Meld. St. 22 «Kunstnarkår», Creos kommentarer
Som forventet inneholder meldingen mange positive elementer, flere skuffelser og enkelte rene mangler – og som alltid skal mye «sees nærmere på/vurderes/utredes». Under lanseringen av denne meldingen sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen blant annet at; «Då må vi sørge for at kunstnarane våre har gode arbeidsvilkår og at dei får rimeleg betaling for jobben dei gjer. Med stortingsmeldinga «Kunstnarkår» sikrar vi ein aktiv og offensiv kunstnarpolitikk inn i framtida».
Men dette er ikke første gang at sittende regjeringen har lovet forbedringer for kunst- og kulturlivet. I sin tiltredelseserklæring – Hurdalserklæringen – kom det også en del lovnader for våre felt og våre medlemmer. Med bredden i Creos medlemsmasse, og omfanget av meldingen, er det omfattende å kommentere på alt – både positivt og negativt. Vi har derfor valgt å gå igjennom både Hurdalserklæringen og kunstnermeldingen, og se på hvilke konkrete tiltak regjeringen har kommet med nå i vår.
Arbeidslivspolitikk
Arbeidslivspolitikk er viktig for Creos medlemmer. Spesielt for alle våre selvstendig næringsdrivende medlemmer. Mange kunstnere og kulturarbeidere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange av disse situasjonene er dette snakk om «uekte» og påtvungne næringsoppdrag. Hvis man krever å være lønnsmottaker/ansettes risikerer man at oppdraget gis til en annen. Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.
Vi var derfor svært glade for at påtroppende regjering i Hurdalserklæringen sa at de ville stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven. Dette ville – mente vi – føre til at blant andre de som drar på turne med Den Kulturelle Skolesekken, de som blir engasjert ved privatteatrene og i NRK og andre medier nå må engasjeres som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere. Også i andre bransjer vil dette føre til en endring, med positive konsekvenser for mange av Creos medlemmer.
I Meld. St 22 er arbeidstakerbegrepet godt og grundig omtalt, og vi merker oss også at departementet i boks 9.3 omtaler vår sak om oppdragsforholdet i Tromsøysund menighet og den saken vi har vunnet på vegne av vårt medlem der.
Skuffende er der derfor at regjeringen ikke hverken omtaler eller tydeliggjør hvilket syn departementet har på tilknytningsforholdene hverken i Den Kulturelle Skolesekken (DKS), NRK eller på andre områder. Spesielt siden departementet samtidig, på side 83, skriver at «[k]unstnarane sin posisjon kan bli styrkt gjennom eit organisert arbeidsliv. Regjeringen vil føre ein politikk som stimulerer til auka organisasjonsgrad og eit forsterka trepartssamarbeid på kunstfeltet», og at de på side 90 skriver at de «forventer at offentlege verksemder går føre og sørgjer for rimelig betaling og arbeidsvikår for både arbeids- og oppdragstakande kunstnarar». Litt lengre nede på siden blir det også uttrykt et ønske fra regjeringen om et forsterket trepartssamarbeid og en økt organisasjonsgrad.
Skal vi få etablert dette, og skal regjeringen kunne levere på sine egne lovnader, må så mange som mulig av kunstnerne være tilknyttet arbeidslivet på vanlig måte, som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere. NRK er eid av kultur- og likestillingsdepartementet, det fremstår for oss som svært merkelig at ikke eier av virksomheten kan kreve ryddige lønns- og arbeidsforhold i en heleid virksomhet. DKS eies og drives også av det offentlige. Å kreve at bestillere i DKS-ordningen engasjerer kunstnerne som arbeidstakere er selvfølgelig helt naturlig, gitt det som regjeringen selv skriver i denne meldingen.
Men noen skal og må fremdeles være næringsdrivende. Det var derfor svært bra at regjeringen i Hurdalserklæringen meldte at de ville utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette er et område som er svært viktig for Creo, og noe vi har brukt mye tid og krefter på å få forbedret.
