Statsbudsjettet 2023

Regjeringen legger opp til et stramt budsjett, og alle departementer og områder kjenner på de vanskelige tidene verden – og Norge – er inne i. Likevel er det noen områder som blir prioritert, og andre ikke. Noen av løftene i regjeringens Hurdalserklæring fra i fjor blir oppfylt, mens mange andre må vente i ett eller flere år. Noen vil kanskje aldri se dagens lys.

Også kulturbransjen og kulturlivet har fått merke at rammene er trange, så også i dette statsbudsjettforslaget. Ingen nye satsinger av betydning, men heller ikke store kutt – heldigvis!

Fjerner ABE-reformen

Svært gledelig er det at regjeringen fjerner den forrige regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor, de såkalte ABE-kuttene. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har i åtte år ført til et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene og var ment å få statlige virksomheter til å effektivisere. Hos kulturinstitusjonene som ble rammet førte kuttene kun til mindre produksjon og mindre bruk av frilansere og vikarer. Nå som dette unødvendige kuttet endelig er fjernet, kan i hvert fall denne delen av kulturlivet få litt mindre trange budsjetter, med positive konsekvenser for kulturliv, kulturarbeidere og publikum.

Men selv om ABE som begrep er borte så er realiteten dette: institusjonene har fått om lag 2,9 % i vekst. Regjeringen legger til grunn vekst i lønn på 4,2 og KPI på 2,8. Veid snitt på 80% lønn betyr økte kostnader på 3,9%, dvs en underdekning på 1%.

FMUS bør tas ut av Forsvaret

Selv om rammene og økonomien er trang fins det andre tiltak regjeringen kunne iverksatt. Forsvarets musikk har i svært mange år levd under stadige trusler om kutt og/eller nedleggelse. Creo har derfor bedt om at denne viktige kultur- og forsvarsinstitusjonen får en annen og tydeligere plass i forsvarsstrukturen. Dette håper vi kan komme på plass i løpet av forhandlingene på Stortinget. Vi foreslår derfor at FMUS tas ut av Forsvaret, og etableres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under FD, med oppstart i 2024/25. Dette innebærer at institusjonen over tid forsterkes musikkfaglig og administrativt – noe som er i tråd med tidligere anbefalinger gitt iblant annet St meld 33 (2008-2009) Kultur å Forsvare.

Musikeralliansen må prioriteres

I fjor fikk Creo bevilget en million kroner til å utrede en musikerallianse. Utredningen er ferdig, den ble overlevert Kulturdepartementet i mai i år. Svært trist var det derfor å lese at regjeringen ikke følger opp med midler til oppstart. Vi i Creo står klare til å starte opp, og håper at våre rikspolitikere ser at dette er noe som nå må prioriteres. Nå trengs fremdrift, og ikke stans, i dette viktige arbeidet.

En slik allianse er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Den er også et avgjørende tiltak for å sikre arbeidsplasser og aktivitet i musikkbransjen etter to år med pandemi, og svært alvorlige konsekvenser fra forrige regjerings stadige nedstengninger. Det er påvist i flere rapporter at de som ble verst rammet var de utøvende kunstnerne, og av dem var musikere igjen de som kom aller dårligst ut. Musikeralliansen vil kunne bøte på noen av skadene etter koronakrisen.

En prosent av statsbudsjettet

Noe av det viktigste regjeringen programfestet i fjor var å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til en prosent. Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse. For å sikre at disse målene oppnås forutsettes gode rammevilkår og tilstrekkelige midler på budsjettposter til kulturformål. Dette vil et mål om en prosent sikre i betydelig grad.

Dette er et tall vi i Creo har regnet på siden det første kulturløftet kom i 2005. Vi forsøker så godt som mulig å holde oss til de samme budsjettposter og definisjoner som tidligere, men tar forbehold om at det kan være uenighet om både detaljer og tall. Flere tiltak bytter også post, blir slått sammen eller delt opp. Uansett så har vi i år har kommet til at kulturens andel av statsbudsjettet eksklusiv petroleumsinntektene er på 0,883 %, men det forrige år var på 0,899% (saldert budsjett). En nedgang fra i fjor til i år på 0,015%-poeng.

Sterkere rettigheter for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Vi merker oss at Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal fortsette arbeidet med å utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring. Dette er en viktig sak for mange av Creos medlemmer, og noe som ble ytterligere aktualisert under koronakrisen.

Strategi for kulturfrivilligheten

Det varsles at regjeringen vil igangsette et arbeid med å utvikle en strategi for hva kulturfrivilligheten består i, og hva som kan gjøres for å hindre barrierer for aktivitet og deltakelse. Strategien for kulturfrivilligheten skal også se på samspillet mellom den profesjonelle og frivillige kulturen. Det skal være et mål å sikre tilgang på gode og riktige møteplasser for øvelse og framføring, samt å bidra til en bærekraftig økonomi gjennom gode tilskuddsordninger for kulturfrivilligheten.

Her er det en liten detalj som må rettes opp; det varsels at arbeidet skal skje i nært samarbeid med organisasjonene for kulturfrivilligheten. Det er selvfølgelig naturlig, nyttig og bra, men kulturdepartementet må ikke glemme å inkludere organisasjonene for det profesjonelle kulturlivet i dette arbeidet. Departementet må heller ikke glemme å bruke de standardene som finnes, spesielt standarden for akustikk i musikkrom (NS-ISO 23591 Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving).

Tilskuddsordninger

Creo merker seg at departementet vil se på på muligheten for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere på departementets tilskuddsområde for å innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger. For mange av disse tilskuddsmottakerne vil dette være et tilbakeskritt. Disse søkbare ordningene skal i følge departementet utformes etter overordnede kulturpolitiske mål og samtidig gi nødvendig forutsigbarhet.

Mangel på forutsigbarhet var nettopp grunnen til at tilskuddsmottakere ble flyttet fra søkbare ordninger til fast plass på kulturdepartementets budsjett. Creo er derfor i utgangspunktet skeptiske til denne endringen all den tid søkbare ordninger vanskelig kan ivareta den forutsigbarheten som er nødvendig for et langsiktig kunstnerisk arbeide.

Av andre nyheter kan også nevnes:

• Departementet vil utvide NRKs plikt til å sende minst 40 pst. norsk musikk til å omfatte NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk. Departementet understreker NRKs plikt til å fremme lokale komponister og tekstforfattere, samt musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere, og talenter fra nasjonale minoriteter i Norge.
• Fagforeningsfradraget økes til 7.700 kroner.
• Regjeringen vil legge til rette for full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår en øke i bevilgningene på 125 millioner kroner.
• Økningen på 100 kunstnerstipender fra i fjor videreføres.
• Det er varslet at det kommer en kunstnermelding.
• Regjeringen har iverksatt en utredning om regionale kulturfond.

Interessant er det også å få en oversikt over hvilke anmodnings- og utredningsvedtak som departementet ikke har kvittert ut. Her er det spesielt tre saker som vi i Creo ser fram til skal utredes og rapporteres på:

• Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag.
• Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag.
• Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig.

Alle disse vil kunne medføre store og positive endringer for svært mange utøvende og skapene kunstnere, og vi ser frem til både utredninger og høringer på i disse sakene.

Med forbehold om ytterligere kommentarer/rettelser.