Utfordringer knyttet til kompensasjons- og stimuleringsordningene

Vi er glade for at Kulturdepartementet, med kulturminister Abid Raja i spissen, gjør akkurat som dere har sagt at dere skal; nemlig følger med og justerer krisetiltakene innrettet mot kulturfeltet ved behov. Mange får nå helt avgjørende hjelp. Likevel avslører vår dialog med medlemmer og andre aktører i kulturfeltet en rekke utfordringer knyttet til innrettingen og saksbehandlingen av både kompensasjons- og stimuleringsordningen.

Det synes å være en hovedutfordring at det er for lang avstand mellom hva kulturministeren formidler på sine pressekonferanser og i pressen for øvrig, og hva som kommuniseres og praktiseres av Kulturrådet. Det tar rett og slett for lang tid fra kulturministeren lanserer justeringene til Kulturrådet sier det samme som ham og faktisk får ut midlene.

Vi har full forståelse for at de ansatte i Kulturrådet jobber så raskt de kan og kun forholder seg til de instruksene og rammene de får fra Kulturdepartementet. Like fullt bidrar avstanden mellom budskapene til at frustrasjonen i feltet øker, og da særlig blant aktører som desperat venter på midler som er ment å berge bedriften fra konkurs eller som er avgjørende for en nært forestående konsert, forestilling eller turné.

Det er knyttet stor usikkerhet til utfallet av de to ordningene. Dersom ordningene i praksis innrettes slik at utfallet for arrangørene som må avlyse arrangementer samsvarer uavhengig av om man har fått tilslag gjennom stimuleringsordningen eller om man er henvist til kompensasjonsordningen. Dette ville gitt forutsigbarhet og trygghet til arrangørene og bidratt til senke forvirringen og usikkerheten betydelig.

Her er noen konkrete problemstillinger som preger ordskiftet nå:

1. Det er behov for mer forutsigbarhet og en helt tydelig «oppskrift» for hvordan de arrangørene i Oslo som nå får avslag på sine søknader på stimuleringsordningen skal komme seg over på kompensasjonsordningen.
   Vi registrerer at statsråden har sagt at disse arrangørene både vil få kompensert 50 prosent av tapet av billettinntekter og få dekket merutgiftene de har ved avlysningen/utsettelsen. Men når forskriften foreløpig ikke foreligger og ordningen foreløpig ikke er søkbar er dette krevende for aktørene å forholde seg til.Det er også flere ubesvarte spørsmål her: 

• Hvilke kostnader er omfattet av begrepet merkostnader ved avlysning? Det er behov for en klargjøring av om dette tilsvarer det som omtales som uunngåelige kostnader ved avlysning i stimuleringsordningen. Slik vi har forstått KUD tilsvarer merkostnader ved avlysning i kompensasjonsordningen det som omtales som uunngåelig kostnader ved avlysning i stimuleringsordningen. Dersom dette medfører riktighet bør det formidles tydelig gjennom Kulturrådets veileder. Det kan det med fordel benyttes det samme begrepet i begge forskriftene.
• Hvilken kapasitet skal legges til grunn i en søknad til kompensasjonsordningen? Skal arrangørene søke kompensasjonsordningen ut fra det samme antall billetter som lå til grunn for søknaden til stimuleringsordningen? Skal man søke iht normalkapsitet?
• Skal underleverandører ved overgang til kompensasjonsordningen søke på egen hånd? Eller videreføres forventningen fra stimuleringsordningen om at arrangør gjør opp som ved normal gjennomføring av aktivitet?

2. Det er behov for tydelige tilbakemeldinger på hvordan de som har fått bevilget midler på stimuleringsordningen basert på planer for inntil 200 publikummere, men som nå er rammet av kravet om fastmonterte seter og dermed må nedskalere til 50 publikummere skal forholde seg.

• Vi registrerer at statsråden gjentatte ganger har uttalt til pressen at ordningen skal ta høyde for dette, men Kulturrådet gir foreløpig ikke svar på hvordan dette skal skje. Tvert imot, har flere av våre medlemmer fått til svar fra Kulturrådet om at de ikke vil bli kompensert for billettinntektstapet.
• Arrangører som må endre på søknaden sin som følge av kravet om fastmonterte seter, eller andre lokale restriksjoner (som i Bergen), opplever å få beskjed om å trekke søknaden sin og sende den inn på nytt, og i praksis havne bakerst i søknadskøen. Disse settes i en dårligere situasjon, på grunn av omstendigheter de selv ikke kan rå over.
• Det har generelt vært uttrykt stor misnøye knyttet til at søknadene til stimuleringsordningen innledningsvis ikke ble behandlet kronologisk.

3. Vi ser også behov for å knytte en kommentar til klubbmusikk som kunstnerisk uttrykk.
   Vi erfarer at enkelte aktører som driver med klubbmusikk får avslag på både kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen med bakgrunn i at musikken ikke regnes som et kulturuttrykk, og at klubbkvelder ikke regnes som et kulturarrangement.Det mener vi er bemerkelsesverdig, all den tid klubbmusikk for lengst er akseptert som et kunstnerisk uttrykk. Kulturdepartementet selv definerte allerede i år 2000 at dj’er som avspiller kortere uttdrag fra en rekke plater og setter dem sammen på en personlig måte går inn under kultur-/konsertbegrepet. Skatteetaten har også presisert at klubbkvelder faller inn under konsertbegrepet og videre inn under kulturunntaket for merverdiavgift. Det synes også noe vilkårlig at noen profilerte klubbaktører har fått innvilget støtte på ordningene, mens andre har fått avslag. Vi ber derfor om at Kulturrådet ser på disse søknadene en gang til.

Vi stiller gjerne til utdypende dialog om disse problemstillingene hvis ønskelig.

Med hilsen,

Rhiannon Edwards
leder for kultur og opplevelser i Hovedorganisasjonen Virke

Hans Ole Rian
forbundsleder i Creo

Tone Østerdal,
daglig leder i Norske Konsertarrangører

Foto: Ihne Pedersen