En nylig publisert forskningsrapport om blant annet helsetilstanden hos musikere i norske orkestre og militærkorps viser at ca 40% opplever hørselskader. Prosentandelen er noe høyere blant musikere i Forsvarets musikk enn hos orkestermusikerne.

I de verste tilfellene kan en slik skade føre til at man må slutte som musiker, og mange må lære seg å leve med en hørselskade i et yrke der nettopp hørsel er en kritisk viktig egenskap. Creo har snakket med en musiker som har måttet lære seg å takle den daglige utfordringen i å være musiker med en liten hørselskade.

 

Navn: Brit Johnsrud

Yrke: Hornist i Sjøforsvarets musikkorps (SFMK), Bergen

Diagnose: Nedsatt hørsel med konstant øresus

 

Hva tenker du når over 40% av musikerne i Forsvaret rapporterer om hørselskader?

Det er trist, men ikke veldig overraskende. Musikeryrket er nok mer utsatt for hørselskader enn vi kanskje har vært klar over. Samtidig sier det kanskje noe om at musikere både i Forsvaret og i orkestrene har større utfordringer i det daglige med hensyn til dette enn man kanskje er klar over.

 

Hornist, Brit Johnsrud

Når begynte du å merke symptomer?

Symptomene begynte å gjøre seg gjeldene for 5-6 år siden. Jeg begynte å høre merkbart dårligere og fikk en øresus som var der konstant. Heldigvis har jeg ikke fått konstatert tinnitus, men den konstante øresusen er plagsom nok. Jeg har den i begge ørene, men merkbart mest på det høyre. Det ble også vanskeligere å følge samtaler, og jeg måtte begynne å be folk om å snakke høyere når vi snakket sammen.

 

Kan du huske om det var en spesiell hendelse som utløste hørselstapet?

Jeg er ganske sikker på at dette kom i en periode der vi forberedte oss til Norsk Military Tattoo. Vi øvde marsjering på små flater og jeg hadde trompetene ganske tett på og rett i øret. Etter denne øvingsperioden ble det en merkbar forandring i hørselen og det var også da øresusen begynte å komme.

 

Musikeryrket er nok mer utsatt for hørselskader enn vi kanskje har vært klar over.

Hvordan hemmer det deg i utførelsen av yrket?

På jobb er det merkbart vanskeligere å lytte seg inn på kollegaer, spesielt i svake partier. Jeg hører ikke alt som skjer, og øresusen ligger også der som en konstant forstyrrelse i forhold til andre svake lyder og nyanser, også når jeg skal spille svakt selv. Generelt synes jeg altså det er mer utfordrende å orientere seg i lydbildet. Det blir også vanskeligere å oppfatte verbale beskjeder fra kollegaer i samspill-situasjonene, eller hvis vi har dirigenter som mumler eller snakker lavt.

 

Hvordan takler du den daglige utfordringen på jobb?

Størrelsen på øvingslokalet og måten vi sitter oppstilt på gjør at det vil bli høy lydeksponering innimellom, og jeg bruker selvfølgelig hørselvern når lyden når et ubehagelig nivå. Ørepropper er første bud der. Noe annet jeg også har merket effekt av, er meditasjon og pusteteknikkene jeg bruker der. Jeg opplever at disse pusteteknikkene kan minke noe av fokuset på øresus og støy.

 

Hva visste du om hørsel og viktigheten av å beskytte hørselen?

Før jeg begynte i Sjøforsvarets musikkorps jobbet jeg 17 år i Stavanger Symfoniorkester (SSO). Der var det et stort fokus på å beskytte hørselen. Vi hadde mulighet til å benytte både hearwigs og formstøpte ørepropper. Å spille horn med ørepropper har jeg alltid syntes vært litt problematisk, men hearwigs fungerte fint.

Opp gjennom karrieren har jeg jo fått vite at man er litt ekstra eksponert for å utvikle en hørselskade som musiker, men man skjønner oftest ikke helt hva det innebærer før man plutselig sitter der med en hørselskade selv. Jeg har nok ikke vært flink nok til konsekvent å tenke på å beskytte hørselen, og da jeg begynte i SFMK var det et merkbart mindre fokus på hørselvern enn det var i Stavanger. Akkurat det har bedret seg i den siste tiden, men jeg opplevde ikke at hørsel ble prioritert i HMS-arbeidet da jeg begynte der. Vi fikk en omfattende hørselskartlegging før vi skulle på oppdrag i Afghanistan, og hørselstesten min gjorde at jeg så vidt ble godkjent til oppdraget, men resultatene fra denne ble ikke fulgt opp videre.

 

Jo flere som snakker høyt om dette, desto større fokus vil det få både hos arbeidsgivere og blant musikerne selv.

Var hørselskader et tema da du studerte?

Hørsel og hørselskader var ikke et tema da jeg studerte, verken blant lærerne eller studentene. Det tror jeg heldigvis har endret seg i stor grad. Jeg ser at de yngre musikerne som kommer til oss er mye flinkere med bruk av hørselvern enn jeg var på samme alder.

 

Er hørselskader et tema der du jobber?

Som sagt var det fokus på det i SSO, og de senere årene har det også blitt et mer vanlig samtaletema blant kollegaer. Jeg har mange musikerkollegaer med hørselskader, og jeg vet om flere som har det atskillig verre enn meg. Noen har det såpass ille at de må sykmeldes i perioder. Tiden da man gikk og holdt denne type plager for seg selv er heldigvis over. Jo flere som snakker høyt om dette, desto større fokus vil det få både hos arbeidsgivere og blant musikerne selv. Det er hovedårsaken til at jeg velger å stå fram med min historie. Min opplevelse er som sagt at min nåværende arbeidsgiver ikke bestandig har tatt dette alvorlig nok, og vi musikere var kanskje ikke flinke nok til å stå på overfor arbeidsgiver heller.

Jeg vil også trekke fram arbeidsforholdene som en mulig forklaring på at tallet på hørselskader hos musikere i Forsvaret er såpass høyt. Våre øvingslokaler, og mange av konsertarenaene, er ofte for små i forhold til mengden lyd som produseres av 30 blåsere og slagverkere. Noen små konsertarenaer kan vi antagelig tåle en gang iblant, men den daglige spillingen i et øvingslokale som ikke er dimensjonert for lyden vi produserer kan umulig være bra på lang sikt i et forebyggende hørsel-perspektiv. Da tenker jeg rett og slett på hvor mange kubikkmeter rom som må til, og som ikke kan forandres utelukkende ved hjelp av akustikk-dempende tiltak. Her har kanskje Forsvaret som arbeidsgiver en jobb å gjøre.

Hvis man venter til skaden først har oppstått, er det for sent.

Hvilket råd vil du gi videre til andre?

Mitt klare råd til andre er å beskytte hørselen hele veien gjennom musikerkarrieren. Hvis man venter til skaden først har oppstått, er det for sent. Et annet, nesten banalt råd er å fjerne ørevoks regelmessig. Enten hos legen, eller bruke det som kan kjøpes på apotek. Det vil ikke reparere en hørselskade, men det kan i det minste  gjøre at mest mulig lyd treffer hørselsnervene. Og ikke minst; vær aktiv overfor arbeidsgiver når det gjelder forebyggende tiltak mot hørselskader. Det er bare deg selv som vil tape på dårlig hørselvern i det lange løp.

 

 

Intervjuer: Ola Ellefsen

Les forskningsrapport

Les også:

Musikk og hørselsskader

Et liv med lyd