Ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper.

I likhet med hele scenekunstfeltet er Creo svært glade for at det i statsbudsjettet for 2024 bevilges 26 millioner kroner til etablering av en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. Dette har vært etterspurt lenge og er sårt trengt.

– Tilskotsordninga skal vareta scenekunstgrupper som kan visa til langvarig aktivitet og drift, og med det bidra til at vi framleis har eit mangfaldig og rikt scenekunstfelt, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery ved fremleggingen av budsjettet. Det forslås at ordningen forvaltes av Kulturrådet, noe som vil sikre at armlengdeprinsippet og fagfellevurderinger ivaretas i tildelingen av midlene.

Creo registrerer at Danse- og teatersentrum nå skriver at et samlet felt er kritiske til at Kulturrådet skal forvalte ordningen. DTS ber politikerne om at ordningen i stedet forvaltes etter andre kriterier enn kunst- og kulturfaglige, og at den administreres av Kulturdirektoratet som er underlagt politisk instruksjonsmyndighet.

Hvem representerer «feltet»?

Når Danse- og teatersentrum påberoper seg å representere hele scenekunstfeltet stemmer ikke dette. DTS begrunner delvis dette i et eldre brev flere organisasjoner skrev i 2020, der bl.a. Creo stod som avsender. Mye har skjedd siden den gangen. Creo har ikke blitt kontaktet av DTS i forbindelse med deres utspill i etterkant av årets budsjettforslag, og mener det er uryddig av dem å bruke et 3 år gammelt brev som begrunnelse for et selvstendig og lite forankret utspill. Et innspill til kulturpolitikerne fra scenekunstnere og produsenter viser tydelig at mange i scenekunstfeltet ikke stiller seg bak DTS fremstilling. Norsk Teater- og Orkesterforening er også svært uenige i forslaget/kravet.

Vi må verne om etablerte kulturpolitiske prinsipper

Creo støtter regjeringens forslag om at ordningen legges inn i Kulturfondet. En slik forvaltning er den eneste som kan ivareta de grunnleggende kulturpolitiske prinsippene om kunstnerisk frihet og armlengdes avstand gjennom fagfellevurdering. Dette er avgjørende ettersom de etablerte kompaniene har sine utspring i personlige kunstnerskap. De er ikke institusjoner med kunstneriske ledere på åremål. Creo mener det er viktig at disse aspektene ikke blandes sammen i tilskuddsforvaltningen.

Dersom en ordning skulle innrettes på en annen måte, dvs. med en annen forankring enn det rent kunstfaglige, måtte den være regelstyrt, med objektive kvalifiseringskriterier, slik bl.a. Norsk Skuespillerforbund har tatt til orde for. Dette kunne vært en mulighet, men Creo har vanskelig for å se hvordan en slik ordning i realiteten skulle fungere, og erfarer også at bevilgende myndigheter ikke er så glade i ordninger som de ikke vet hva vil koste.

Creo støtter derfor regjeringens forslag om at den nye ordningen forvaltes av Kulturrådet. Noe annet vil medføre å rokke ved avgjørende kulturpolitiske prinsipper.