«Koronavett-regler», noen råd for god mental helse

Koronapandemien har snudd kulturlivet og hele samfunnet opp ned. Flere av oss er syke, eller er redde for å bli det. Mange av oss er i karantene, formell eller selvpålagt, og man kjenner ekstra på ensomheten omstendighetene fører til. En stor del av Creos medlemmer frykter permitteringer eller å miste jobben og utrolig mange har opplevd å få hele sitt inntektsgrunnlag røsket bort over natten.

Selv om tiltakene kommer på plass etter hvert råder det fortsatt usikkerhet for fremtiden. Med andre ord; Nå skal vi takle mye på en gang, og det kan lett bli for mye! Jonas Vaag har forsket på musikeres mentale helse og vet mye om hvor skoen vanligvis trykker for store deler av kulturfeltet. Creo har spurt ham om han har noen gode råd i disse krevende tider;

Kjære alle sammen,

Mange psykologer og fagpersoner har vært ute i media og gitt kloke råd om hvordan vi alle skal forholde oss til den situasjonen vi alle står midt oppe i nå, se eksempelvis Peder Kjøs og Kaveh Rashidis 5 råd, eller danske Svend Brinkmanns 10 råd. Dette er en situasjon vi alle deler, og som vi kommer til å huske resten av livet.

Siden 2011 har jeg engasjert meg i den arbeidshverdagen som personer i den utøvende kunst- og kulturbransjen står ovenfor. Jeg har lært at mange av dere er vant med det å skulle stå i konstant usikkerhet vedrørende fremtidige jobber og inntekt. Mange av dere er sterkt selvdrevne, og vant med det å måtte jobbe kontinuerlig for å skape en forutsigbarhet og en grunnleggende inntekt på egenhånd. Nå som hele nasjonen er i «lockdown» er imidlertid store deler av dette spillerommet til å påvirke egen hverdag borte.

En av kunsten og kulturens viktigste funksjoner er å bringe folk sammen, til å bygge sosiale fellesskap og å skape felles opplevelser. Men hva gjør man i en situasjon hvor fysisk distanse er uunngåelig? Det er nå gått over en uke med disse drastiske tiltakene, og flere av dere opplever at konsekvensene av tiltakene begynner for alvor å komme for en dag.

Hva gjør man med usikkerheten og frykten?

Flere er nok redde for å bli syke, eller kanskje har dere vært igjennom med en periode med smitte allerede. Det er vanskelig å gjøre noe med den mangelen på kontroll vi kjenner på i den situasjonen vi er i nå. Det vi imidlertid vet er at vi er mange i samme situasjon. Snakk med de personene du stoler på og setter pris på. Del dine opplevelser, og vær mottakelig for andres reaksjoner. Det er enklere å leve med uro om man vet at det man gjør er viktig og har en mening – og det har det i aller høyeste grad i den situasjonen vi er i nå.

Hva gjør man med ensomheten?

Dere har i stor grad yrker som innebærer større grad av sosial kontakt. Nå som vi alle er bortimot isolerte fra sosial kontakt bør vi bruke de kanalene vi har til å opprettholde et sosialt liv. Ikke vær redd for å ringe vennen eller kollegaen din. Det er nok flere som kunne tenkt seg å ha noen faste å snakke med om dagene. Gjør avtaler med de du setter pris på.

Hva gjør man med permitteringsvarsler, frykten for å miste jobben eller en tom kalender?

Flere av dere har opplevd at det som så ut til å være en relativt trygg fremtid endret seg brått over natten. Selv om dere kan være vant med å skulle oppleve dette i perioder er spillerommet til å kunne påvirke denne situasjonen vesentlig innskrenket. Det er enklere å leve med en slik usikkerhet om man ikke samtidig opplever å være vingeklippet. Det er her rådet om å ikke la bekymringene ta overhånd kommer – et råd som er enklere for en som ikke kan oppleve at ens eget livsverk renner ut i sanden. Men like fullt er det viktig å bruke tid på de områdene hvor man faktisk kan ha en innvirkning. Ikke kjeft på deg selv fordi du er urolig over situasjonen – erkjenn at det er en vanskelig situasjon – men bruk energien på det som er meningsfullt i den situasjonen du er i nå.   

Hva gjør man med savnet etter å kunne utøve yrket sitt?

Forsøk å holde ferdighetene dine ved like. Du har nok kanskje stått i en storm tidligere. Bruk den kunnskapen og erfaringene du har herifra, og bruk gjerne tiden din på å skape eller lære noe nytt. Del det gjerne med dine venner eller familie – enten det er i leiligheten med dine nærmeste eller over nett.

Hva gjør man med familien?

Flere av dere har familie og barn som er hjemme som også har sin uro og frustrasjon over den situasjonen man er i. Det er ikke enkelt for et lite barn å skjønne hvorfor man ikke kan få være med lekekameraten sin, og det å skulle bo tett på hverandre vil kunne skape gnisninger over tid. Imidlertid er også dette en situasjon hvor vi faktisk kan få brukt litt ekstra tid på hverandre – men da er det viktig at man snakker sammen. Bruk tid på barn og familie, og gi hverandre rom om det er behov for det.

Hva med frykten for fremtiden?

Er det en ting flere av dere har måttet forholde dere til, så er det den vedvarende usikkerheten for fremtiden og det å ikke kunne holde på med kunst og kultur. Det vil komme en dag hvor denne isolasjonen er over og smittefaren har gått tilbake, og selv om vi ikke kan si for sikkert hvordan det vil være, så er det en ting som er sikkert – vi vil trenge kunst og kultur for å kunne beskrive hva vi har vært igjennom, og ikke minst opplevelser som igjen bringer oss sammen i et større fellesskap.

Det vil alltid være bruk for kunst og kultur, og forhåpentligvis vil den perioden vi er igjennom nå føre til en ny vår.