I meldingen ønsker regjeringen enda flere innspill til et slikt sosialt sikkerhetsnett. Det skal vi i Creo selvfølgelig levere på, og vi har også ganske mange sider allerede tilgjengelig, fra alle de tidligere innspillene vi har sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Næringsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og andre departement. Tilsynelatende er fokuset for det videre arbeidet dessverre svært avgrenset, og ønsket om innspill omhandler kun kunstnernes kunnskap om sine sosiale rettigheter, utfordringer i møte med NAV og de frivillige forsikringsordningene. Vi må derfor få lov til å uttrykke vår skuffelse over at det ikke kommer ett eneste konkret tiltak i denne meldingen. Tilsynelatende har regjeringen også konkludert på flere punkter, konklusjoner som Creo ikke nødvendigvis er enige i, samtidig som utfordringene rundt både pensjon, inntektssikring og sykepenger er på ingen måte er løst,
Eksempelvis har Creo i våre mange innspill, svært mange ganger pekt på at det første regjeringen kan gjøre er å heve sykepengegrunnlaget etter dag 16 fra 80 til 100%. Vi har tidligere foreslått overfor Stortinget – og fått gjennomslag for – hevinger av denne satsen, og det er ukomplisert og svært treffsikkert å gjøre denne endringen med en gang. Vi ber derfor regjeringen foreslå overfor Stortinget at dette gjøres så raskt som mulig.
På side 87 skriver regjeringen at de har satt ned et lønnsutvalg som skal se på lønnsdannelse og lønnsfordeling blant tilsatte utenfor det organiserte arbeidslivet. Dette utvalget skal også se på omfanget av andre tilknytningsformer. Vi forventer selvfølgelig at situasjonen for selvstendig næringsdrivende kunstnere blir en del av dette arbeidet.
Stipendordninger
Det er gledelig at regjeringen ønsker å fortsette opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend. Stipendene er et viktig tilskudd til kunstnerøkonomien. Creo er positive til forslaget om å overføre sekretariatsfunksjonen fra kunstnerorganisasjonene til Kulturdirektoratet. Vi mener dette vil tydeliggjøre ansvaret staten har, ikke bare for honorering av arbeidet som utføres i stipendkomiteene, men også for en forsvarlig forvalting av ordningen. Samtidig er det klokt at kunstnerorganisasjonene som er tettest på feltet fortsatt kan oppnevne medlemmene i komiteene.
Det varsles også en revisjon av forskrift om statens stipend og garantiinntekt. Det har vært store endringer i kunstfeltet siden forskriften ble vedtatt i 1998, så tiden er absolutt inne for en revisjon. Vi regner med at kunstnerorganisasjonene vil få mulighet til å komme med innspill i dette arbeidet. Regjeringen foreslår at Utvalget for statens kunstnerstipend skal vedta kvotefordelingen, ikke departementet slik det gjøres i dag. Creo er bekymret for at dette vil føre til et sterkt press på medlemmene av Utvalget og en uheldig politisering av dette organet.
Vi i Creo har lenge ment at stipendordninger også må være pensjonsgivende. Positivt er det derfor at regjeringen på side 101 ønsker å «greie ut pensjonsopptjening på langvarige stipend». Men vi må få lov til å påpeke at dette ikke er vanskelig, og at regjeringen her burde gitt et tydeligere signal på at dette ikke bare skal utredes, men også innføres. Og det er svært merkelig at dette skal avgrenses til langvarige stipend. Spesielt siden denne regjeringen har arbeidet hardt for å innføre pensjon for første dag og første krone for alle andre lønnsmottakere. En slik prioritering får oss dessverre til å spørre oss om lavtlønnede kunstnere er mindre verdt enn andre lavtlønte.
