Masterutdanning for lærere i praktiske og estetiske fag

Regjeringen vil ha masterutdanning for lærere i praktiske og estiske fag, står det på utdanningsnytt.no i dag.

Creo er i utgangspunktet positive til at det nå etableres en tofaglig master i faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, og tror at denne utdanningen – om den får den nødvendige utbredelse og de nødvendige rammevilkår – vil gi et betydelig løft for de praktiske og estetiske fagene spesielt i grunnopplæringen, men også i kulturskolene og det frivillige kulturlivet.

Men vi vil samtidig sterkt advare mot å fjerne de allerede eksisterende treårige faglærerutdanningene. Vi ser at den faglige fordypningen i disse treårige løpene fremdeles vil være dypere i det estetiske faget enn det som vil være mulig å gi i disse nye femårige masterløpene. Vi mener derfor at det fremdeles må være mulig å bli lærer etter ett treårig løp.

Vi registrerer at statsråd Nybø ønsker å sikre skolen flere kvalifiserte lærere i de estetiske fagene. Det er en riktig ambisjon, og et ønske vi håper hun får oppfylt. Men da holder det ikke kun å etablere en lengre utdanning, det må mer til.
Et bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen vil være å benytte den kompetansen som kommunenes kulturskolelærere innehar. En kulturskolelærer har typisk bakgrunn fra eget kunstfag og egen kunstfaglig utdanning. De fleste har i dag også bakgrunn fra sin tid som elev ved en kulturskole. Dette betyr at de aller fleste har bedrevet sitt fag siden tidlig i barneårene. De aller fleste utøver også sitt fag utenfor kulturskolehverdagen, enten som profesjonelle kunstnere eller som viktige bidragsytere i det lokale, frivillige kulturlivet. Og mange av disse har gjennomført den treårige faglærerutdanningen Nybø nå vil skrote.

Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og i kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom f. eks. felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen.

Dette har mange positive aspekter: Vi får flere høykompetente musikklærere og kunst- og håndverkslærere i grunnskolen, samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole blir bedre og tettere, disse kulturskolelærerne har ofte også tett kontakt med det lokale kulturlivet og kan være et «kulturelt lim» i lokalsamfunnet, kulturskolelærerne kan få større stillinger – gjerne fulltidsstillinger – og det blir en større helhet over den kulturelle og musikalske opplæringen.

Og her kan Nybø virkelig gjøre en forskjell. Det finnes over 4.000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Disse kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene. Det må derfor etableres tilbud om relevante PPU-utdanninger for kulturskolelærere, som gjør dem kvalifisert til å undervise i grunnskolen, og det må avsettes midler til slike etter- og videreutdanningstilbud. Her kan de institusjonene som i dag tilbyr en treårig faglærerutdanning bidra på en god måte, om da ikke Nybø legger dem ned.
Lærere i dagens grunnskole bør ha høy og relevant fagkompetanse. I dag stilles det i varierende grad kompetansekrav til disse yrkesutøverne. Som Nybø selv påpeker; en bekymringsfull andel av lærerne som underviser i estetiske fag i dag har ingen faglig fordypning i fagene

Vi mener det derfor må innføres kompetansekrav for undervisning i kunst og håndverk og i musikk for lærere som underviser i de estetiske fagene. Kravet må være minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Hver lærerutdanningsinstitusjon må styrke sin kompetanse og tilbud innen estetiske fag, og gi studentene verktøy og kunnskap som setter dem i stand til å inkludere alle elevene. Alle studenter i grunnskolelærerutdanningene må bli kjent med hvordan de kan arbeide med estetiske læreprosesser i alle fag, og hvilke muligheter som gis med kulturskolen og den kulturelle skolesekken.

Og vurderingskompetanse og status i fagene må styrkes. Musikkfaget, og kunst- og håndverksfaget må derfor bli gjennomgående fag fra første til tiende klasse, og bli inkludert i fag som er trekkfag til eksamen i tiende klasse.

Dyktige og kompetente kunstfaglærere er en forutsetning for vårt framtidige kulturliv, det fortjener både den profesjonelle og den frivillige kultursektoren, og det fortjener så absolutt våre barn og unge.

Hans Ole Rian
Forbundsleder
Creo- forbundet for kunst og kultur