfeld, Leo; Vurdering av tiltak for kulturnæringen under koronakrisen, Menon Economics og Centre for Creative Industries (BI), Oslo, juni 2020.

[2] Undersøkelse av Creos medlemmer, gjennomført av OsloMet. Elstad B., Jansson D., Døving E.

[3] Rapport nr 1. Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronaepidemien 2020. Gran A-B., Kristensen L-B K., Molde A., Hagen A N., Booth P.