Sterk bekymring knyttet til overføring av direktoratsoppgaver til Kulturrådet

Creo har gitt uttrykk for sterk bekymring knyttet til endringer og overføring av tilskuddsforvaltning av musikk- og scenekunstinstitusjonene og andre direktoratsoppgaver til Kulturrådet. Creo ser med stor uro på at Norsk Kulturråd tilføres flere direktoratsoppgaver samtidig som rollen som sekretariat for Norsk Kulturfond svekkes. 

Prosessen oppleves av feltet som en «snikinnføring» av strukturelle endringer, en følelse som forsterkes av at Stortinget og Departementet tydeligvis ikke har en felles forståelse av hva som ligger til Departementet å beslutte og hva som krever politisk behandling. Kulturdepartementet definerer omorganiseringen som har skjedd innenfor Departementets mandat, mens flere i familie- og kulturkomiteen vurderer dette som politikk innenfor Stortingets beslutningsmyndighet. På den ene siden avviser departementet at Kulturrådets mandat er utvidet, på den andre siden viser Kulturrådet til at de har fått styrket og utvidet sitt mandat. Dette gjør Creo svært bekymret. 

Behov for et grundig utredningsarbeid

Den siste gjennomgangen av Norsk Kulturråd fra 2014 inneholder så vidt vi vet ingen anbefalinger om å delegere ytterlige forvaltnings- eller direktoratsoppgaver til Kulturrådet, men Kulturmeldingen tar likevel til orde for dette, uten å kunne vise til ytterligere utredningsarbeid som grunnlag for endringene. For å kunne vurdere organisatoriske virkemidler må man først ha klart for seg hvilke behov som skal løses, og det er behov for et grundig utredningsarbeid før man kan ha noen kvalifisert behandling av denne saken. 

Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) har i tidligere brev til Departementet presentert en liste av spørsmål som blant annet bør inngå i et utredningsarbeid. Disse spørsmålene stiller Creo seg bak. Uten å gå i detalj på denne bør det eksempelvis stilles spørsmål ved hvorvidt å skille ut og styrke direktoratsfunksjonene i Kulturrådet, kontra en oppbygging av Kulturdepartementets egen kapasitet og kompetanse, vil tjene den helhetlige kulturpolitikken best. Erfaringer fra oppbygninger av direktorater på andre politikkområder har heller ikke vært en ubetinget suksess. Hvis forvaltningsoppgaver og ansvar skal deles med Kulturrådet, må ansvarsfordelingen, koordinering og mandat i det minste være krystallklare. 

Uryddig blanding av roller og funksjoner

I dag er et av hovedproblemene Kulturrådets dobbeltrolle, og den blandingen av roller og funksjoner som vi nå ser fremstår både uryddig og urovekkende sett i lys av prinsippet om armlengdes avstand. Dagens forvaltningsmodell for institusjonene, med tilskudd direkte over statsbudsjettet, uten kunst- og kulturfaglige overprøvinger, er avgjørende for å sikre spredning av beslutningsmyndigheten hos våre selvstendige og ulike musikk- og scenekunstinstitusjoner. At man nå går i retning av at Kulturrådet skal ha en rolle i vurderingen av institusjonenes måloppnåelse er et markant brudd med dagens politikk. 

Omleggingen av Kulturrådet skjer parallelt med at også Kulturtankens mandat utvides, og Creo er på lik linje med flere andre, urolig for at vi er på vei inn i en organisering hvor makt konsentreres hos to store direktorat; et for barne- og ungdomskultur, Kulturtanken, og et for kunsten og kulturen ellers, Kulturrådet. 

Det er et akutt behov for gode utredninger og brede prosesser som involverer både feltet og Stortinget. Utgangspunktet for disse prosessene må være; hva er det som ikke fungerer i dag og hva er det som faktisk skal løses? Og som alltid; hva tjener kunsten og kulturen best? 

Creo ber derfor, i likhet med NTO, om at Stortinget stopper overføringene av ansvar for den administrative tilskuddsforvaltningen av musikk- og scenekunstinstitusjonene til Kulturrådet inntil saken er forsvarlig utredet. 

For Creo – forbundet for kunst og kultur
Nestleder, Christine Thomassen