Flere kulturarbeidsplasser
For Creo var det også gledelig at regjeringen i Hurdalserklæringen ville leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljo over heile landet, og at de skal gis full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivilligheit og kultur. Hvor disse arbeidsplassene og miljøene skal etableres, og hvordan står det ikke så mye om, men vi i Creo anbefalte at det i hvert fall etableres en Musikerallianse og et Musikkbruk. Vi meldte også at flere kulturarbeidsplasser kan sikres ved å gi Forsvarets musikk tilstrekkelige og forutsigbare rammevilkår. Meldingen er ikke så konkret på hvordan ordningen med regionale kulturfond skal fungere, men Creo håper og tror at dette vil være et verdifullt tilskudd til kunst- og kulturlivet både i bygd og by i hele landet.
I Hurdalserklæringen ble det også lovet å styrkje kunstnarokonomien og leggje til rette for at kunstnarar og kulturarbeiderar får betre rettar og arbeidsmoglegheiter. Vi valgte høsten 2021 å se dette i sammenheng med det som loves på arbeidslivsfeltet, men tolket også dette som en støtte til de tidligere nevnte Musikerallianse og Musikkbruk. Vi regnet også med at det lå flere kunstnerstipender i denne formuleringen.
Stor var derfor skuffelsen når regjeringen i denne meldingen avviser en Musikerallianse. Dette er et tiltak som har fungert svært godt i vårt naboland Sverige i mange år, og som fungerer svært godt for de to andre store gruppene av utøvende kunstnere; skuespillere og dansere. For det er her at regjeringen virkelig bommer. De baserer avslaget på at presset fra andre kunstnergrupper vil bli stort om også den største gruppen utøvende kunstnere endelig får sin allianse. I kulturverdenen er det et tydelig skille mellom de skapende kunstnerne og de utøvende kunstnerne. Det hadde vært mulig å gjøre en avgrensning her, og forbehold dette kulturpolitiske tiltaket til de utøvende kunstnerne, samtidig som man styrket kunstnerstipendene for å ivareta andre, skapende kunstnergrupper. For oss i Creo oppleves dette som en nedprioritering av en type utøvende kunstnere, en nedprioritering som følges av en svært svak argumentasjon fra regjeringens side.
Det er også merkelig at regjeringen flere ganger i meldingen peker på arbeidsgivers ansvar og samtidig glemmer sitt eget (arbeidsgiver)ansvar. Litt av poenget med å fremheve musikere innenfor det offentlige finansierte jobbmarkedet, er jo at staten/off. sektor selv er avhengig av frilansere i forestillinger og nettopp derfor må ta arbeidsgiveransvaret sitt på alvor overfor frilansere institusjonene er helt avhengig av. Dette mener Creo gjøres best via en Musikerallianse. Avvisningen av en Musikerallianse er også begrunnet i at den kun vil være forbeholdt noen få kunstnere, og at regjeringen heller vil prioritere tiltak knyttet til bl.a. sosiale rettigheter for alle frilansere/selvstendig næringsdrivende. Når meldingen ikke følger opp med konkrete forbedringer på de sosiale rettighetene er det vanskelig å akseptere denne begrunnelsen. Men etter at Stortinget nå, under forhandlingene om revidert budsjett, bevilget 3 millioner til en oppstart av Musikeralliansen forventer vi at regjeringen lytter til Stortingsflertallet og følger opp med tilstrekkelige bevilgninger i forslaget til statsbudsjett for 2024.
At Musikkbruket ikke engang er nevnt tar vi til orientering.
Rimelig vederlag
Svært mange både skapende og utøvende kunstnere er avhengige av de vederlagsinntektene de tjener. Og retten til rimelig vederlag er ett svært viktig prinsipp for veldig mange kunstnere og kulturarbeidere. I kap 11 er kompensasjonsordningen for privatkopiering nevnt, og den skal sees nærmere på. Vi i Creo har sett nærmere på den i mange år, og oppfordrer regjeringen til å se det som vi mener er innlysende; at den er alt for liten, og at utvidelse med flere kunstfelt i 2018 uten tilsvarende økonomisk kompensasjon nå må rettes opp.
