Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024

Denne regjeringen har i sin tiltredelseserklæring satt opp et mål om å «gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til ein prosent». Vi i Creo har regnet på denne prosenten siden 2006, etter samme modell. Den var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter våre beregninger var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %.

I både forslaget og i saldert budsjett for 2023 var den på 0,883%. I årets forslag er den på 0,858 %, altså en nedgangpå 0,025 prosentpoeng.

I 2021 fikk vi i Creo tildelt 1 million kroner til å utrede en Musikerallianse. Denne utredningen ble overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet 20. mai 2022. I forbindelse med revidert budsjett 2023 bevilget Stortinget så 3 millioner kroner til oppstart av en slik allianse.

12. september i år fikk vi i Creo brev fra Kultur- og likestillingsdepartementet med beskjed om at vi får tildelt et engangstilskudd på 3 millioner kroner til formålet for 2023. Derfor har vi nå etablert organisasjonen Musikeralliansen AS.

En slik allianse er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Den er også et avgjørende tiltak for å sikre arbeidsplasser og aktivitet i musikkbransjen etter to år med pandemi og svært alvorlige konsekvenser fra forrige regjerings stadige nedstengninger. Det er påvist i flere rapporter at de som ble verst rammet var de utøvende kunstnerne, og av dem var musikere igjen de som kom aller dårligst ut. Musikeralliansen vil kunne bøte på noen av skadene etter koronakrisen.

Stor var derfor både overraskelsen og skuffelsen da det i departementets forslag til budsjett for 2024 ikke var satt av midler til videreføring av Musikeralliansen. Vi finner det merkelig at et flertallsvedtak på Stortinget våren 2023 – om en oppstart av en musikerallianse – ikke blir fulgt opp av angjeldende departement. Vi setter derfor vår lit til Stortinget og:

• Vi ber om at det avsettes 23 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024 til dette tiltaket.

I regjeringens forslag til statsbudsjett får de profesjonelle musikk- og scenekunst-institusjonene en lønns- og priskompensasjon på kun 3,6 prosent. I henhold til regjeringens egne beregninger trenger imidlertid musikk- og scenekunstinstitusjonene en justering på 4,6 prosent for å opprettholde rammene. Dette innebærer en realnedgang i bevilgningene for disse institusjonene på hele 1 prosent – stikk i strid med det regjeringen selv skriver i budsjettproposisjonen om at institusjonene «skal ha gode og forutsigbare rammevilkår», at beregningene er basert på prisomregningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 og at «budsjettforslaget bygger videre på oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i 2024»

• Vi ber derfor om at bevilgningen i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner (kap. 323) økes slik at disse institusjonene minst blir kompensert for lønns- og prisveksten ellers i samfunnet.

Kunstnernes – både utøvernes og skapernes – rettigheter til egne åndsverk og utøverprestasjoner er under stadig press. Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett.

• Retten til rimelig vederlag må sikres, blant annet ved å støtte opp om de kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo. Fond for utøvende kunstneres rolle i norsk kulturliv må sikres.

At kunstnere skal ha vederlag for bruk av deres verk i undervisningssammenheng er en selvfølge.  Den såkalte «klasseromsdoktrinen» definerer klasserommet som et privat område og dermed unntatt vederlagsplikt. En regel om at overføring av åndsverk er fri, vil uthule bestemmelsen i åndsverklovens § 46 om at kopiering av åndsverk må klareres. Strømming kan være fullgod erstatning for eksemplarfremstilling. Resultatet av «klasseromsdoktrinen» blir inntektsbortfall for kunstnerne.

• «Klasseromsdoktrinen» må fjernes og det må lovfestes at også strømming i undervisningssammenheng er vederlagspliktig.

Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Vi ser derfor svært positivt på at det 1. januar 2024 trer i kraft endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som vil bidra til å sikre riktig klassifisering av kunstnere og kulturarbeidere, og få bukt på den ulovlige oppdragsvirksomheten. Når flere fremover blir riktig klassifisert som arbeidstakere vil dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Men; det hjelper lite å ha et lovverk hvis det ikke etterleves. Som del av Regjeringens arbeid med å styrke arbeidsmiljølovgivningen, mener Creo det er avgjørende at myndighetene også sikrer en etterlevelse av lovendringene.

Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil måtte ansettes fast eller midlertidig i ulike virksomheter. Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett.

• Creo mener at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2024 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Creo ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt.

• Et slikt tiltak krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.

I budsjettet vises det til at; «Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar framleis deler av det norske arbeidslivet. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet er til stades og er synlege, og at det tverretatlege a-krimsamarbeidet blir oppretthaldt og vidareutvikla over heile landet.»

Creo ser positivt på at Arbeidstilsynet styrkes, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets har nylig fremmet et, for oss, uforståelige forslag om å unnta de scenetekniske yrkene i kultursektoren fra innstrammingene i innleiebestemmelsene. Allerede i dag er det stor grad av ulovlig innleie, innleie fordekt som entreprise, gråsoner rundt midlertidighet og ulovlig oppdragsvirksomhet – kort sagt alle utfordringene som har vært i bygg- og anleggssektoren. Kultursektoren er en av de sektorene der utfordringene kanskje er størst, men der Arbeidstilsynets tilstedeværelse fram til nå har vært liten.

• Som en del av Regjeringens «storrengjøring» mener Creo derfor at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

Et av de viktigste tiltakene for å sikre en bred representativitet blant våre fremtidige kunstnere vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole. I dette arbeidet er Norsk kulturskoleråd den mest sentrale aktøren, og deres arbeid må styrkes ytterligere.

