Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, Creos innspill
Creo, forbundet for kunst og kultur har følgende kommentarer til den fremlagte proposisjonen:
• Kommentar til Punkt 3.3: Departementets vurderinger og forslag – utmåling og utbetaling av ytelsen
Det følger av dette punktet at arbeids- og sosialdepartementet mener at det prinsipielt er uheldig at kompensasjonsgraden i denne ordningen er høyere enn i dagpengeordningen. De skriver videre «Denne ytelsen vil premiere de som har valgt en organisasjonsform som innebærer mer risiko, men med en lavere innbetaling til folketrygden». På bakgrunn av dette resonnementet foreslår departementet at det skal gis hjemmel i forskrift til å sette kompensasjonsgraden lavere enn 80 prosent.
Creo stiller seg sterkt kritisk til dette resonnementet, og mener at det ikke skal gis adgang til en slik hjemmel. Selvstendig næringsdrivende og frilansere driver med generelt stor risiko, og har generelt dårlige sosiale rettigheter. Med tanke på at ytelsen kun gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall, jf. § 6, og med tanke på at beregningsgrunnlaget baserer seg på årsinntekt fra 2019, jf. § 3, foreligger det allerede for de fleste et stort tap de selv må bære. I all realitet er derfor kompensasjonsytelsens størrelse ikke 80 % av beregningsgrunnlaget, men langt lavere. Hvis en i tillegg tar prisutviklingen med i dette regnestykket, fremstår departementets forslag i punkt 3.3. som mildt sagt urimelig.
• Kommentar til § 1: Virkeområde
Lovens virkeområde er begrenset til å gjelde selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet personinntekt. Creo har flere medlemmer som driver AS, men som ikke er ansatte i eget AS. Disse faller utenfor samtlige ordninger. På bakgrunn av dette er det et ønske om at kompensasjonsordningen også kan omfatte denne gruppen.
• Kommentar til § 2, Vilkår for ytelse
Et av vilkårene for å motta ytelsen er at du har personinntekt fra næring eller oppdrag på over 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp. I proposisjonens merknad til § 2 er denne inntektsgrensen begrunnet med at man med denne inntektsgrensen «..sikrer at næringsdrivende og frilansere kompenseres på et tilsvarende nivå som arbeidstakere som blir arbeidsløse eller permitterte..».
Vi forutsetter at det her henvises til minsteinntektsgrensen for dagpenger for arbeidstakere og frilansere. Vi ser at det er flere som faller utenfor med denne minsteinntekten, og vi ønsker derfor at minsteinntektsgrensen endres til å faktisk være i tråd med bestemmelsen for minsteinntektsgrensen for dagpenger. På bakgrunn av dette foreslår vi at ordlyden utvides til: «Selvstendig næringsdrivende og frilansere med personinntekt fra næring eller oppdrag på 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de siste 12 måneder, eller alternativt minst 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av de 36 siste månedene». En slik endring vil være i tråd med hensikten bak minsteinntektsgrensen slik den er formulert i proposisjonens merknader til § 2 under punkt 6.
• Kommentarer til § 3, annet ledd: Grunnlag for beregning av ytelsens størrelse
Opprinnelig skulle kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende regnes ut på bakgrunn av en treårs gjennomsnittsberegning. De fleste kunstnere og kulturarbeidere lever nemlig av en ujevn prosjektøkonomi som varierer fra år til år. Derfor vil en 3-årig beregning gi et rettferdig grunnlag for alle.
Regjeringen svekket nemlig kompensasjonen den 24. april, med støtte fra Stortinget til kun å beregne inntekt fra 2019. Begrunnelsen var at Nav ikke kunne rigge en automatisert ordning som inkluderte 2017 og 2018.
Dermed blir ordningen nesten som et lotteri. De med svært liten inntekt i 2019 blir taperen, til tross for at de kan ha hatt en god inntekt i 2018 eller 2017.
Kunst- og kulturarbeidere er allerede en lavtlønnet gruppe. Nå straffes selvstendig næringsdrivende ekstra hardt. Dette er et tillitsbrudd fra alle partier og spesielt regjeringen som lovet fra starten av koronakrisen å komme også selvstendig næringsdrivende og frilansere til unnsetning
Vi påpeker at det er helt vanlig for kunstnere å ha variable inntekter. Et år kan være veldig produktivt, uten at du har noen inntekter av den grunn. Derimot kan denne produktiviteten gi inntekter neste år. Variasjoner der inntekten i f eks 2018 var flere ganger høyere enn i 2019 er ikke uvanlig.
Ved beregning av sykepenger for selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlaget gjennomsnittet av de tre siste årene, med adgang til å legge til grunn annen inntekt dersom det har vært vesentlig endring og dette er til fordel for søker. Vi i Creo ser at begrunnelsen for å kun legge inntekt fra 2019 som beregningsgrunnlag er å sikre en automatisk og rask saksbehandling, og en hurtig utbetaling. Det er vår klare mening at, av overnevnte grunner, loven må åpne for et alternativt beregningsgrunnlag som er gjennomsnittet av de tre siste årenes inntekt, der dette er mer representativt for søkerens inntekt. Hvis dette ikke er mulig å få til i en automatisk saksbehandling, må det åpnes for en manuell saksbehandling av de som angir det alternative beregningsgrunnlaget. Det er tross alt bedre at saksbehandlingen av disse tilfellene tar lang tid, men at søkerne til slutt får utbetalt kompensasjon, enn de skal falle utenfor ordningen i sin helhet.
• Kommentarer til § 4: Avkortning mot inntekt
Det følger av § 4 at inntekter i stønadsperioden går til avkortning av ytelsen med 80 prosent. Etter Creos syn er det viktig at ordlyden presiseres til «Personinntekt fra næring for selvstendig næringsdrivende, samt lønnsinntekt for frilansere, i stønadsperioden kommer til fradrag i ytelsen med 80 %». Dette i tråd med ordlyden i § 1.
Videre er vi gjort oppmerksomme på, av arbeids- og sosialdepartementet, at for de som både mottar dagpenger og kompensasjonsytelsen, så vil næringsinntekt i stønadsperioden gå til avkortning av begge ytelsene. Mottaker av ytelsene vil således gå i minus av å genere inntekt mens de mottar dagpenger og kompensasjonsytelsen. Dette er ikke i tråd med hensikten til § 4, jf. Proposisjonens punkt 3.3. side 8. Creo ber derfor om at det presiseres i loven at inntekter som går til avkortning av kompensasjonsytelsen, ikke samtidig skal gå til avkortning av andre ytelser fra nav. En slik presisering vil unngå dobbel avkortning, og mottaker av ytelsen vil således ha insentiv til å skaffe arbeid/oppdrag.