Sikring av kulturinstitusjonene
I Hurdalserklæringen skrev regjeringen at de ville sikre institusjonane og satse på det frie feltet. Begge deler viktige områder, som må fylles med praktisk politikk og konkrete bevilgninger. Institusjonene fikk også et etterlengtet løft gjennom lovnaden om å fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Den akkumulerte effekten av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) utgjorde for musikk- og scenekunstinstitusjonene et kutt på nærmere 100 millioner kroner. Ved institusjonene, hvor økonomien i all hovedsak er knyttet direkte til kunstnerisk produksjon – og dermed til å lønne ansatte og frilans kunstnere – har disse kuttene gå direkte utover kunstnerøkonomien.
Det er derfor gledelig at regjeringen er så tydelige på at de vil sikre god økonomi for kunstinstitusjoner over hele landet, og at det skal etableres en ordning som kan bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av etablerte scenekunstgrupper. Vi har store forventninger til dette.
Creo opplever imidlertid at meldingen sier lite konkret om musikkfeltet. Vi går ut ifra at mye vil bli dekket i den varslede NOU-en på musikkfeltet, men den skal først være klar våren 2025, og vi hadde forventet at musikken og musikere skulle fått en større plass i en kunstnermelding.
Den kulturelle skolesekken og spaserstokken
Videre ville regjeringen i sin erklæring av 2021 styrkje Den kulturelle skulesekken og gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken på statsbudsjettet. Begge disse ordningene er svært viktige, spesielt for målgruppene som er barn og unge, og de eldre. Skolesekken har vært underfinansiert i en årrekke, og etter at spaserstokken forsvant fra statsbudsjettet under den blå regjeringen har den forvitret svært mange steder. Det er godt at den er tilbake på statsbudsjettet! Dog må vi samtidig forvente at det følger krav med bevilgningene, og da krav om at utøvere i ordningene må lønnes (og ikke honoreres) på et profesjonelt nivå, og at kontraktene må følge etablerte bransjestandarder. Vi vil derfor igjen be regjeringen kreve at fylkeskommuner og kommuner som engasjerer kunstnere til å bidra i DKS om å engasjere disse som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere.
Scenekunstmedisin
Creo har over flere år hatt et særskilt fokus på scenekunstmedisin, som er utøvende kunstneres arbeidsmedisinske parallell til idrettsmedisinen for toppidrettsutøvere. Kvalitet i kunstnerisk prestasjon er en forutsetning for å kunne livnære seg som kunstner, og en optimalt fungerende fysisk og mental helse er avgjørende for å kunne levere på topp nivå gjennom hele karrieren. Kunstneres yrkeshelse henger derfor uløselig sammen med kunstnerøkonomien, og Creo stiller seg derfor uforstående til at man kan skrive en melding om «Kunstnarkår» uten å omtale dette temaet. Ikke minst ettersom flertallet av kunstnere i Norge ikke har noen arbeidsgiver med HMS-ansvar.
Scenekunstmedisinens rolle og omfang i den internasjonale arbeidsmedisinen, samt nasjonal og internasjonal forskning, bekrefter at det foreligger et stort behov som i dag ikke er dekket i Norge.
Creo mener det bør være en nasjonal kulturpolitisk målsetting at yrkesspesifikke helseutfordringer ikke skal stå i veien for utøvende kunstneres mulighet for å livnære seg av kunsten, opprettholde livslange karrierer, og realisere sitt kunstneriske potensiale. Vi arbeider derfor for at det opprettes et nasjonalt nettverk og kompetansesenter for scenekunstmedisin, og vi hadde håpet at Regjeringen både anerkjente behovet for dette, og støttet opp under Creos viktige arbeid i meldingen.
Den norske kirke
Kunstnermeldingen favner bredt i norsk kunst- og kulturliv, mange og mye er nevnt, men vi mener en viktig aktør som Den norske kirke er glemt. Kirken er en viktig kulturbærer. Det er stor kunstnerisk aktivitet i kirker rundt om i hele landet, og mange kunstnere har større eller mindre del av sitt virke i kirken og kirkerommet. Vi skulle gjerne sett at regjeringen hadde noen ambisjoner på dette området
