Reiseavtalene i staten er reforhandlet, og resultatet ble status quo på kilometersatsen, som fortsatt vil være 4.03. Men partene er enig om forsterkninger på miljø, forsikring og kompensasjon for reisetid.

Reiseavtale innland og reiseavtale utland forhandles mellom partene i staten med jevne mellomrom. Men det er ikke bare statsansatte som leser resultatet med lupe når avtalene offentliggjøres 7. februar. Disse avtalene kopieres i stor grad av alle sektorer.

Det var som vanlig tøffe forhandlinger, og spesielt er det kilometergodtgjørelsen ved bruk av bil det hales i hvert år. Arbeidstakerne vil ha satsen opp, mens staten vil ha den ned. Resultatet ble altså at nåværende sats videreføres.

– Vi er fornøyde med at vi klarte å beholde kilometersatsen som tidligere. Utgangspunktet for forhandlingene var – som vanlig – at staten ville ha ned godtgjørelsen. Dette har vært statens utgangspunkt i mange år allerede, og det er et vedvarende press på dette, sier Vibecke Solhaug, som forhandlet på vegne av LO Stat.

Men disse to avtalene handler selvfølgelig ikke bare om kilometersatser ved bruk av bil.

– Et element som bør trekkes fram at vi oppnådde et solid miljø-gjennomslag i reiseavtalene. For det første skal det i staten alltid vurderes om det er nødvendig å reise. Dette er jo spesielt aktuelt nå som vi har vært gjennom en pandemi og kanskje har «oppdaget» nye måter å kommunisere på, sier hun.

– Digitale møter kan ofte erstatte fysiske møter, for eksempel når det lang reise for kort møte. Det understrekes også i avtalen at selve reisen skal foretas på den for staten hurtigste, rimeligste og mest miljøvennlige måte – så langt det går, legger hun til.

Det at både utenlandsavtalen og innenlandsavtalen nå har like bestemmelser for forsikring dersom en skade skyldes terror eller væpnet konflikt er også tatt inn. Dette har ikke vært tilfellet inntil nå.

– Det skal ikke være forskjell på dekning for en statsansatt ut fra hvor man er i verden når man rammes av terror eller væpnet konflikt, sier Solhaug.

I tillegg til det overnevnte har man også fått likestilt avtalene med hensyn til kompensasjon av reisetid. Tidligere har reisetid i utlandet kun gitt den ansatte 30 minutter pr time.

– Det har vært helt uforståelig for meg at reisetid i utlandet skal telle mindre enn reisetid i Norge. Jeg er derfor veldig fornøyd med at dette nå er rettet opp i, avslutter Solhaug.