• Det er ønskelig å få etablert et system for søkbare utviklingsmidler, administrert av Norsk kulturskoleråd, i størrelsesorden 80 millioner kroner.

Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv.

• Det må derfor innføre kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7.
• I tråd med et bredere og mer helhetlig kunnskapssyn må det innføres følgende grunnleggende ferdigheter, i tillegg til dagens fem ferdigheter:

– Læringsstrategier og motivasjon.

– Sosial, kulturell og estetisk kompetanse.

• Grunnskolefagene musikk og kunst- og håndverk må bli fag som elevene kan komme opp i til eksamen i 10. klasse i grunnopplæringen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det flere gode tiltak som kan bidra til en bedre og mer variert skole. Vi er derfor veldig glade for at regjeringen foreslår departementet å bevilge 127 mill. kroner til en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer for mer praktisk, variert og relevant læring i skolen.

Fornuftig prosjekterte og etablerte kulturarenaer er viktige for skolens virksomhet, men er også avgjørende for å utvikle talentene, og for å gi det frivillige og det profesjonelle kulturlivet utviklende og inspirerende rammevilkår. Det er derfor avgjørende at øvingslokaler, framføringslokaler, scener, visningsarenaer og flerbruksrom er tilpasset den bruken som foregår. Og det er viktig – og fornuftig – at det bygges og rehabiliteres etter anerkjente standarder:

• Internasjonale standarder som NS ISO 23591:2021 «Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving» må legges som premiss ved prosjektering av lokaler som skal brukes til musikkformål.

Vi håper også at forslaget om å innføre en ny åtteårig rentekompensasjonsordning med en total ramme på 8 mrd. kroner til kommunene for» investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring» får de tilsiktede virkningene. Vi har i noen år etterlyst dette tiltaket, da vi merket oss at det i regjeringens tiltredelseserklæring spesielt ble nevt at regjeringen ønsket å «innføre ei rentekompensasjonsordning for investering i utstyr og areal som er tilrettelagt for praktiske fag og undervisningsmetoder».

Så har vi merket oss at regjeringen forslår å øke utstyrsstipendet for elver i videregående opplæring med 40 millioner kroner, «slik at det samla blir løyvd 160 mill. kroner til dette arbeidet i 2024». Det er bra, men vi vil oppfordre komiteen om å legge inn en merknad om at økningen også må komme elever på Musikk-, dans og dramalinjene (MDD) til gode. Spesielt musikkelevene der har svært store utgifter til nødvendig utstyr, ett musikkinstrument koster som kjent langt over det utstyrsstipendet i dag dekker.

Vi vil også få lov til å uttrykke vår bekymring for MDD-linjenes framtid, og viser til at det i Trøndelag nå ligger på bordet et forslag om å legge ned Musikklinja ved Heimdal vgs., Musikk og Dans ved Ole Vig vgs. i Stjørdal, og Musikk og Dans ved Olav Duun vgs. i Namsos. Skulle forslaget gå igjennom, vil 75% av MDD-linjene bli utfaset, og hele fylket kan ende opp med kun to studiesteder for Musikk og Dans totalt.

Fra 2025 blir det vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler. Det har lenge vært klart at det ville komme forslag om å gå ned fra seks til tre ulike finansierings-kategorier for høyere utdanning i Norge. Det sies at endringene ikke i seg selv vil øke eller redusere bevilgningen til hver institusjon. Men alle nye studieplasser framover vil heretter bli finansiert med et langt lavere beløp. For eksempel så vil en plass ved Norges musikkhøgskole (NMH) bli grunnfinansiert med ca. 93 000, i stedet for dagens sats på ca. 206 000. Dette innskrenker drastisk NMHs handlingsrom til å utvikle nye studier – med for eksempel større sjangermangfold, integrering av ny teknologi og styrket satsing på musikk og helse, i møte med arbeidslivets behov. Det vil også gjøre det svært vanskelig – om ikke umulig – å utvide antall studieplasser innenfor musikkterapi, ett fagfelt det er stor etterspørsel etter i både utdanningssystemet og – ikke minst – i helsevesenet. Det bekymrer oss også at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), foreslås lagt ned. At denne konkurransearenaen er foreslått fjernet, uten å ha et alternativ klart, er en degradering av kunstnerisk utviklingsarbeid.

• Creo er svært bekymret for fremtiden til de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene, og ber komiteen ta et særlig hensyn den helt avgjørende rollen disse institusjonene spiller i Norsk kultur- og samfunnsliv. Forslaget om å legge ned PKU må avvises.

 Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk (FMUS) en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur.

Mangelen på økonomisk prioritering og faglige ambisjoner gjør at virksomheten verken drives i tråd med de politiske føringene som er beskrevet gjennom stortingsmeldinger eller i henhold til sektoransvarsprinsippet i Staten. Vi ser at FMUS gis svært liten mulighet for å utnytte sitt fulle potensiale som kulturinstitusjon i dagens forvaltningsmodell med gjentagende nedleggingsforslag, interne endringsprosesser, og uforutsigbare og stadig dårligere økonomiske vilkår.

Forsvarets musikk trenger en stabil og forutsigbar organisasjon med en bærekraftig struktur. Det må avsettes tilstrekkelige driftsmidler slik at hele samfunnssoppdraget kan løses, og forsvarsmusikkens egenart som kulturbærer i Forsvarets uniform må styrkes.

• Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en egen stortingsmelding for Forsvarets musikk.